Godt med potetgull innafor.....

Jeg skjønner ikke hvorfor hver kveld plutselig har blitt til en fest?Det er tydeligvis helt innafor å spise potetgull hver kveld, drikke ett glass rødvin og røyke mentol sigaretter. Hvem som har gitt klarsignal til dette gilde vites ikke, og jeg kan ikke huske å ha signert under på noe som tilsier at det er greit heller.
For det er absolutt ikke greit!!!.
Sist jeg brukte bunaden fikk jeg rett og slett ikke puste. Måtte lirke ut innleggene i BH`en for å i det hele tatt få igjen livet. Dette er to uker siden og jeg tok rett og slett ikke hintet!

De siste ukene har vært hektiske. Dog har jeg klart å slenge meg ned i sofaen og jeg vet akkurat når dette gildet begynte.
Det begynte da farmen begynte. Farmen sendes tre ganger i uken det.
Favoritt serien Grey`s anatomi min har begynt igjen også, og når helgen er obligatorisk ja, da er det ikke mange dagene igjen å ta av.
Jeg kan lett oppsummere uken på denne måten:

Søndag/Farmen (Den er innafor, er jo fortsatt helg)
Mandag/Farmen(Mandag, min beste dag i uken, så er fortsatt innafor)
Tirsdag/Greys anatomi  (Min favoritt serie, så er fortsatt innafor)
Onsdag/Farmen ( Absolutt ikke innafor)
Torsdag/ Tv`en står sjeldent på men det er jo alltid noe igjen i skapet (Absolutt ikke innafor)
Fredag: Denne dagen er obligatorisk
Lørdag: I hvarfall obligatorisk
Også er det søndag igjen?????????.

Ser du, det her er ikke innafor og jula har ikke begynt enda en gang...

 

Jeg bidrar til å minske kjerring statistikken

Ja ja, da kom dagen jeg har ventet på. Den første vinterdagen hvor snøen laver ned.

Den første vinterdagen hvor mange kommer på at de er alt for sent ute med å skifte til vinterdekk. Den første dagen hvor det alltid er kaos på veiene. Det er den første vinterdagen hvor jeg tar BUSSEN til jobb. I gamledager var jeg ikke redd for noe, nå er jeg redd for alt. Og det jeg er mest redd for er å kjøre på glatta. Jeg er redd når jeg kjører selv, og jeg er redd når jeg sitter på. Jeg hater det og derfor parkerer jeg bilen min om vinteren og kjører buss. Ferdig snakka!!

Det er ikke så slitsomt da. I stedet for å gå til bilen og måke snø, eller skrape is går jeg ut døra og rett over veien til bussholdeplassen.

En av mine søte kollegaer sa så fint rundt kaffemaskinene i dag: Ja, ja det er nå alle kjerring kjørerne kommer frem. Det er så vidt de tør å trykke på pedalen. (Det ble selvfølgelig sagt med glimt i øyet, selv om han garantert hadde ligget bak en bil i 20 km hele veien til jobb.)

Jeg kjente meg fint igjen for jeg har null problem med å lage kø i Øvregate hvor fartsgrensen er 30 og gata er full av fartsdumper….. og det er akkurat derfor kjerringa setter seg på bussen......

En smak av Danmark

Vi nordmenn blir aldri lei Danmark. Vår familie blir aldri lei Danmark. Det er noe med det behagelige livet over Kattegat som gjør noe med oss. Naturen, mat, det gode liv, hus og interiør er noe som trigger oss. Mamma har akkurat vært på venninne tur til en by som heter Ribe. Som alltid har hun med en gave hjem til oss. Denne gangen fikk jeg ett nydelig serverings sett laget i tre. Favoritt pålegget var også med så neste uke blir en smak av Danmark hjemme hos oss.

#mom

Legger ved noen bilder fra tidligere turer også

Fredag, vikinger og ikke snakk høyt.....

Altså! Jeg har fått en utrolig dårlig uvane og jeg aner ikke hvorfor jeg har begynt med det.

Saken er at jeg snakker med meg selv, og jeg må ta meg i det når jeg er ute blant folk.

Her om dagen stod jeg i matbutikken med hode inn i yoghurt hylla da damen bak meg sa: jeg syntes du skal ta den med skogsbær jeg.

Da hadde jeg stått og «tenkt» nok så lenge. Skal jeg ta den med blåbær tro, nei kjedelig, jeg tar jordbær, nei enda kjedeligere........ og slik holdt jeg på lenge.

I min lille verden stod jeg der og sa det inni meg, men jeg stod og snakket høyt!!!

Damen var sikkert super lei av å stå bak meg å vente så hun var mer en velvillig til å hjelpe meg med mitt lille dilemma. Jeg røsket til meg skogsbær yoghurten sa takk og gikk.

Skulle fylle bensin her om dagen og det irriterer meg stort at jeg får spørsmål om kjøp av spyle-væske før jeg kan fylle bensin. Hylte ganske høyt til den skjermen: jammen i svarte fa#%&# da, hvis jeg trenger spyle-væske går jeg inn og kjøper det! Kjente to øyne himle på andre siden av pumpa! Skjønner du??

Eller da jeg stod å ventet på lapp i parkeringsautomaten: herregud hvor lang tid skal du bruke da på å spytte ut en liten hvit lapp? Snur meg og ser et flir på damen bak! Kjenner at denne uvanen bør jeg slutte med relativt kjapt før noen blir fristet til å sette en diagnose på meg.

I kveld er det endelig klart for sesong 2 av Vikingane. Jeg bare digget sesong 1 og har gledet meg lenge til sesong 2. For en humor, og skuespillerne er bare helt rå! Kåre Conradi, Jon Øigarden og Silje Torp gjør noen figurer som bare er helt fantastiske. Gleder meg stort ja.

God helg )

Allehelgensdag

Jeg liker Halloween men ikke bare på grunn av godteri og kostymer. Trolla mine digger Halloween og i år syntes jeg datteren min var helt rå akkurat som sønnen min for ett par år siden.

Jeg liker Halloween for det dagen faktisk betyr.

All Hallows Day eller allehelgensdag er en minnedag for avdøde slektninger og venner. Det markeres med lys, blomster og ettertanke på kirkegårdene i flere land. Jeg liker å gå på kirkegården denne kvelden og tenne lys. Det er noe magisk og fint over det.

God Halloween til alle )

Ble ikke`no gitt!!!!

Da vi fikk ei tispe i hus tenkte jeg i mitt stille sinn at vi kanskje kunne få valper på henne en dag. Jeg elsker valper og det å kunne bli med på en valpefødsel hadde vært stort.
Vi slapp å vente så veldig lenge før Linus var på!!
Det er bare og sovne i tre minutter på sofaen under løpetid det så ordner det seg ganske så fint.
Vi tok med Nora ganske raskt til dyrlegen etter min lille powenapp på sofaen. Vi  hadde jo ikke planlagt valper på henne sånn med en gang. Ved ultralyd kunne dyrlegen skimte fire valper, men lykken ble kortvarig.
Dyrlegen fortalte videre at han syntes Nora var for liten til å få valper generelt.
Han sa at det var lite trolig at hun kunne føde normalt og at hun måtte ha keisersnitt. Hvis fødselen startet på natten og det ble akutt kunne prisen fort overstige 35 000,-. Forsikringen dekker ikke slike kostnader.
Okey!!! Valget var ikke så veldig vanskelig! Det ble ikke valper den gangen, og det kommer ikke til å bli valper i fremtiden heller.

#mormorhjertet
 

Sjekk ut de små nøstene her`a


 

I tradisjonens tro!!

Har du noen gang tenkt at det er helt innafor å sette på vekkeklokka  en lørdag morgen for å reise på pub?
Det har jeg:

Det er lørdag morgen og vekkeklokka ringer. Altså, den ringer på en lørdag morgen??
Kjenner jeg blir småirritert over alarmen. Famler i mørket, slår den av, snur meg for å sove igjen. Lukker øynene, tenker at det er lørdag, tenker at jeg vil sove, tenker at dette kommer til å bli en fin dag, må bare sove litt til først.
Men plutselig begynner hjernen å fungere!! Pling, pling!!! Himler litt med øynene over meg selv, tenker at jeg er helt håpløs som kan glemme en slik en dag. Det er pub dag i dag!!! I tradisjonens tro! Det er i dag vi skal stå i kø en time før puben åpner, det er i dag vi skal hive oss over det første bordet, det er i dag vi skal ha en kald pils til frokost. Det er i dag jeg skal digge AC/DC å tenke at livet er topp.
Det har automatisk blitt en tradisjon på lik linje som ribba på julaften, Brekkeparken på 17. mai eller å få gave på bursdagen.
Ja, denne lørdagen kan fort bli like flott som julaften, 17. mai og bursdag på en gang den?

 Skål og god frokost !!

S.A.D – Har du hilst på den du også ?

Det begynner klokka to hver eneste ettermiddag. Jeg er helt i koma, totalt ferdig. Hadde jeg lukket øynene ville jeg sovnet før panna hadde truffet tastaturet umiddelbart.

Egentlig starter det tidligere, for jeg kommer meg ikke opp av senga om morgenen heller. Både sønnen min og jeg går rundt som to zombier. Vi bare tusler rundt i mørket og skuler på hverandre.

Etter hvert har jeg skjønt at det ikke bare gjelder meg for treffer flere trøtte folk rundt kaffemaskinen på jobb på morgenkvisten også. Det er ikke mye som blir sagt, men vi forstår hverandre så godt.

Hovedoversikten til TV2 i går lød så her: Har høsten tatt fra deg både søvn og energi? Prøv søvnlegens råd.

Altså! Det eksisterer en egen søvnlege og denne zombi tilstanden har til og med en diagnose.

S.A.D – seasonal affective disorder.

Jeg likte denne søvnlegen umiddelbart for han gikk god for en powernapp på ettermiddagen og at man ikke behøver å legge seg så alt for tidlig på kvelden heller.

Jeg omdøpte fort diagnosen om til min egen lille interne greie. S.A.D – Så Absolutt Drittrøtt

Gjør jeg egentlig det??

Hvorfor har Rema 1000 på Falkum flyttet? De har flyttet 100 meter ned i gata. Flotte nye lokaler med garantert bedre utvalg og flere kasser. Men jeg kjenner at jeg ikke akkurat er super happy. Hvorfor måtte de flytte? Hvorfor kan de ikke bare være der de er så jeg kan handle på bakeren og Europris samtidig. Behøvde bare å gå ut av bilen en gang, nå må jeg gå ut to ganger!!!
Først til den nye Rema 1000, så bort til bakeren og Europris etterpå for kjøp av kubbelys og ferskt brød. Hvorfor kan ikke bare ting være som de er, hvorfor må det endringer til hele tiden? Eller er det bare jeg som begynner å bli et gammelt, lat og fungerer som et dovent vanedyr.

Bussen! Hvorfor går ikke bussen ned Blåbærlia lenger. Hvorfor må jeg sitte ut hele Øvregate, via Nylende og forbi Lietorget når jeg bare skal ned Blåbærlia og straka vegen til byen?

Hvorfor blir jeg ikke tynnere av å bare drikke vann og salatblader på to dager. Jeg gjord det før!!
Hvorfor bare eser jeg ut når jeg bare vil være tynn!!

Hvorfor klarer jeg ikke å ta meg en fest en fredag kveld lenger for så å sprette opp lørdag morgen uten hodepine og fosterstilling. Jeg klarte det jo før!!

Hvorfor kan jeg ikke gå i skapet å hente en snusboks selv i butikken? Hvorfor må kassa damen slå den inn på sin kasse, forså å alltid få feil snus i automaten. Hvorfor må jeg lage kø hver gang damen må låse opp selve skapet for å gi meg den snusen jeg egentlig skal ha.

Hvorfor kan jeg ikke bare ringe legen min for å få en resept eller legetime. Hvorfor må jeg logge meg inn på en sky hvor jeg bestandig har glemt passordet?

Hvorfor blir arbeidsplassen min flyttet til Tønsberg, når det er i Skien jeg bor og vil jobbe.

Det er ikke meningen å være negativ her altså. Absolutt ikke! Jeg blir bare litt forvirret over hvorfor ting må endres hele tiden og jeg lurer faktisk på om det blir så mye bedre? Jeg skjønner jo at ting forandres med tiden. Det er bare å spørre en besteforeldre om det. Vi lever i et samfunn som er i konstant i endring, det er bare hodet og vanene mine som ikke helt klarer å henge med.
Men jeg skal se positivt på det jeg, ja absolutt. Jeg skal fortsatt handle på Rema 1000 Falkum for så å kjøre bort til bakeren. Jeg skal sitte på bussen 20 minutter lenger og snuse feil snus. Jeg skal spise mine salatblader å late som jeg er tynn samtidig som jeg venter på nytt passord til skya for en resept.
Jeg skal gå med hevet hode og si til meg selv: Jeg bare ELSKER endringer.... jeg bare gjør det!!!! Eller gjør jeg egentlig det?

At jeg aldri lærer....??!!

Grått hår!!! Det er bare slik det har blitt. Grått stridt hår med et stort behov for å se dagens lys. Det får være greit det, bare farger det jeg, hver tredje uke.
Til søndag skal jeg i dåp og jeg forsøker derfor å vente i det lengste mot helga med å farge håret.
Det er et mareritt og skillen går alle veie i et desperat forsøk på å skjule det verste.
Står i dusjen og i det jeg skal ta sjampoflasken tar jeg til meg en annen flaske. En sjampo jeg vet jeg bør holde meg langt unna. En blå-sjampo som har gitt datteren min snørr og tårer. Den gir en blåfarge bare en punker vil misunnet, den gir en blåfarge du ALDRI får vekk med det første.
Hem!! Hva om jeg bruker litt av denne på de grå hårene? Bare litt sånn i hårfestet. Hadde jo vært artig med litt blått i stedet for grått. Er jo bare for ett par dager til jeg skal farge det. Jaggu, det tror jeg rett og slett var lurt. Tok litt sjampo i hånda og allerede da burde jeg hørt på den indre stemmen, ikke gjør dette her Lene, bare ikke gjør det. Men selvfølgelig, jeg gjorde det.
Smurte blåfargen godt inn i hendene før jeg gnei det skikkelig godt inn i hodebunnen. Kikket ned på hendene og tenkte, pokker!!! Tok såpe i hendene og vasket meg godt før jeg tenkte igjen, pokker!!
Hendene hadde fått en fin blåfarge og jeg ble skikkelig spent på hvordan jeg egentlig så ut i panna så måtte ta meg en tur ut av dusjen for å se meg i speilet. Pannen var mørkeblå, med blå striper som rant nedover kinnet. Nei men i alle dager! Inn i dusjen og vasket meg hundre ganger. Kom meg ut, og det tok lang tid før jeg i det hele orket å se meg i speilet. Ansiktet var overaskende nok helt fint, håret også. Like grått som før. Men hendene der imot, de var bare blå. Jeg så ut som en SMURF!!! Jeg har aldri sett en smurf i bunad før, og jeg har aldri hatt et behov for å se det heller, men nå kunne det faktisk bli en realitet. Løsningen ble neglelakk-fjerner, nesten alt forsvant og rød neglelakk reddet resten.
Jøss, det var nære på. At jeg aldri lærer??

#Hør alltid på magefølelsen

Hvilken fantastisk blåfarge det ble som bare blandet seg godt inn i sliten neglelakk......

Til deg som kommer etter

Jeg kan godt begynne dette innlegget med at jeg ikke er politisk engasjert, men som en samfunnsborger må man engasjere seg i visse saker. For det gjelder deg, det gjelder meg og ikke minst generasjonen som kommer etter oss.
Denne saken er vanskelig. Vanskelig fordi det er enkelt å forstå at det er mange som utnytter systemet. Det er mange som ikke ønsker å jobbe, det er mange som ønsker å heve sin trygd og det er mange som ikke ønsker eller gidder å engasjere seg i det norske samfunnet. Men det er jaggu mange som gjør det også. Det er mange som jobber og som har ett mål i livet som å komme tilbake til hjemlandet sitt og hjemmet de reiste ifra.
Det øyner liten tvil om at mange inkludert meg selv er redd for IS, for frykten de skaper, for uskyldige mennesker de dreper, for våre kjære feriemål som blir utrygge. Vi kommer aldri til å bli trygge på IS, de kommer aldri til å bli trygge på oss. Kampen vil fortsette og fordømmelsene vil alltid være tilstede. Vi skal kunne være trygge når vi reiser på konsert eller går alene hjem fra byen. Vi skal få kunne gå i fred uten å bli overfalt på noe som helst måte.
Jeg skriver dette fordi det er viktig for meg at dere skal forstå at jeg heier ikke på dette i det hele tatt, jeg heier ikke på at landet vårt skal fylles med terrorister og andre snyltere, men jeg heier heller ikke på Sylvi Listhaug.
En enkel skjel som meg skjønner at hun er med på skape store gap mellom de forskjellige grupperingene og ikke minst økt rasisme. En enkel skjel som meg skjønner at denne kristne damen ikke har et snev av empati og sympati for andre mennesker. Verken om du er utlendinger eller kanskje homofil. Hun lever etter svært gamle kristne verdier som ikke hører hjemme noe sted i 2017. Hun heier på Visjon Norge. En bedrift som lurer penger av folk som tror at om bare de gir alt de har kommer de til himmelen.
Tilhengerne hennes er hundre pluss. Aldrene kvinner og menn som sitter i sofaen og kommenterer innlegg på facebook så tastaturet blir glovarmt.  Menn og kvinner som spytter ut eder og galle over våre nye landsmenn. Menn og kvinner som snart sitter på gamlehjem med ett innsnevret syn på hvordan det er å være flykning. Menn og kvinner som kanskje selv har opplevd krigen i Norge, og som glemmer at de selv har vært flyktninger. Menn og kvinner som har oppført seg som bavianer på fylla i syden og som glemmer at de kanskje ikke har oppført seg på samme måte som vi ønsker at våre nye landsmenn skal oppføre seg her. Menn og kvinner som har barn og barnebarn og det er her jeg skal frem til mitt poeng.

For
17.oktober 2017 har Dagbladet en reportasje om ungdom og kampen mot rasisme og fremmedfrykt.
Et ungdomsbarometer som Fafo har utarbeidet i samarbeid med fagorganisasjonene.
Der svarer 71 % av ungdommene at de i stor grad er enige i at de er opptatt av å bekjempe rasisme og fremmedfrykt. 13% er enige om å begrense innvandringen til Norge.
Hvis ikke det viser noe om ungdommens verdigrunnlag og holdninger til samfunnet så vet ikke jeg.
Dette er ungdommer som går på skole med mennesker fra forskjellige religioner. Det er ungdommer som har utlendinger som bestevenner. Det ungdommer som driver idrett sammen med mennesker fra andre kulturer.
Ungdommene er ikke redde. De ønsker å løse problemene på helt andre måter enn å gjemme seg bak et tastatur eller å spre fremmedfrykt som en minister. De ser på problematikken med helt andre øyne. Svaret til Listhaug sjokkerer meg ikke ett snev. For hun mener nemlig at ungdommen har misforstått spørsmålene og oppgaven, mens forskeren i Fafo mener at det er Listhaug som tolker undersøkelsen feil. Ja, jeg mener hun tolker realiteten helt feil. Ungdommen er ikke redde, de er ikke rasistiske og jeg er så glad for at dette er generasjonen som skal ta over etter oss.

Jøss, så glad jeg er!!!

Du kan lese om det her : https://www.dagbladet.no/nyheter/rapport-kampen-mot-rasisme-og-fremmedfrykt-opptar-ungdom-mest/68792589

En tusen takk til akkurat deg!!!!

Livet er oppturer og nedturer. Vi er vel skrudd sammen slik at vi skal takle begge tilstandene.
Det å kjenne på hele registeret gjør oss til bedre mennesker. Man må kjenne litt på lettveggen, man må gå noen runder for å kanskje komme dit man ønsker.
Det tar tid å bli kjent med seg selv, det tar tid å bli kjent med andre.
Man må være ydmyk for livet, for hverandre og for situasjonen man akkurat står i. Det fineste av alt er at ting ordner seg til slutt for de fleste av oss.  De siste ti årene har livet mitt handlet mye om savn, sorg og redsel. Redsel for å miste og savnet etter mennesker du for alltid har sagt farvel til, sorgen og tomheten i ettertid. Vi mangler syv stykker rundt middagsbordet, men på ett eller annet tidspunkt må man gi slipp på sorgen. Livet går videre med hjertet fylt av gode minner. Det siste året har det skjedd mye positivt i vår lille familie. Det har vært bryllup, vi har hatt to flotte konfirmanter, vi har fått en ny liten baby gutt i familien og mennesker jeg er glad i har funnet nye mennesker å være glad i og som jeg igjen har blitt glad i. Hjemmesituasjonen har også endret seg stort det siste året. Min datter stortrives i Oslo og sønnen blomstrer som aldri før. Det er ro og harmoni i heimen og jeg kjenner virkelig på det å bli voksen. Jeg har nesten bare meg selv å ta hensyn til. Minsten også selvfølgelig, men min oppgave som småbarns mor er opphørt. De trenger meg ikke på samme måte som de gjorde tidligere. Jeg har oppdratt to fantastiske barn til å bli selvstendige individer, noe som gjør meg til en stolt mamma. Bloggen ble overaskende nok min hobby i voksen alder. Det hadde jeg aldri trodd. Jeg som ikke leser blogger en gang. Men responsen har vært overveldende og innleggene mine er lest nesten 20 000 ganger. Jeg har lært så inderlig at jeg ikke er alene om tankene mine. Fritiden min har gått til å ta bilder og skrivet tekst. Jeg har våknet om natta og tatt frem notatblokka, jeg har utfordret meg selv. Jeg har endevendt kjøkken og stue for de riktige bildene. Jeg har ledd, jeg har grått og tilbakemeldingene har vært helt fantastiske. Mennesker jeg ikke kjenner har takket for åpenheten rundt forskjellige temaer, jeg har fått klemmer og smiletegn. Målet mitt var å holde på ett år men livet blir til mens man går. Jeg har blitt den ene delen av et par, det blir naturlig å ikke ha fokus på bloggen lenger. Jeg kommer nok ikke til å gi meg helt, men akkurat nå går livet videre og da ikke alene. Jeg vet at du som leser forstår for livet er nå!

Legger ved litt nye og gamle bilder fra de siste åtte månedene som har vært. For en fin tid det har vært, tusen takk for at dere har lest og delt.

Processed with VSCO with a5 preset

 

Litt om helse og rødvin

Da var tiden inne for årets helsedag på jobb. Den eneste dagen i året du ikke finner navnet mitt på alle påmeldingslistene. Du finner meg på EN liste, og det er lunsj. Nydelig høstsuppe, med foccatcia, urtesmør og kake til dessert.

I år som i fjor følte jeg meg litt mer deltagende. Og det var i fjor jeg hadde mitt aller første møte med boddy-skanneren. En skanner som bare knuser følelsen av at dette går veien. Den gir deg ikke akkurat en klapp på skuldra og sier bra Jensen, tommel opp.

Er du atletisk spurte helse-damen! Sendte spørsmålstegn øyne tilbake! Ja, trener du mer enn ti timer i uken? ÆÆÆÆÆ!! Nop!! Egentlig følte jeg at jeg løy litt med tanke på en artikkel jeg kom over.

Hadde jeg tenkt meg litt om kunne jeg like gjerne tatt kopi av arket maskinen spyttet ut i fjor. Vekt, fysisk alder, muskelmasse og fettmasse lyser i rødt!!! Jeg ligger så høyt over de verdiene at jeg er sikker på at den maskinen nesten gjør det med vilje. Den skjønner at det er meg, den er laget for å irritere!!!

Men blodtrykket var fint, ja faktisk helt normalt. Litt lavt, men ingen varsellampe. Ble jeg overrasket over min egen hvilepuls? Egentlig ikke.

Kolesterol! Helt perfekt. Fantastisk!! Ikke visste jeg at salatbladene jeg spiste i fjor fortsatt satt i systemet. Det føles nemlig ikke sånn!!

Satt og pratet litt med vår unge IT gutt etter seansen og han fortalte at han ikke hadde vært på skanneren. Vi ble enig om at det strengt tatt ikke var nødvendig heller. Han er 19 og uansett om hans fysiske alder hadde blitt 25 eller 30 kan han leve godt med det. Det er verre med meg som ifølge min fysiske alder snart kan ta ut pensjon. Videre fortalte jeg IT gutten at jeg gledet meg til å komme hjem til ett glass rødvin for å fordøye dagen.

Vet du hvem du minner meg om spurte han? Nei!

Jo, hun mørke i tv serien Couger- town. Du vet, de drikker mye rødvin der også vet du? IT gutten har skjønt det for akkurat den kan jeg leve godt med.

En smak av sommer og vinter på en og samme dag.

I alle dager! Vi snakker første uka i oktober her og jeg var absolutt ikke forberedt på å skrape is.
Jeg liker ikke å skrape is. Hvem gjør det egentlig? De som har garasje kanskje?
Jeg var selvfølgelig allerede alt for sent ute da jeg løp ut. Var stresset, merket ikke kulden som slo i mot ei heller isen på ruta da jeg satte meg i bilen.
What!!? Begynner jeg å bli så gammel at jeg jaggu ikke ser ut av ruta engang? Svarte det er is, og hvor er skrapa som jeg brukte i fjor.
Den fant jeg i side-lommen i døra. Under sommerens is og pølse papir. Det var bare å sette i gang med å skrape is, og som du ser av klokka hadde jeg ikke så utrolig god tid. Jeg begynner klokken åtte!!
Men, da jeg kom på jobb og fikk satt meg ned kom en av mine fine kollegaer. Du! Jeg plukket disse til dere i går kveld. Det er så hyggelig å gå forbi her, dere er alltid så blide. Dere fortjener disse. Det er siste rest fra sommeren dette her.
All is på ruta ble glemt og dagen ble mye hyggeligere en hvordan den startet.

Vi snakker høst og løksuppe.....

Løksuppe er alltid en slager hos oss, både for store og små.
Dette er min egen variant, og siden jeg ikke har dype tallerkener til gratinering blir det revet ost på toppen som raskt smelter ned i varm suppe.
Den serveres selvfølgelig med foccatcia :-)

4 løk
5-6 dl vann
1 buljong-terning
2 bokser med tomater (opphakket)
smør til steking
salt
pepper
hvitløk og chili om du vill, oregano eller andre krydder

Skjær løken i tynne strimler og stek de blanke i smør. Hell vann og buljong oppi.
Når det koker, ha oppi boksene med hakket tomat og krydder som du selv ønskes.
Kokes minst i 20 minutter, men kan gjerne kokes lenger.
 

Hei du din dri#% unge....!!!

I hagen har jeg et eple tre. Et stort flott tre som ruver høyt over bakken med epler som fyller eplekaken om høsten.
Akkurat på høsten er jeg ikke så glad i det treet egentlig, det er mye jobb å få eplene bort (hvis jeg gidder) og jeg har blitt enda mindre glad i det nå som frukten begynner å falle på bakken.
Hvorfor? Jo! Det skal jeg fortelle deg.
For noen helger siden stod meg og min venninne i kø. To damer i alder 40 + med sparkel og hold-in. Jeg vet ikke akkurat hvorfor vi kom i prat med guttungen bak oss men stemningen var god og praten gikk lett.
Da det vår tur i køen og vi skulle gå avslutter guttungen med å si: « Dere må huske på det damer, at all nedfallsfrukt er også god frukt??.
Altså!!! Om det var ment som et kompliment vites ikke, men det ble absolutt ikke mottatt som et kompliment.

#lurer på om jeg skal skjære ned hele epletreet.

Mens vi venter...,,,

Tre hele dager uten å oppdatere bloggen er ikke hverdagskost og jeg får faktisk litt dårlig samvittighet. Ikke fordi jeg tror dere savner meg så veldig, men målet er jo å skrive hver dag. Det er viktig å nå målene sine!!!!

De siste dagene er tilbrakt på sofaen med lommetørkle og nesespray. Hjernen er fylt med snørr og det er få hjerneceller som fungerer. Men jeg kommer sterkere tilbake!!!! Og mens vi venter...... riktig god helg til alle.

#dramaqueen is not fakeing.

Alzheimer light???

For det første begynner jeg å bli forkjøla og for det andre passer det så utrolig dårlig. Paracet og vitaminer går som femretters og i går kveld lå jeg halvvei i koma på sofaen og var gretten.

Det passer jo aldri å bli syk og akkurat nå er det så mye hyggelig å se frem til og helst da ikke med hue fullt av snørr!!!!

Jeg var innom kjøkkenet fra sofaen til senga, ga kjøteren litt mat i form av leverpostei. Tenkte i farta at jeg plasserte skåla litt dumt til før jeg stupte i seng. Kom på at jeg hadde glemt noe på kjøkkenet. Opp igjen!!! Full fart mot kjøkkenet og BANG!!!!!! Tråkket rett i matfatet og skviiiiiiiste leverposteien godt mellom tærne. Jeg plantet beinet så godt nedi at skåla knakk i to. Altså!!! Hva gir du meg??? Snakker vi alzheimer light her......

Reisebrev fra Leiden

Det er alltid spennende å reise på tur og spesielt til steder man aldri har vært tidligere. Har aldri vært i Nederland og de fleste som reiser har nok Amsterdam som mål. Denne turen gikk til en liten by som heter Leiden. En halvtimes taxi tur sør for Amsterdam.

Byen har 120 000 innbyggere og er preget av gammel historie, Rembrandt, kanaler, uterestauranter, handlegater og veldig mange sykler. Byen kan beskrives som en mini utgave av Amsterdam.

Jeg leste en artikkel om Leiden før vi reiste. Artikkelen begynte slik: Du trenger ikke bli overkjørt av tresko og tulipaner selv om du er i Nederland……

......men det du faktisk kan bli påkjørt av en sykkel. Bykjernen var stengt for biler og det var kun sykler og mopeder som gjaldt. Syklistene har forkjørsrett så greit å være obs!!

Leiden er en student by med 17 000 studenter som igjen gir byen en urban atmosfære i gammel forkledning med ett bakoverlent preg. Det er en rolig by hvor smaken av det gode liv er i fokus. Hver onsdag og lørdag er det marked langs Rhinen. Et yrende marked med blomster, lokale oster, klær og mange spennende artikler.

Høydepunktet på turen var en halvannen times tur med kanalbåt. En hyggelig guide geleidet oss gjennom smale kanaler men historie, grønne hager, lave broer og vi fikk samtidig ett innblikk i hvordan det er å bo i Leiden. Husbåtene lå tett og guiden kunne fortelle at dette var det dyreste boalternativet i byen. Plassene begynte å ta slutt langs kanalen og derav gikk også prisene opp. Under hele turen hadde vi dekket bord med lokale oster, snacks, spekemat og god drikke i glassene.

Været var også på vår side deler av helgen og 20 grader sol i september er ikke å forakte. Dette var noe også innbyggerne satt pris på. Både byen og kanalen yret av mennesker som nøt god sol, mat og god drikke.

Det ble en hyggelig tur til Nederland og Leiden. Selv om vi var 14 stykker på tur, bar turen aldri preg av stress eller mas, byen er ikke laget for det.Takk til sjefen som ordnet fin tur til oss, takk til Erica for god coaching og takk til gjengen som gjorde at byen strålte enda mer.

Leiden er absolutt en by jeg vil anbefale og jeg kommer gjerne på besøk igjen.

http://www.reisdit.no/06/leiden/

Krise!!!

Det er bare å gjøre det offisielt med en gang. Det er bare å innrømme det, få det frem i lyset, bøye meg med krum nakke å innse at jeg er totalt avhengig av mobilen min. Når mobilen er uten strøm og laderen har gått til dundas er det bare å lukke øynene å håpe at ingen oppdaterer de sosiale mediene før jeg er på nett igjen. Stopp verden noen timer please, Jensen er ikke på nett!!!!! Jeg skjønte jeg var avhengig da jeg fikk panikk over at mobilen ikke ladet, jeg skjønte det fordi jeg ikke fikk sove, jeg hadde ikke fått min dose med Facebook og Candy Crush. Jeg skjønte det fordi jeg måtte ned i resepsjonen kvart over seks på morgenen for å spørre om hotellet hadde lader til utlån, jeg skjønte det fordi jeg hoppet over frokosten for å sitte å se på mobilen lade til 100%. Jeg skjøte det fordi jeg rett og slett må skjerpe meg.........

Takk!

Jeg har vært så heldig å hatt besteforeldre rundt meg helt til voksen alder. Vi har skapt relasjoner som har vært unik og som jeg har satt stor pris på.
Farmor har bestandig vært min mentor. Hun har lært meg alt fra å gå på ski til å steke verdens beste kjøtt-kaker. I dag er det akkurat to år siden hun gikk bort.
Jeg syntes hun fortjener noen ord.
Da jeg var lite var det farmor som passet på meg
Å være hos farmor og farfar som liten, var min greie. Jeg kjenner lukten av huset enda, hvordan farmor ordnet til på det gamle kjøkkenet og hvor genuint opptatt hun var av å videreføre det hun lærte av sine foreldre på Ulefoss.
Etter skolen gikk jeg bestandig inn til farmor og farfar i nabohuset og de må ha vært verdens mest tålmodigste besteforeldre der jeg stod å øvde på fiolinen og hadde danseoppvisning i stua. Farfar lo og farmor ordnet mat.
Da jeg ble vokse var det min tur til å se etter farmor. Vi har trillet mange turer i rullestolen, vi har laget mat og kjørt mang en tur til Oddane Sand.  
Hver gang jeg reiste fra deg stod du i vinduet og vinket helt til du ikke så meg lenger. Du gjorde det også på gamle hjemmet, men da trillet du med meg helt ut og stod å vinket i døråpningen til jeg hadde kjørt. Vi vinker enda, ikke fra vinduet med fra stjernene.

Hvis du en dag er trist og lei, se opp på stjernehimmelen og tenk på meg.
Ser du en stjerner blinke, er det jeg som til deg vinker.

#Takk for alt du var for meg

10 kg håndbagasje

Hva er det med oss damer og pakking av koffert, eller hva er det med MEG og pakking av koffert? Jeg skal være borte i tre dager og er livredd for å ikke ha med meg nok klær og andre nødvendige ting. Har vært i tenkeboksen i flere dager nå og klesskapet er endevendt for klær. Som om jeg akkurat nå kommer til å bruke de klærne jeg ellers aldri bruker innerst i skapet. Men hva om det blir kaldt, eller hva om det blir varmt? For ikke å snakke om regn. Jeg må liksom være forberedt på flere senario, men det er jaggu ikke lett når man skal omgjøre en full garderobe ned til 10 kilo. Det tar noen dager før kabalen går opp. Alt i skapet vaskes og flere sko prøves før de utvalgte puttes i kofferten. Reise-produkter kjøpes. Tørrsjampo og hårspray. Alt måles i milliliter og pakkes inn i plastposer med zipp. Googler flyselskapet for sjekk av hårføner og rettetang i håndbagasjen. Lite info, må ringe mamma.

Etter flere dager med pakking og vasking er jeg nå endelig klar for tur. En bukse, to skjorter og en kjole har jeg pakket med ,noe jeg faktisk har brukte tre dager på. Men jeg kommer hjem til nyvasket garderobe da....

#må ikke glemme passet

Dumme dumme vekt!

Bilderesultat for baderomsvekt

 

Det er jo ingen hemmelighet at jeg var på slanker `n i seks måneder etter jul, og det er heller ingen hemmelighet at jeg ikke har vært på diett i sommer. Det meste av karbo har gått ned på høykant og jeg kunne ikke ha brydd meg mindre egentlig. (Altså, jeg er så god på å juge til meg selv)

Jeg ser på baderoms vekta som min venn og det er sjeldent jeg hopper på. Den står på badet og gliser mot meg. En morgen tenkte jeg at det var like greit å hoppe på å glise i retur.
Glise sånn, HA HA!! Jeg har ikke lagt på meg så mye da vet du din dumme vekt.

Men vet du! Jeg fikk sjokk!!! Gliset ble tørket av før jeg rakk å tenke noe som helst. Flere uker med måltider bare fòr gjennom hodet mitt og jeg tenkte bare: og fy fa#€%»
Vekta har aldri glist bredere og det tresifrede tallet som stod der gjorde meg fysisk kvalm. Hvordan kunne det være mulig? Gikk opp og ned på vekta men tallet var og ble det samme.
Redningen ble min sønn!! «Mamma det her er null stress, den vekta der er helt ute»
Hæææææ, ute??? Det er den ikke min kjære sønn!! Den har nye batterier og har fungert fint helt til nå!! Jeg dyttet han opp på vekta for å motbevise, men jaggu! Guttungen veide en elefant han også!!

Hva sa jeg? Den er helt ute!!

Og det var da jeg så den, den lille p`en som stod bak tallet. P hva pokker betyr en P. Jo, det betyr pound. Og plutselig så digget jeg pound. Omgjort i kilo var den dumme vekten plutselig min venn igjen.

Bø!!!!!

Skremte en kollega av meg her om dagen. Jeg gikk inn på det lille kjøkkenet vi har på jobb i normal hastighet og oppførsel. Hun hoppet til og sa: Jai!! Nå skvatt jeg altså!!!

Vi lo litt før hun spurte meg: Du skvetter kanskje ikke så lett du? Svar: Nei, jeg nei!! Skvetter sjeldent.

Da jeg gikk ut fra kjøkkenet igjen tenkte jeg: Jøss, nå jugde du skikkelig. Du skvetter jo du da, din geit!

Kan fint komme med noen eksempler også jeg:

I gangen har jeg en stumtjener. Av og til henger jakken slik at det ser ut som det står en person der. Jeg skvetter altså så til når jeg runder hjørnet og tror det står noen der. Kan skvette over samme jakka flere ganger om dagen.

Når jeg kjører bil for eksempel og det kommer en bil fra høyre. Først skvette alvorlig med et lite hyl, så bråbrems. Hadde jeg forkjørsrett???

Når jeg snubler skvetter jeg!

Når noen tuter skvetter jeg!

Når bikkja bjeffer om natta skvetter jeg!

Når jeg starter bilen på morgen og glemmer at jeg har digget så til de grader sangen de spilte på radioen på vei hjem fra jobb dagen før. Volumet står på maks og det bare smeller til i det jeg slår på tenninga.

Når jeg står i egne tanker på det lille kjøkkenet på jobb og det kommer noen. Slår ut med armene og skvetter til......

Av og til taler bildene for seg selv!

For når du står og venter på et tog som aldri kommer.....
Ja, da burde man kanskje skjønne av stillheten rundt deg at du mulig står på feil stasjon.

 

Det er forskjell på Notodden stasjon og Notodden nye stasjon

En dag er det min tur

Må innse at det å få flere barn er lite aktuelt. Både fordi jeg begynner å trekke på åra og fordi den energien som jeg hadde da jeg var 20 er borte.
Helt borte!!!
Jeg må bare innrømme at det er lite fristende å skulle løpe etter en ettåring, bli bleieskiftarbeider å ha våken netter igjen. Dessuten tror jeg rett og slett at mine to fordeler ikke hadde taklet det. Da måtte jeg eventuelt ha anskaffet meg en sånn «rulle» du åpnet sardinboksen med i gamle dager.

Bilderesultat for sardiner

Men, jeg er fryktelig glad i barn og tålmodigheten med å sitte på gulvet å leke og bygge Lego er langt bedre nå enn det den var for 15 år siden. Jeg har bedre tid, samt at jeg kan levere den lille skapningen i retur til sine foreldre når jeg blir lei.
En gang i fremtiden vil jeg nok bli bestemor og jeg har snakket med ett par nybakte bestemødre i det siste som forteller at du rett og slett blir litt tussete.
Jeg ble tussete da mine egne barn ble født og når dine egne barn får barn, ja da må man rett og slett bli dobbelt tussete da?

#kan nesten ikke vente

 

Morna, Lene!!!!

Mulig jeg er dum, men helt ærlig skjønner jeg ikke så mye! Blå, blå, borgerlig og rød/grønn regjering. Hvilket parti ønsker å samarbeide med hvem og hvorfor kommer ikke partiet med flest stemmer automatisk i lederstolen? Helt enkelt, hvorfor i pokker må det gjøres så innviklet for en enkel borger som meg.

Jeg har akkurat lært meg hvorfor det heter under og over sperregrensen. Hvis jeg har forstått det riktig må partiet ha et vis antall stemmer for å komme inn på stortinget. Da er de altså over sperregrensen. Men hvis de er under sperregrensen får de ikke plass i regjeringen da eller? Det sitter jo så mange folk i den salen der hele tiden. Hva som avgjør om H eller AP kommer i statsminister stolen avgjøres da av hvilke partier som kommer over sperregrensen. Men hvor mange partier det er snakk om anes ikke, og hvorfor de må forhandle med hverandre vites heller ikke. For ikke å snakke om opposisjon? Krf vil kreve opposisjon hvis de skal samarbeide med Høyre og hvis Høyre ønsker å samarbeide med FRK?? Er det rart jeg blir svett??

Men det jeg vet, er at polet faktisk har åpent på valgdagen og det er noe jeg absolutt har tenkt å nyte godt av. Så skål og godt valg!!!

#valg2017

Raclette

Hvis du digger smeltet ost, digger du absolutt denne. En stekeplate med små stekepanner under hvor du smelter osten. Raclette er egentlig en sveitsisk ost, men jeg har faktisk aldri smakt den dessverre. Vi bruker Norwegia eller ridder ost. På stekeplaten kan du steke hva som helst av kjøtt og grønnsaker. Enkelt, godt og veldig hyggelig en lørdagskveld.

Nye eBay kjøp

På tide å ta en runde med mine siste kjøp på eBay igjen kjenner jeg.

Skulle egentlig ha en fake tatoo. Morsomt å ha hvis jeg virkelig ville ta det helt ut en lørdagskveld. Det jeg fikk var et klistremerke med mønster til en tatovering. Blekke måtte jeg tydeligvis stå for selv.

På fb siden til eBay var det mange som anbefalte denne. SOS for flisete negler. Skulle gjøre neglene sterke og den inneholdt diamanter!!! Lakken funka den, helt til jeg leste det med liten skrift: må ikke brukes over lengre tid da neglene kan etse. UPS!!!

Et stort klistremerke på innsiden av en dør hadde vært kult. Glemte å se på størrelsen så klistremerket som kom i posten var like stort som en røykpakke. Dekte ikke akkurat hele døra.

Sist men ikke minst, vidunder BH en som alle bare måtte ha. Løftet og pusher både her og der. Passet akkurat, men den løfter så at halsen blir en del av puppa. Avstanden mellom magen og pupp blir relativt lang.

Mamma's hage

Plutselig var bare høsten her, men det er ikke mange ukene siden mamma var på ferie og jeg passet hagen. Mamma har grønne fingre og glad i detaljer, det er derfor alltid hyggelig å kunne rusle i hagen hennes. Jeg har overtatt oppgaven etter mormor og bestefar. Da de passet hagen og blomster hadde de alltid med en kanne kaffe og kunne sitte der i timesvis.

Hos mamma er porten alltid åpen:

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
hits