hits

Frkfoccatcia har fått ny side!

Følg meg gjerne videre på www.hunover40.blogg.no

Vi sees!!!

Jeg har bestemt meg!

Helt siden i sommer har jeg gått og grublet litt på dette her.
Jeg har jo blitt så glad i bloggen og alle som følger med, men ett eller annet sted på veien så ramlet jeg litt av. Jeg tenker på bloggen hver eneste dag og jeg har så mye mer på hjertet.
Frkfoccatcia startet for at familie og venner lett kunne finne frem til foccatcia oppskriften min.
Lite visste jeg at det var lagret så mye annet i sjela mi også.
Gud, som jeg har kost meg og det ønsker jeg absolutt å fortsette med.
Men jeg ønsker å starte en annen tråd. Jeg ønsker å starte med den jeg egentlig er.
Jeg er ei dame på førr, med mye på hjertet.
Siden jeg ikke får endret selve blogg-navnet hadde jeg ikke annet valg enn å opprette en ny blogg.
Og dette har jeg nå altså gjort. Det blir ikke store endringene for dere, men det vil bli en ny webadresse.
En adresse som er lettere for mange å finne frem til (er mange måter og skrive frkfoccatcia på) og som er mer MEG.
Jeg er  selvfølgelig også frkfoccatcia, men kun til middag!!!
Facebook siden min vil bestå og alle nye innlegg vil bli publisert der. Navn på siden vil jeg bytte etter hvert.
Jeg håper virkelig at alle dere fine lesere vil være med meg videre og at dere følger med til den nye bloggen min.
I første omgang vil det komme ett nytt innlegg hver lørdag morgen kl. 0800.

Takk for at dere har fulgt eventyret til frk.foccatcia.
Nå er jeg klar for nye eventyr og ny nettside vil bli «lansert» førstkommende fredag!

Tusen takk alle sammen!
For en reise det har vært:


Og jeg lo........

Jeg er skikkelig dårlig på å holde latteren tilbake når noen ramler.
Det har bestandig vært slik og jeg har arvet det av tanta mi.
Det skal sies at min skadefryd har sine begrensninger. Så lenge det ikke er blod, er det lov å le.

Jeg var på jobbseminar for noen år siden.
Vi var flere hundre mennesker samlet og på denne tiden hadde ikke røykestopp-kampanjen kommet på røykpakkene. Det var derfor mange som var ute og røykte i pausene. På dette hotellet måtte vi ut på en veranda og for å komme ut dit måtte en ta et godt steg opp til døråpningen. Vi kom ut til en veranda med sprinkelgulv. Slike sprinkler du kan se rett igjennom og ned på asfalten.

Da vi 40 røykere skulle inn igjen etter å ha røyklagt halve Asker var det en dame som gikk i front.
Hun hadde allerede pyntet seg med pumps og kjole og i det hun skulle ta steget inn hang den ene helen igjen i rillene. Resultatet ble at det andre bene tok et skritt rett ut i lufta og bang så lå hun på gulvet innenfor. Hun lå rett ut! Og i svevet hadde kjolen glidd opp og lå som en krans rundt magen.
Hennes edle del som var dekket av den største typen Sloggy gliste mot oss og vesken holdt hun fortsatt godt i hånden.
Hun lå rett ut på gulvet i noen sekunder med hendene over hodet og veska i hånden. Alle var like stille i de samme sekunden, før hun begynte å bevege på seg og bekreftet at alt var OK.
Det var et syn for guder. Det var et syn for de 39 som stod igjen bak. En av de 39 var meg og jeg tror aldri jeg har ledd så mye. Ikke bare det at jeg lo, men det ga seg ikke heller og jeg ble faktisk bedt om å gå ut av salen da jeg ødela foredraget til fyren foran på senen.
Jeg kan le av denne søte her enda og moralen må bli:
Når enden er god er allting godt.
 

Gladnyhet


Jeg lader ikke opp til vinteren altså, men siden jeg snublet over utebuksen min her om dagen kunne jeg likeså vaske den.
Den er tross alt hvit og trenger noen omganger med OMO i løpet av vinteren.
Jeg gikk med buksa på knærne i hele fjor vinter fordi jeg ikke fikk igjen glidelåsen eller knappen.
Helt naturlig la jeg skylden på potetgullet og dippen.
Men så feil kan man faktisk ta, for hvis dere ser på siden av buksa er det en reim med borrelås som kan gjøre livet smalere eller videre.
Jeg måtte se to ganger, men tro det eller ei, buksa var snurpet igjen til det minimale.
Det var ikke meg (denne gangen) og en kjapp telefon min datter kunne bekrefte et tyvlån tidlig i fjor vinter.
Rart hvor glad man kan bli bare av en borrelås, men en kan bli glad..... veldig glad!


Det er nye tider......

Guttungen har begynt på videregående.
Det er hyggelig og gøy, men jeg kjenner på noen utfordringer i mammahjertet.
I klassen er det elever fra hele fylket. En lett blanding av bønder og bygutter. De snekrer, hamrer og har ett felles mål om å bli fagarbeidere.
Men det er en ting de ikke har til felles og det er alderen. Det er ikke en klasse med bare 16 åringer. Nei, det er faktisk noen som er 18 også.
Og hva betyr det?
Jo, det betyr at de har lappen og kjører bil, noe min sønn har lært seg å dra god nytte av.
I stedet for å vinke ungen avgårde til bussen, får jeg nå beskjed om å holde meg langt unna vinduer til han har blitt henta og bilen har kjørt.
Jeg klarer selvfølgelig ikke la vær å se ut glippen på gardina, og jeg må si at det er en rar følelse å se han frese ut av gårdsplassen i en senka BMW med laksetrapp og terninger.
Det er noe med det å miste kontrollen. Jeg kan ikke beskytte han på samme måte lenger og jeg må nok bare innse at det er på tide å slippe ungen ut av redet.

Høstferien står for dør og da jeg spurte hva han skulle gjøre hos faren sin denne uken, var svaret at de skulle gjøre litt forskjellig.
Han fortalte også at han skulle på Harry tur til Sverige.
Å, så koselig da, sier jeg, at pappa tar dere med til Sverige!
Nei, han skal ikke med pappa, han skulle med noen venner!
SKAL DU MED NOEN VENNER??
Ja, men det var ikke sikkert det kommer til å bli tur, for det var helt avgjørende at sjåføren bestod oppkjøringa.
Oppkjøringa??
Ja, hun har oppkjøring på tirsdag, vi tenkte å reise på onsdag.

Jeg er ikke vondbråten, og ønsker ikke andre vondt, men jøss og jeg håper den sjåføren stryker på tirsdag.

 

En liten "note to myself"

.. ikke tøm hengeren for vann to minutter før du blir hentet av noen.
Det skaper så mye ekstra arbeid når du plutselig står med vann til leggen og det tuter i gata...

 

Litt om kameler!

Av og til kommer jeg i situasjoner som irriterer meg.  
Det er jo ikke så unormalt for noen av oss, men reaksjonene kan være så forskjellig.
Jeg kjenner noen som aldri blir sint!
Ja,jeg tror de aldri blir sint, men jeg tenker vi kan si at de er sabla gode til å svelge kameler.
De nikker og bukker, sier seg nesten enig i situasjonen og er ferdig med saken.

Der er ikke jeg!!
Hvis jeg sitter eller står ved siden av voksne mennesker som for eksempel sutrer. «Uff, jeg liker ikke sånn jeg» eller « uff, var ikke den kaffen her litt kald da»
Da setter ikke jeg opp ett salig blikk og sier: Næmmen uff!! Liker du ikke sånn du eller skal jeg hente ny varm kaffe til deg.
Nei, da kan jeg smelle til å si: «Nei, du får la være å spise da vet du, eller peke på kaffemaskinen og i si «du finner ny kaffe der»
Det er liksom ikke det at jeg er ufin, men jeg blir irritert og svarer kanskje litt kjapt og krast.

Det var en klok dame som sa til meg her om dagen:
Du må bare lære deg å holde armene rett ned, puste med magen og ikke si noe. Ja rett og slett overse det.
I min verden eksisterer ikke den pust med magen teknikken. Jeg MÅ liksom spytte ut ett eller annet for å føle meg bedre.
Er en utrolig dårlig egenskap å ha, så nå har jeg bestemt meg for å være helt stille og ikke si et ord.

Jeg har forsøkt det før også og jeg vet at jeg setter tålmodigheten min på en stor prøve. Vet akkurat hvordan det kommer til å gå.
Jeg tar det ut på de hjemme. Det bobler og koker i topplokket forlenge uten å få det ut, jeg blir rett og slett et monster av en mamma!
Og det starter akkurat i det jeg går inn døra og snubler i en bag..

 

En søndag i september.

En liten søt en....!

Den nye presten var svært nervøs til sin første preken.
Han spurte derfor biskopen om råd.
Biskopen kom med et tips om å bytte ut vannet i karaffelen ved prekestolen med vodka.
Presten fulgte tipset og på søndagen talte han så det ga gjenlyd over hele prestegjeldet.

Etter prekenen lå det en lapp på kontoret fra biskopen med ett par tips til den nye presten.
Neste gang bør du nippe, og ikke drikke opp alt sammen.
Det heter de ti bud, og ikke de tolv.
Det var tolv disipler, og ikke ti.
David drepte Goliat med en slynge, han sparket ikke dritten ut av idioten.
Vi omtaler ikke vår frelser, jesus kristus og disiplene som Jens Kristian og gjengen hans.
Neste uke opptas kollekt til de fattige, og ikke til en jævla boms
Neste gang GÅR du ned fra alteret, ikke slik på gelenderet

Må få sjekka den hørselen!!



Var i Sverige i helgen, og der var det mye folk.
Så mange folk at vi stod i kø minst en halvtime for å få betalt litt billig bacon og karbonadedeig.
Men vi var i shopping modus og valgte å bli stående i denne uendelige køen.

Da vi gikk inn i matbutikken kommenterte vi de vanvittige handlevognene butikken hadde. Vi ble enige om at dette var et skikkelig godt salgstriks. Det skal godt gjøres å fylle en slik vogn, men jeg vil påstå at 90 prosent av de som stod i kø hadde fylt vognene til randen.

 

Det hadde den lille damen bak meg i køen ikke gjort. Det var så vidt hun rakk opp til håndtaket og i kurven lå det kun ett par varer. Allikevel hadde hun store problemer med å holde styr på vognen siden jeg til stadig fikk hilse på handlevognen. Hun kjørt den inn i siden min og til slutt klarte jeg ikke å holde meg lenger.
«Unnskyld» sa jeg, «men du skumper borti  med vogna di til stadighet»!!

«Ja, unnskyld meg» sa den lille damen, men det er ikke så lett når det er så trangt her og  DU er så høy og stor!
Jeg satt i gang med en teit latter, snudde meg og observerte samtidig at de jeg stod i kø sammen med himlet med øynene.
Jess!! De hadde hørt det de også! Damen hadde kaldt meg lang og stor. Lang er greit.... men ikke stor altså!!!!
Makan til frekkhet!
Høyt sa jeg: «var vel litt frekt å kalle meg lang og stor eller??»
De andre kikket på meg og sa» Det var ikke du som var lang og stor» Det var vogna som var lang og stor»
De hadde altså stått der og himlet med øynene av min råtne latter mot denne lille damen. Det var ikke meg de var på lag med, og bak min rygg hadde de sendt noen bedene unnskylde blikk til henne.

Jeg hadde ikke noe valg jeg heller!
Så vi stod der da alle sammen, smilende fra øre til øre og var så hyggelige som bare en nordmann i Sverige kan være!

 

Tinder!!

 

Jeg kan rekker opp handa med en gang og innrømmer at jeg er på Tider.
Tenker ikke så mye på det egentlig. Profilen min bare er der og jeg myser innom i ny og ne.
Jeg har aldri vært på Tinder date og kommer nok aldri til å gjøre det heller.
Men jeg har vært på date tidligere. For hundre år siden via Match.
Ble ikke match i det hele tatt! Den høye mørke, var plutselig lys og liten.
Kom over et profilbilde på Tinder her om dagen, og jeg syntes teksten var genial.

"Om vi møtes og du ikke i det hele tatt ser ut som på bildene, spanderer du drinker til du gjør det....."

#lovethisguy


 

 


 

Til mandag altså!!

Bilderesultat for mandag

Mandag er dagen alt skal skje!
Vi snakker selvfølgelig om nå til mandag!
Nå til mandag.
Da er det mye på agendaen og jeg gleder meg alltid til nå til mandag!
Nå til mandag er dagen som skal startes med blanke ark, nå til mandag kan alt skje:

«Nå er det slutt altså, til mandag skal jeg begynne å trene»
«Nå er det slutt altså, til mandag skal jeg begynne å spise sunt»
«Nå er det slutt altså, til mandag skal jeg pusse vinduer»
« Nå er det slutt altså, til mandag skal jeg slutte å røye»
« Nå er det slutt altså, til mandag skal jeg lage niste for hele uka»
«Nå er det slutt altså, til mandag skal jeg gå lange turer»
«Nå er det slutt altså, til mandag skal jeg ha en hvit uke»
«Nå er det slutt altså, til mandag er det slutt altså»

Unnskyld mandag, for at det alltid går ut over deg.
Unnskyld mandag, for at alt blir utsatt til mandag, og til neste mandag og til neste mandag der igjen.

G-streng mellom tærne!

Fine fjonge sko har aldri vært min greie! Mye fordi fjonge sko ofte har høye heler.
Og det går ikke!! Jeg får liksom ikke strukket kneet ordentlig ut. Jeg pleier derfor å beskrive det som om kneet kommer først, deretter resten av kroppen.
Det er helt klart lite pent syn og dessuten blir det alt for høyt ned!  Nytter ikke!!
Så!! derfor går jeg stort sett på flate sko!
Men manko på fjonge sko, trenger ikke å bety manko på fjonge sokker!
Fjonge sokker bestående kun av blonder. Bittesmå sokker som skal hektes mellom tær og hel.
Jøss!! Dette her måtte jo bare bli lekkert!

Men lekkert ble det ikke, og jeg må vel bare innse at sexy fottøy som sko eller sokker er oppskrytt for min del.
Det kunne sønnen min også bekrefte da jeg satt på badet og skulle lirke disse blondene på!

«Herregud, æsj!!! Skal du trøkke på deg g-strengen mellom tærne eller?"
(Det må nevnes at jeg satt fult påkledd)


For lange armer og ben!

Jeg vet ikke helt når jeg begynte å bli lang, men allerede på barneskolen var jeg mye lengere enn de fleste. Også gutta!
Jeg vet også at jeg alltid ga skolefotografen en stor utfordring i forhold til hvor han skulle plassere meg på klassebildet. Resultatet ble enten bak med guttene, eller liggende foran alle sammen! Jeg tenkte ikke så mye på det egentlig, var mer opptatt av at sveisen var på plass, og at flanellskjorta ikke hadde vrengt seg.
På 80 tallet gikk vi med 501 bukser. Bukser heist så langt opp i livet at jeg hilste både på sy-trå og gnagsår. Jeg tenkte ikke så mye på det heller!
Og det jeg ei heller tenkte på var lengden på buksene! Levis hadde alltid bukser med lengde 36 i bena. Det var nesten så jeg måtte brette de opp? snakk om luksus problem!

Dette luksusproblemet eksisterer ikke lenger!
Jeg er ganske sikker på at i dette tiåret er det ikke et klesmerke som leverer en bukse lenger en 34.
Av og til produseres det bukser med ekstra lang benlengde?.men jeg tror de som syr buksene ikke helt er klar over hvor lange vi egentlig er.
Jeg har over en liten tid nå forsøkt å få tak i en sleng bukse. En helt ordinær olabukse, bare med bitte litt sleng!
Det er klin umulig, og jeg må bare innse at jeg er for lang og buksene for korte og at en slengbukse kan jeg bare drite i denne høsten!


Tro, håp og kjærlighet

Jeg går ofte tur på kirkegården.
Oppe på nordre!
Der ligger farmor og farfar og et minne om pappa.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg bare er på nordre, for det er absolutt flere steder å besøke.
Men det er her jeg går, Nora og jeg.
Der er minnelunden med graver uten navn, på haugen ovenfor er det utenlandske navn på stener og kors.
Folk rusler rolig rundt. Særlig enslige eldre. En mann eller kone som har mistet sin livsledsager. En mann eller kone som vet at om få år møtes de igjen.
Det er graver med bamser og engler. Graver med bilde gravert inn i steinen. Noen plasser får stell hver dag, andre aldri.
Så mange sjeler, så mange historier. Mennesker som er gjemt, men aldri blir glemt.

I går dukket denne rosen plutselig opp, og kan minne oss alle om:

Selv om sorgen i hjertet rår, vil håpet om og ses igjen aldri visne.
Det vil alltid være noen som kjemper litt ekstra, enten det er deg eller meg, men håpe må vi aldri miste!

 





 

Jeg lover, det er helt greit!

Ofte stilte spørsmål til Jensen:
Hvordan går det med kjærligheten?
Er det ikke ensomt?
Hvor lenge har du vært alene nå?
Kort fortalt:
Jeg velger dette helt av meg selv. Jeg er ikke singel fordi jeg ikke finner noen, eller fordi ingen finner meg.
Jeg leter ikke, jeg sender ikke ut signal om at jeg leter. Jeg vil være alene, det er min livsstil. Jeg har barn som bor hjemme.
Jeg orker ikke mine, dine, våre barn. Jeg orker ikke x`er eller drama.
Det er slik jeg har valgt å ha det. Jeg har ikke behov for tosomhet for å ha det bra. Jeg må ikke dele alle mine opplevelser med en parter.
Ikke enda! Kanskje når begge trolla har flyttet ut og jeg sitter mutters alene. Da, kan du spørre meg igjen.
Hvordan går det nå med denne ensomheten?
Jeg er ikke ensom. Jeg er ikke alene. Jeg har det bra som singel!
Det er helt greit, jeg lovet!!

 



 

Flytting av rot!!!

I gangen har det stått en skål. En skål fylt med rot!
Nøkler, hårstrikk og alt av duppeditter.
Da jeg nå har fjernet denne skålen, fikk jeg et lite problem.
Men problemer er til for å løses, og i akkurat dette tilfellet her vet jeg ikke om løsningen ble noe bedre.

(Legg forøvrig merke til mine snasne knær i bilde nr. 2 )

Egotrip


Første feriedag skulle bare være min. Jeg skulle ligge rett ut på stranden og slikke sol. Jeg skulle spise høye smørbrød, drikke kald Cola, potetgull i store mengder og jeg skulle røyke Marlboro mentol.
Jeg skulle bade, jeg skulle sove og jeg skulle ikke svette oppover. Kontoret var låst, det var ferie og denne dagen skulle nytes.
Veggeklokken var stilt på ni, baggen med badetøy og håndkle stod klart. Det var bare å sette seg i bilen å kjøre utover. Jensen var klar for alenetid, første feriedag og stranda.
Det blir sjeldent slik en forestiller seg.
Da jeg ankom Helgeroa og svingte inn på Meny skjønte jeg med en gang at denne dagen ikke kom til å handle om ro og balanse i sjelen. Den kom til å handel om sinne, varme og irritasjon.
Visakortet lå igjen hjemme og selv om vannflasken var pakket med, viste jeg at denne dagen kom til å bli langt i fra harmonisk i sjelen. Jeg bare viste det.
Nede på stranda hadde det foreløpig kommet få mennesker. Passet meg utmerket og jeg fant meg en plass midt på stranden helt nede ved vannet. Satt meg i stolen, senket skuldrene og la hode bakover. Kanskje ikke dagen kom til å bli så ille tross alt. Jeg sovnet!
Da jeg våknet var det det som om jeg hadde havnet midt i ett barneselskap. Rundt meg hadde det flokket seg med barnefamilier.
Det var helt greit at jeg hadde lagt meg helt nede ved vannet for jeg vet at foreldre ønsker å være så langt nede ved vannet som mulig, men de hadde en hel strand å ta av. Hvorfor i alle dager måtte de ligge akkurat der jeg lå. Jeg lå bokstavelig talt midt i hele klynga og måtte dukke for vannkrig, bøtter og spader.
Kjente jeg reiste meg raskt og samlet tingene. Dro stolen med meg langt unna samtidig som jeg sende noe blikk til de voksne. Ærlig talt liksom, ser dere ikke at det er første ferie dag `??? Jeg kjører kvalitetstid her??
Jeg begynte å bi sulten, og hadde allerede lagt en plan. Jeg måtte bort på restaurantene å høre om jeg kunne betale med vips.
Jeg fikk napp på trede forsøk. Bestilte en kylling i pita og kom meg ned på stranden igjen.
Hadde betalt 300 kroner for gildet, og følte jeg måtte spise min lunsj med andakt. Og andakt ble det, for gaffel var tydeligvis fremmedord for servitøren.
Jeg satt og spiste salat og kylling med henda. Smilte til forbipasserende og bannet innvendig. Herregud, jeg måtte se ut som en dust.
Og røyken!! Grunnet tørke og brannfare endte det med at jeg stod i vannet og tok en røyk. Det var klin umulig med hundre unger rundt meg.
Det endte med at jeg reiste hjem lenge før tide. og i løpet av de tre ukene jeg hadde ferie, ble dette både første og siste tur på stranden.
Kvalitetstiden ble mye mer harmonisk på plattingen, hvor kortreiste snitter og kald hvitvin kunne inntas i fred og ro.

 



 

Sommer 2018

Jeg har vært helt elendig på å ta bilder denne sommeren her, men her er ett lite knippe!

Jeg har vært redd

Hjertet hamrer, det knyter seg i brystet. Du blir svett i hendene og kvalmen kommer sigende Du kan være redd i noen sekunder, du kan være redd en time, du kan være redd lenge.
Det å være redd tapper deg for energi. Du bruker energien til å holde deg oppe, til å være sterk. Sterk for deg selv, sterk for andre. Det er ikke du som er fokuset, du står som en skulptur og iakttar alt. Når du ikke er redd lenger kan du falle sammen som klosser. Adrenalinet forsvinner, skuldrene senker seg og det er tid for å reflektere. Du har lyst til å  ligge å holde rundt deg selv. Gå rundt i tåka og vente på at den skal lette. Kjenne litt på at det er greit å være lei seg, at det er greit å kjenne på fortvilelsen og den makten man selv ikke rår over. Kjenne at livet sakte kommer tilbake, kraften innhenter deg og du er klar for å gå videre.
Jeg er klar?.

En tekstmelding


Hei mammabanken
Jeg ser dere er 2 dager sene med utbetaling av min månedlige renteavtale på kr. 600,-.
Har det skjedd noe i systemet, eller har dere rett og slett bare glemt det?
mvh sønn #1

Kjære sønn #1, bankens beste kunde.
Her har det tydeligvis skjedd en glipp, dette skal vi straks rette opp i og få overført pengene snarest.
Håper dette ikke vil få noen innvirkning på vårt kundeforhold.
mvh mammabanken

#tekstmeldingr/instagram

 

 

Varsko heeeeer......!!!!

Du vet, når en skal sprenge fjell kommer det gjerne ett varsel i forkant. En pipelyd som indikerer at nå smeller det.
Akkurat et slikt varsel skulle naboene mine hatt  her om dagen. Mulig jeg hadde hatt behov for det selv også, for jeg ble meget overasket.

Jeg var superklar for Ikea en ettermiddag. Avreise ble to dager tidligere enn planlagt, så hengeren måtte tømmes. Store madrasser skulle lempes ut, og i det jeg tar sats for å få av den siste madrassen skjer det.

Først!! Jeg hadde jeg på meg en sommerkjole. Dog lang, men tydeligvis ikke lang nok. Solbrillene var på plass og Id kortet fra jobb hadde jeg fortsatt rundt halsen.

Jeg kjente plutselig at bena under meg forsvant. I sakte bevegelse oppi hodet mitt, kjente jeg at nå skjer det ett eller annet jeg ikke har kontroll over. I stor fart fòr jeg bakover og landet på ryggen. Jeg hadde tatt skikkelig sats med det siste løftet, så farten bakover var stor, så stor at bena gikk rett opp, før jeg kjente kneskålene traff hver sin side av hode.
Pokker!! Jeg kjente det ble luftig under kjolen, og at rumpeballene glinset mot blå himmel. Brillene på hode var nå på halv tolv over nesa, og ID kortet var tvinnet hundre ganger rundt halsen.
Kjente jeg lå der med stussen i friluft, bena bak hode og hadde jeg hatt enda større fart ville jeg tatt baklengs salto ( inn i fuglekassa ). Men tyngden i røven holdt meg nok igjen.
Jeg var oppe av gresset før jeg skjøte hva som egentlig hadde hendt. Det første som slo meg var at polakkene i nabohuset hadde orkesterplass og den gleden av min hvite bak skulle de ikke få. Ingen egentlig skulle få den i fleisen og i det jeg var oppe på to ben igjen fikk jeg skrudd kjolen ned over hoftene. Brillene ble plassert møysommelig på plass på hode og ID kortet ble tvinnet tilbake fra halsen.
Jeg gikk tilbake til hengeren og latet absolutt som ingen ting.
Min kjære reisekompanjong til Ikea hadde vært på butikken og kjøpt brus. Da hun kom tilbake spurte hun fort «ramlet du akkurat»? Litt rød i kinna og med gress på ryggen var det umulig å ikke tilstå med et ja. «Du skjønner» sa hun videre. Jeg så bare to hvite joggesko som gikk rett opp i været.
Så lo jeg! Jeg hang over hengeren og lo lenge.
Takk og pris for at det er ferie tid og få hjemme, takk for at jeg ikke brakk armer og ben og takk til den store stenen i gårdsplassen som har stått der i årevis.
Du ga meg en ørliten kink i nakken og en god latter.


 

Squashkaker


Jeg kan aldri få nok av mat, men av og til kan jeg kanskje bli litt matlei.
Mulig jeg er lite kreativ på kjøkkenet, for det går jo stort sett i pasta, pizza og grillings om dagen.
Så, glad ble jeg da det dukket opp en artig liten sak på nettet. Squashkaker som serveres med tzatziki. En gresk nytelse som absolutt virket veldig spennende og ikke minst enkelt.

Jeg laget kakene med basis oppskriften, men her tror jeg en bare kan være kreativ.
Søker du på squaskaker på nettet finner du mange varianter. Du kan supplere kakene med feta, gulost, dill, parmesan, hvitløk, litt fløte, chili og dill.
De kan spises både varme eller kalde.

Her er basis oppskriften som jeg så absolutt har lyst til å dele med dere:

1 squash
salt
pepper
1 egg
4 - 5 ss mel (kan byttes ut til både maisenna og speltmel)
en neve med løk

Rasp eller kjør squashen i en foodprosessor.
Legg alt over i en sil, ha på litt salt og la vannet trekke ut i ca. ti minutter.
Klem resten av vannet ut av squashen og ha squashen i en bolle.
Ha så i egget, mel, løk, salt og pepper i bollen. Bland alt godt sammen og la røra hvile noen minutter.
Stekes i godt med olje på middels varme til de er gylne.

Kan serveres til lam og annen grillmat. Tzatziki er obligatorisk.


Sommer Norge?

Hva er det som skjer med deg?
For noen uker vi har hatt med sol og sommer. Ja, vi snakker måneder.
Dette er helt fantastisk og selv om noen er bekymret for den globale oppvarmingen, tenker jeg vi bare må nyte.
Det har ikke vært så varmt på flere tiår og skjela får en skikkelig boost.

Her er noen bilder fra i går kveld.
Det var vindstille, det var 26 varmegrader, det var en sommerkveld man bare drømmer om!

 

Det ble litt mer enn bare rømmedressing!



10 års skolegang er endelig over og etter en strålende karakter i muntlig matte-eksamen måtte det selvfølgelig ut å feires.
Han fikk velge sted og meny selv, og siden han har en forkjærlighet til Brevik ble jeg ikke overasket over at valget falt på Sjøloftet med milkshake fra Isbaren som dessert.

Plass i solen med utsikt over båthavna ble pekt ut og hvilken pizza han skulle ha var allerede bestemt. En stor pizza ble plassert på bordet og det var bare å hogge inn.
Og hogg inn gjorde vi helt til det sa SPLÆSJ på bordet. Vi kikket opp på den blå himmelen begge to og over oss kunne vi se en stor måke med et flirete salig smil som fløy vekk fra oss!

Måka etterlot seg ikke bare den største bimmelommen jeg noen gang har sett, men han etterlot seg også to måpende mennesker som satt med hvert sitt pizzastykke i handa med dritt over hele seg.
Ja, for så sprutet det ned på bordet at både guttungen og jeg var fulle av måkedritt og måka hadde truffet blink ved å treffe det meste midt i pizzaen.

Jeg kjente umiddelbart at jeg ble kvalm og kikket bort på guttungen som fortsatt satt med måpende blikk. Jeg tror ikke han helt ville ønske at det var sant så han spurte meg: «Hva var det?»
Måkedritt!! sa jeg.

Vi satt og kikket litt på hverandre før jeg kremtet og fikk tak i en servitør.
«Kremt, du har vel ikke en klut? Du skjønner at vi har akkurat blitt driti ned av en måke»
Nææææææ!! Sa den svenske damen, jeg skal ordne det med en gang. Og før jeg visste ordet av det stod damen og tørket meg både på armen og brøstkassa.  Hun var mer forferdet enn det vi var til sammen.
Jeg kjente etter hvert at vi fikk noen blikk og etter noen få minutter viste ALLE på Lekteren i Brevik at vi satt fulle av måkedritt. Jeg nikket og smilte til alle og før vi rakk å si noe mer stod en splitter ny pizza på bordet.
Jeg forsøkte forsiktig å si at det jo egentlig ikke var restauranten sin skyld og at det er en viss risiko for at slikt kunne skje under åpen himmel ved havet, men det ville hun ikke høre på.
Vi kunne spise opp det vi orket, resten fikk vi med oss hjem.

Så! Takk til måka som dreit! Vi var mette helt til dagen derpå. Dessuten så sies vel ordtaket at det betyr lykke. (vi skal tippe Lotto til helga). Takk til servitørene for en fantastisk service og ikke minst takk til sønnen for hyggelig selskap og en uforglemmelig middag.

Null støtte og godord fra mora i hjørnet!

Jeg ser på tannleger som fine sympatiske mennesker.
De er ikke bevist ute etter å gjøre deg vondt! Den smerten kan jeg egentlig takke meg selv for når godteriet går ned på høykant. En tannlege vil deg bare vel og er opptatt av tennene dine, ikke det å bore boret langt inn i hjerne rota.
I det siste har jeg oppdaget at jeg får samme reaksjon som sykehus og legekontor gjør med meg.
Det var ikke slik før, men det er slik nå!
Grunnen til at jeg vet dette er fordi jeg ble obs på mitt svettende og svimlende nærvær den siste gangen jeg fulgte sønnen min til tannlegen. Ja, for det ble siste gangen han ble fulgt av mora.
Hadde han vært tre år når problemet startet, hadde vi virkelig hatt et problem.
«Bare gå inn du dutten min! Tante-tannpleier skal passe på deg en halvtime hun nå. Mamma skal sitte her å lese Se og hør så lenge hun»

Vi satt der begge to! Leste gamle ukeblader og ventet på tur.
«Jensen»!!
Jepp!! Det var vår tur.
Sønnen heiv seg i stolen med bena i kors. Han gapte som en trostunge og var lite upåvirket av både tannlegen og instrumentene.
«Her er det nok et lite hul» sa tannlegen, «vi må nok borre bitte litt» Søster! Kan vi få litt bedøvelse»
Sønnen min var fortsatt uberørt. Jeg også, helt til sprøyta kom.
Jeg vet jo hvordan den ser ut, jeg vet hvor langt den nåla er og jeg vet hvor langt opp i tannkjøttet den skal. Jeg vet også at det er ett stikk, så er det over!
Men det vet tydeligvis ikke underbevisstheten min for under meg kjente jeg at gulvet forsvant.
Jeg så bena mine, men jeg kjente de ikke.
Jeg så svetten i hendene mine også, jeg så mitt kritthvite ansikt i glasset i vinduet og da nåla traff tannkjøttet var jeg ute av det tannlegekontoret før jeg skjønte det selv.
Jeg fant meg selv plutselig på et toalett. Hvordan jeg har funnet frem til det vites ikke!
Men jeg satt i så fall sittende på do-lokket med hode mellom bena og kaldt vann i panna fra springen.

Jeg må ha sittet der litt, for jeg kom ut samtidig som sønnen min kom ut fra tannlege kontoret.
Det var ingen som kommenterte at jeg hadde blitt borte, og jeg kommenterte det ikke noe særlig selv heller.
 
Jeg har fulgt både min datter og sønn til tannlegen i totalt 20 år og dette var første gangen.
Takk høyere makter for at sønnen min ikke vil ha med mora si på alt lenger. Det gjelder også tannlegen, og det er jeg evig takknemlig for!

Filmer jeg har sett i det siste!


Fifty shades free
Jøss, som jeg har ventet på at filmen skulle komme ut på Tee-we!
Og når den endelig kom, ble jeg altså bare SÅ skuffet! Jeg elsker både film 1 og 2. Men dette her var jo bare veldig kjedelig.
Terningkast 2


IBIZA
Beste filmen jeg har sett på lenge! Halvannen time med ren nytelse.
Filmen handler om ei jente som reiser på forretningsreise til Spania. Hun forelsker seg i en DJ og havner på Ibiza.
Kjente meg igjen i filmen, da en lett kunne gått på en slik smell selv. Den er skapt for å drømme seg bort, samtidig som det er mye bra musikk.
Terningkast 6


Mother!
Psykothriller om en dame som gifter seg med en hengivende mann. I ettertid viser det seg at
han kanskje ikke var så hengivende.
Hele poenget med filmen vises de tre siste minuttene. Enkel underholdning som lett kan soves til
Terningkast 3 


IT
Jeg hater skrekkfilmer! Ikke fordi jeg blir så himla redd, men jeg ser ikke helt meningen med armer og ben som rives av.
Ungene satt som et tent lys! Jeg hengte opp en vask når det ble for ille!
Terningkast 3

Trøtt i trynet!

Jeg har aldri vært en morgenfugl, og jeg er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å bli det heller.
På morgenen er jeg trøtt!! Ferdig snakka!
Det straffers seg fort når jeg skal hjem fra jobb på ettermiddagen.

Kollegaen min og jeg har samme bil og av og til aner jeg ikke hvem som er hvem sin.
For så trøtt er jeg, at av og til aner jeg ikke hvor jeg har parkert.
Som her!
Parkerte jeg til høyre eller venstre?
Takk gud for biler som piper og blinker med lysene når du trykker på nøklene.
Jeg tror ellers aldri jeg hadde kommet meg hjem med rett bil.

St. Hans aften!

Ahhhh!!
Den mest romantiske dagen av dem alle! 
Eller?

Jeg må vel være såpass ærlig å si at jeg aldri har opplevd denne dagen som særlig romantisk.
Verken med eller uten følge! Det vil igjen si at de siste 14 årene har St. Hans aften for min del vært svært lite romantisk.
Har aldri hjulpet med syv forskjellige slag sommerblomster under puta heller. Drømmemannen har aldri dukket opp, og i det siste har jeg begynt å lure på om han i det hele tatt kommer til å dukke opp. Spørsmålet er jo selvfølgelig om jeg har lyst til at han skal dukke opp!
Svaret er både ja og nei! Jeg har det så innmari bra alene, men jeg vet at det å være to også kan være innmari bra.
Jeg får bare ta det som det er og satse på at jeg ramler over en høy og mørk snart.

Men tilbake til St. Hans 2018.
Det ble en svært så hyggelig dag og kveld.
Jeg har absolutt fått meg et nytt favoritt sted. Bryggekanten mat og vinhus i Helgeroa. Etter måneder med oppussing har stedet fått ett løft som virkelig er fortjent.
Maten er knall god og pilsen er kald.
Mamma, Hans og jeg nøt lange hyggelige timer ved bryggekanten, mens solen gikk ned over Grenland bru!

Jensen tenker høyt!

Det er ting jeg ikke helt forstår, og som kanskje irriterer meg bitte litte grann.
Sønnen min er nå ferdig med ungdomskolen. Tre lange år hvor han virkelig har gitt alt.
Perioden mellom feriene kan være lange, og elevene er slitene. Kanskje spesielt slitne og dritt leie det siste året. Noe jeg tenker er lov etter ti år på skole.
De må prestere og de må levere. Det er lekser fra en annen verden, oppgaver som skal leveres og presenteres muntlig.
Lærerne maser og stresser gjennom pensum. Det er lite rom for å se hver enkelt elev og etter at nasjonale prøver ble et faktum føler jeg at skolen er mer opptatt av å vise resultater enn å bry seg om enkeltmennesket.
Det nytter ikke å samle 30 elever i en klasse og kjøre lik linje på alle. Vi er forskjellige, sånn er det bare.  Men argumentasjonen for muligheten til å se den enkelte er fordi det er så mye pensum som skal igjennom i løpet av et skoleår.
Nå er skoleåret omme og sønnen min har hatt eksamen for en uke siden. Det er TRE uker igjen til skolen slutter. Tre uker som blir fylt med vas (mener jeg da).
Som for eksempel: To dager etter eksamen skal de på tur til Vealøs. Hvem 16 åring har lyst å gå til Vealøs den siste uken før ferie. Hvem elev har lyst til å ha naturfag dag. Hvem elev har lyst på skogstur?
Jeg skjønner det ikke? Hvorfor kan de ikke disse ukene fordele ut over skole året.
Hadde det ikke vært bedre med en turdag /kosedag mellom jul og påske. En dag som kan gjemmes og brukes når lærerene ser at elevene har mistet motivasjonen.
Jeg vet at dette har vært en greie i mange år, og jeg vet at elevene stunder etter denne tiden.
Men ærlig talt vi er i 2018, det er vel snart på tide at skolestrukturen endres noe.

Les mer i arkivet » November 2018 » Oktober 2018 » September 2018