Alene som turist i egen hovedstad

Selv om jentekveld i går sitter friskt i minne både i kropp og sjel var det deilig å komme seg en tur ut av byen. Var i Oslo rundt elleve på formiddagen og jeg tror jeg må ha gått ett par mil. Hele gamlebyen, opp til Kampen til min tidligere bosted, videre ned langs hele den nye brygga og bort til operaen. Noen små pauser er lagt inn i programmet og det ble absolutt en hyggelig dag. Nå sitter jeg på IKEA og venter på min datter så vi kan komme oss hjem til Grenland igjen.

Lykke

At våren har kommet er det ingen tvil om, ja kanskje det er sommeren vi til og med hilser litt på nå.

Jeg elsker våren, men det er på våren jeg blir dårligst av psoriasisen min også. Det er derfor med blande følelser jeg hilser varmen velkommen.

For det betyr jo også at jeg gå med lettere klær. Genser og langbukse byttes ut med shorts og singlet. Jeg liker det ikke. Jeg liker ikke å måtte vise huden min. Armene og bena er verst.

Typisk!! Kunne ikke overkroppen vært verst i stedet, det dekkes jo uansett av klær. Men nei, her skal det som ikke dekkes av klær være sauset inn med stygge sår.

Alle sommerkjolene mine henger lengt inn i skapet. Gidder ikke å se på de en gang, men i år, ja i år har jeg tatt dem frem.

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg er så fin i huden nå. Nå, nå som jeg egentlig skulle vært på mitt verste, ja nå er jeg faktisk på mitt beste. Noe er det selvfølgelig, men ikke så mye at jeg ikke føler meg vel.

Det er så deilig, jeg behøver ikke å dekke meg til og jeg skvetter til når jeg går ut av døra med skjørt. Herregud, du kan ikke gå sånn. Jo! Det kan jeg…. Jeg kunne gjort det helt sikkert uansett. Jeg burde vært mye flinkere til å ikke bry meg, men jeg syntes det er så stygt. Jeg klare det bare ikke. Jeg håper at det kan holde seg slik gjennom hele sommeren og at vi kan få en norsk sommer som bare en psoriatiker kan digge…….

Jeg har forresten vært med i en stor verdensomfattende undersøkelse om psoriasis, legger ved en lenke hvor VG via Novartis hadde en flott annonse om det å leve med psoriasis.

http://www.vg.no/annonsorinnhold/novartis/artikler/psoriasis/

Tipp topp tommel opp

Dere som har fulgt bloggen vet godt at fysisk aktivitet ikke er min greie. Er ikke i nærheten av å være min greie. Jeg (ja, må bruke ordet igjen) hater treningsstudioer, jeg hater oppoverbakker, er livredd for å sykle, hater å ikke få puste. Hva med å kjenne melkesyra i bena og du bare vet at nå er det like før du kreperer. (Gjør jo ikke det, men jeg liker å lata som. )

Men når jeg får en utfordring og en invitasjon til en privat spinning-time med Morten, sier jeg selvfølge ikke nei.

Jeg har så godt av å utfordre meg selv både mentalt og fysisk. Det at Morten ville bruke sin tid på meg satt jeg stor pris på. Selv om vi snakker spinning her!!!

Morten kom og hentet meg en ettermiddag. Vi kjørte ut til senteret han både trener og jobber på. Jeg kjente med en gang jeg gikk inn døra at det var en helt annen atmosfære på senteret. En positiv og god atmosfære.

Ikke noe spjåkete eller jålete, du kunne være deg selv. Og det er viktig for meg på et slikt sted.

Etter litt justering på sykkelen fikk jeg satt meg til rette. Fant det bredeste sete som var i salen (hørt rykter om at det kalles pensjonist-sete!!!)

Flott musikk, hele salen for oss selv og Morten tok det helt piano. Men jeg skal love deg at jeg fikk kjørt meg. Det var ikke bare kroppen som fikk kjørt seg, men også min edlere bak. Gud så vondt!! Men det går vist over etter noen ganger sies det. Da vi var ferdig var jeg litt usikker på om jeg turte å gå av den sykkelen. Hadde null følelse i bena. Vet ikke om dere har sett Bridget Jones som drøsser av den sykkelen. Føltes litt sånn.

Men timen var absolutt verdt hvert minutt og all ære til Morten for det.

Treningssenteret jeg var på heter My Life Livsstilsenter og ligger ved Herkules. Marit Omland er daglig leder for senteret. Hun er et energisk menneske med et stort hjerte. Takk for at jeg fikk komme på besøk til dere, og takk for at du har ett treningssenter i Grenland som det var hyggelig å være på. Jeg vet at du gjør en glimrende jobb der og at du får mye skryt. Det er vel fortjent. Link til treningssentret finner du her:

http://www.mylifelivsstilsenter.no/

Ikke sponset innlegg

Oi, for en dag!!!!

Selv om jeg faktisk var på min aller første spinning time i går og gikk ut igjen med en positiv opplevelse ble ikke dagen helt som forventet i går. Jeg kan enkelt oppsummere dagen slik;

1. Våknet blid og fornøyd.

2. Sitter på jobb kl 10.07. SMS fra skolen: Hei er du langt unna? Vi venter bare på deg her nå? Shit!!! Skrevet opp feil dato. Et møte vi har ventet på i 10 måneder nå. Hadde vondt i magen frem til lunsj.

3. Lunsj!! Kantina stengt pga maur invasjon!!Flott at jeg ikke har med niste. Bruke hele lunsjen på å gå bort til Kiwi da!!!

4. Spinning på ettermiddagen. Timen var veldig hyggelig, med en fantastisk instruktør. Skal komme til bake til timen i morgen. Men jeg fikk altså så vondt i rusle rasla, hadde store problemer med å sitte resten av dagen.

5. Kjøpte kjøttdeig med grønnsaker. Smakte ikke bra. Selv hundene ville ikke ha det!! Knekkebrød til middag.

6. Litt hverdagsluksus. En soltime. Reiste av gårde uten mobil.

Da datteren min og jeg skulle betale virket ikke kort automaten. Ringte service telefonen og snakket med en mann. Etter mye om og men ble automaten fikset og vi fikk kjøpt hver vår halvtime. Går inn i rom nr 5, kler av meg, legger meg i solsengen, ingen ting skjer. Jeg ligger der lenge og må bare innse at solsengen ikke slår seg på. Samtidig som jeg ligger der har det kommet to jenter. Hun ene har på mobilen med musikk samtidig som høyttalerene i solstudioet spiller musikk. Slikt blir jeg stressa av og det gjorde ikke saken noe bedre at den solsengen fortsatt ikke slo seg på. Opp i tangaen, lukker døra forsiktig opp for å sjekke at jeg faktisk er på rom nr 5. Jeg er det. Må bare innse at jeg må kle på meg igjen å vente på datteren min. Hun har mobil. Får ikke ringt servicetelefonen igjen. Venter 20 lange minutter. Får god tid til å virkelig hisse meg opp. Er dritt sur. Får til slutt ringt servicemannen og det første han spør om er: Valgte du rom nr 5 da eller? Nei, den er øydelagt den. Sitter i Drammen jeg serru, er litt vanskelig å henge lapp på døra herifra. Ha ha ha!!!!

Ha ha ha!!??? Det er ikke morsomt i det hele tatt og hvorfor sa du ikke der i stad når vi ringte?? Nei, han hadde ikke tenkt på det gitt!!

7. Ligger (ikke sitte) på sofaen og er sur. Vurderte å legge meg klokka ni, men telefonen ringer. Takk for hyggelig samtale. Fikk tømt ut all gørra og fikk ledd litt i samme slengen. Hadde et stort behov for det akkurat da.

8. I seng 21.45. Blid og fornøyd, men ingen vits i å ta noen sjangser.

Prosjekt paviljong

Har lenge ønsket meg en paviljong på verandaen, men vært usikker på om det er nok plass og om det kom til å bli slik jeg har forestilt meg. Bilde over her er slik jeg ser det for meg, men verandadøra kan ødelegge hele prosjektet.

Sent lørdag ettermiddag fant jeg ut at jeg kunne kjøpe en billig versjon. Bare for å teste ut om det kunne funke Det var jo utrolig nydelig temperatur lørdag kveld så ett glass hvitvin og undertegnede startet monteringen. Fant raskt ut at verandadøren faktisk kommer til å ødelegge prosjekt paviljong så måtte plassere den ett annet sted på plattingen. Fikk den opp etter mye om og men, og jeg er ganske sikker på at naboene fikk seg en god latter. Det gjorde i såfall jeg. Det stod i bruksanvisningen at det var lurt å være to. Jeg var en. Tror hvitvinen ble den reddende faktoren her, for hele teltet kunne raskt endt opp små knekte deler. Men jeg var tålmodig. Unormalt tålmodig.

Da jeg omsider fikk satt meg under "presenning" føltes det ut som jeg var på en liten mini festival. Fikk absolutt en hyggelig kveld med hyggelig besøk. Men som du ser tålte den like mye vind som panneluggen min. Nå er den pakket ned gitt, og jeg tror den kommer til å bli der....men det var absolutt verd forsøket. Prosjekt paviljong er avblåst!!!

Ehhh... er det din tro?

Til konfirmasjonen fikk jeg låne mange fine vaser. Tre nett med kanskje 15 vaser til sammen.
Kjøpte over 30 vaser på Fretex og andre steder. Må nesten fortelle at meg og datteren min ble så ivrige etter å finne vaser at vi gikk oss litt bort i den ene bruktbutikken. Inn en dør så vi mange fine vaser og det var en helt naturlig ting å gå inn den døra for å plukke ut de vi ville ha. Plutselig kom det en mann og fortalte at vasene ikke var ferdig priset enda. Vi var ikke helt enige, kikket litt irritert på mannen og plukket videre. Mannen ble stående og kunne fortelle oss at vi hadde gått inn på lageret. Hadde vi ikke sett skiltet «Uvedkommende ingen adgang»? Ups!!!! Eh, sorry altså, det så vi ikke. Så gikk vi litt små flaue ut igjen.

Da jeg pakket ut vasene, lovet jeg meg selv at jeg skulle huske på hvem vase jeg fikk låne av hvem.
Av og til så er jeg altså så optimistisk, for når jeg skulle pakke alle inn igjen her om dagen hadde jeg ikke snøring på hvem som var hvem sin. Hadde oversikt over noen, men ikke alle.
Resultatet ble at jeg måtte pakke ned de jeg trodde var hvem sin og så måtte jeg pakke opp alle igjen for å spørre om den var den sin.
Jeg tror kabalen nå begynner å gå opp nå, men note to myselfe: skriv en lapp, eller ta ett bilde av det du har lånt.

Og til dere som lånte ut til meg, TUSEN TAKK

Litt om å handle FØR jeg tenker konsekvenser.


Av og til på kontoret hører jeg på Radio Norge. Nynner til sanger og irriterer meg over reklamer.
På ettermiddagen er det et program som heter «Kim og Katja» En ettermiddag oppfordret de lytterne til å sende inn en sms med noe morsomt vi hadde opplevd. Helt ut av det blå sendte jeg en sms med historien om skoa på taket. Skulle aldri gjort det vet du. 

Tar bussen hjem fra jobb og aner fred og ingen fare da telefonen ringer. Hei, det er Katja fra Radio Norge. Du den historien din den må vi få ut på lufta. Eeeeeeeeeeh, dere må det ja?
Er du klar? Jeg må stille deg noen spørsmål her. Det gikk som følger, mens jeg satt på bussen og medpassasjerene satt lutter øre:

Katja Hei, hvem snakker jeg med og hvor kommer du fra?
Meg: Hei, nå snakker du med Lene, jeg kommer fra Skien. (Hadde mest lyst til å svare, du snakker med Ør i hodet og jeg kommer fra Ikke send SMS`er til en radio)
Katja: Du har sendt oss en sms i dag med en morsom historie, hva skjedde egentlig Lene?
Meg: Så satt jeg der på bussen da og måtte fortelle hele historien, jeg så nabo mannen satt og gliste bak avisen.
Katja: Ja dette var en morsom historie Lene. Så det ble altså ikke noe date på deg?
Meg: Ehhh, nei det gjorde det ikke
Katja: Ha ha ha ha!!!!.. nei det skjønner jeg. Pass på joggeskoa neste gang du skal ut å kjøre da og takk for at du sendte SMS til oss.
Meg: Joa, bare hyggelig! Skal passe på skoa jeg(og passe på at jeg aldri sender sms til en radio igjen)

Svett og rød i toppen gikk jeg ut av bussen. Jeg gikk til jobb resten av uka for å si det sånn. Kjære vene at jeg jeg aldri lærer.

Har vært på radioen en gang tidligere også jeg. Husker dere programmet «Hei» som gikk for hundre år siden. En kunne ringe inn og si sin mening om dagens tema, så fikk en lov til å fortelle en vits på slutten.
Jeg fikk sagt min mening, men fikk aldri fortalt min selvkomponerte  vits ferdig. Vitsen var basert på den med to røde tomater som skulle over en vei, men noe var byttet ut så tomatene var nå blitt leger!!!! Siden jeg var den siste innringeren, måtte de avbryte halvveis i vitsen for å kjøre rett over til nyheter. Det fikk jeg aldri med meg der jeg satt og fortalte den vitsen. Jo altså, nei, det var ikke den tomaten, det var en lege, og han hadde vært en tomat før, nei ikke legen, men han andre som egentlig ikke var lege....

Da klokka nesten klang.....

Før da ungene var mindre var det ikke akkurat morgenstund er gull i munn hos oss. Tre stykker på et lite bad. To som skulle sminke seg en som skulle ordne sveisen. Er ikke akkurat den som legger frem klær eller smører niste kvelden før. Dessuten skal hunder luftes og jeg har første premie i slumring. Kommer aldri opp i tide. Noe som igjen førte til komplett kaos. Alle løpte rundt med panikk i blikket.

Nå står vi alle tre opp på forskjellige tidspunkt, så kaoset er avblåst.

Dette skal handle om en morgen da vi alle stod opp samtidig. Det var kaos i rekkene og jeg løp ut i bilen med sekker, gymbagger og vesker. Hadde også noen hvite nye joggesko i hånda. Alt ble kastet inn i bilen før jeg lå på hjul ned til skolen for å slippe av minsten.

Pokker!!! Måtte sjekke leppestiften i speilet og rette litt på sveisen. Foran oss hadde den kjekkeste single pappaen parkert. Det var ikke til å unngå at jeg måtte gi ett nikk å si hei. Hadde ikke kommet ut av bilen enda da jeg observerte at denne høye mørke pappaen var på vei mot min bil. Kikket i speilet igjen. Ingen bak. Var det virkelig meg han skulle til? Han gikk målrettet bort og banket på ruta. Rakk å sjekke posene under øynene i speilet før jeg satt opp en litt sånn trute munn. Trykket på knappen så vinduet gikk ned. Det var nå det skulle skje, det var nå jeg skulle bli invitert på date. Første skritt som hvit brud. Så får meg hvor glad mamma ville bli. Skulle jeg velge Odd Fellow eller Villa Fløyen? Forlover? Herregud hvem skulle være forlover? Skulle vi ha koldtbord eller tre retters? Burde jeg ha slør?

God morgen sa mannen. God morgen sa jeg. Du har hatt det travelt i dag du. Neiiiii!!! Vi har hatt så god tid atte. Hvordan det forresten ??? Jo!! Sa den høye mørke mannen, jeg ville bare si ifra at du kjører rundt med joggeskoa dine på taket.

#bryllup avlyst

Det ble en flott 17 mai feiring

Litt finpuss til 17 mai må til......kanskje!!!!

Det kunne blitt så hyggelig, men i steder blir det et lite mareritt. Eier ikke grønne fingre, ikke vil jeg ha det heller. Jeg henter ingen ny energi av å luke blomsterbed eller klippe gress. Nop!!!

Det blir som regel mer frustrasjon en hygge. Men den første plenklippen skal jeg innrømme kan være hyggelig. Ikke selve jobben kanskje, mer det at det lukter nyslått gress og at sommersesongen bekreftes som åpnet.

Siden det i går var to dager til 17. Mai var det på tide med en liten vårpuss ute rundt plattingen. Plattingen skulle spyles og gresset måtte klippes. Kjøpte bensin til klipperen (kjøpte en pølse i brød også gitt) og følte meg klar.

Allerede ved første gjøremål gikk det galt. Klipperen måtte opp fra kjelleren, men alene hjemme. Oki!! Klare selv!! Etter mye om og men og en liten annen i ellevte fikk jeg den opp kjellertrappa. Fylte på bensin og klar for å starte spetakkelet. Men det var ikke ett lite snev av livstegn. Den snora er jo ikke akkurat lett å dra i heller, så ble ganske varm og rød i toppen. Nei, får spyle litt da. Frem med vannslangen. Spyle trappa foran huset først, deretter plattingen. Drar med meg ledningen som selvfølgelig henger fast i sykkelen. Hvem i svarte har satt den sykkelen akkurat der???? Aaaa, meg selv ja!!! Full av irritasjon drar jeg det jeg kan og svisj. Ikke vann i slangen mer. Nei vell!!! Klarte å knekke den greia ved krana. Null slange med vann i lenger. Altså!!! Jeg blir så irritert. Dette var en skikkelig dårlig start. Mye tid med frustrasjon spør du meg. Er det noe rart jeg ikke liker dette her? Vurderer sterkt en gartner......

Det spises....

Ja, det er sant, det spises noe så til de grader. Går ikke akkurat veldig mange turer heller. Har kommet fullstendig ut av det. Koldtbord, potetgull, brus og sjokolade går ned på høykant. Veier meg hver morgen og den pila går ikke akkurat i rett retning.
Det er ikke det at jeg er så opptatt av hvordan jeg ser ut. Alderen tilsier at jeg ikke gidder å pese noe med det, men det er den kjolen. Jeg SKAL inn i den kjolen, og det allerede om 34 dager.
Jeg må gå ned 5 kilo hvis jeg skal klare å puste hele dagen og kvelden. Ønsker jo å få med meg hele dagen uten å gå rundt med surstoffmangel og halsbrann. Har gitt opp frem til 17. mai. Men fra 18. mai er det no mercy. 5 kg på en måned og to dager. Klarer jeg det? Har ikke peiling, men jeg må bare forsøke. Er jo bare litt pinlig å komme i en annen kjole nå??.

Det pipes.....

Jeg er så emosjonell om dagen. Går rundt med en stor klump i magen. Vet ikke helt hvorfor, men kanskje jeg bare er rørt. Rørt over alle de utrolig flotte menneskene jeg har rundt meg. Så mange som ønsker å hjelpe til. Som kommer med gode råd og som bare vil meg vel. Det bakes kaker, det lages mat, det skal plukkes blomster, bord skal dekkes, det er innsamling av vaser, alle har noe å tilby. Går konstant rundt med pipestemme (prøver å skjerpe meg), men i dag har det vært ille. Det er ingen ting som skal til og uansett om det er ting som går min vei eller ikke blir jeg sippete. Normalt sett så hadde jeg aldri kjent tårene presse på hvis dette hadde skjedd i en annen setting:

Når jeg snubler i mine egne ben for hundrede gang.

Når jeg ser at sønnen har brukt den nye dressen, selv om jeg ba han innstendig om å ikke bruke den.

Når jeg må ta bussen hjem drittforkjøla i øs, pøs regnvær

Når butikken jeg skulle ha vært i stenger kl fem, og jeg står og klorer på døra fem over fem

Når damen i kassen slår inn en vare som ikke var min, og som jeg ikke oppdager før jeg kommer hjem. (Hadde det enda vært noe jeg ville ha, men det var en øko pakke med Nugatti). Sippet litt ekstra over det.

Når noen spør, hvordan går det?

Som du sikker skjønner så er jeg skikkelig ustabil om dagen, men det er ikke så rart når jeg har mennesker som dette rundt meg:

«Jammen, jeg kommer rett opp i selskapslokalet og leverer kaken der jeg. Så slipper du å tenke på det»

«De blomstene, de plukker vi. Du har nok annet å tenke på»

«Jeg lager den matretten til deg jeg, det er bare hyggelig»

«Klart jeg har en vase eller to du kan låne, tar dem med i morgen jeg»

«På lørdag kan du ta varebilen min, så slipper du å kjøre så mange ganger»

«Vi kommer på lørdag og hjelper til med resten av maten og dekker på»

 

Nei, nå piper jeg igjen........

 

Jeg er et vandrende arkiv

Det er kun dager igjen til konfirmasjonen nå. Hjernecellene mine er arkivert etter kategorier som bord, blomster, mat, kaker, må ikke glemme samt sanger og taler. Av og til tenker jeg på alt samtidig og da tuster det seg litt til oppi der. Men alt i alt, tror og håper jeg å ha kontroll. Det er utrolig morsomt å stelle i stand til selskaper. Deilig å bruke kreativiteten. Samtidig er det jo litt vemodig. Minsten skal stå til konfirmasjon. Har funnet frem gamle bilder, må bare innrømme at mammahjertet har slått ett par ekstra slag i kveld.

Tusen takk Facebook

Da jeg logget inn på Facebook i dag poppet det opp en hilsen fra Facebook. Med glitter, bilder, fyrverkeri og stas kunne de fortelle meg at for akkurat 10 år siden opprettet jeg min Facebook profil. Takk for at du har vært med oss i 10 år stod det. Jo!!! Takk for det. Når jeg tenker meg om så har jeg faktisk litt å takke Facebook for også:

Takk for at jeg får lov til å vise den beste siden av meg i rett vinkel og med filter. Takk gud for filter!!!!

Takk for alle linkene som analyserer min profil. Jeg digger at jeg ser ut som 28, har en personlighet som en 15 åring, at jeg kommer til å bli en elefant i mitt neste liv og at drømmemannen min bestandig blir broren min.

Takk for alle venneforespørselene fra menn fra andre deler av kloden. Hallo im Said from India. I have a lot of money and i want to meet U, please send me youre bank account number so i can give u some money.

Takk for alle søndager jeg har sittet i sofaen og fått servert utallige fine bilder fra titopperene.

Takk for alle de ganger jeg har fått lov til å dele bilder av alkoholholdig drikker i forskjellige settinger. Takk for alle bildene jeg har fått lov til å dele i disse settingen også.

Takk for alle de fine meldingene jeg har fått lov til å sende 02.35 en lørdagsnatt.

Takk for alle de fine meldingene jeg har mottatt samme klokkeslett......

Takk for alle fredagstacoer jeg har fått tatt del i

Takk for at jeg til en hver tid er oppdatert på hvem som er sammen, gift og skilt.

Takk for at jeg har fått lov til å sjekke inn på Lundetangen pub 52 ganger i løpet av året.

Takk Facebook for at du er til. Mitt sosiale liv hadde aldri vært det samme uten. Takk til guttungen som fant opp denne geniale siden så jeg, en aldrende kvinne på over førr fortsatt kan bevise med filter at livet er bra.

Ta et valg Jensen, ta et valg!!!

Har ikke hatt problemer med det tidligere, men nå om dagen får jeg ikke bestemt meg. Er skikkelig ambivalent. Legger meg om kvelden, sovner med en ide jeg er helt enig med meg selv i. Våkner dagen etter og tenker, kjære deg (meg) den ideen i går kveld funker bare ikke i dag.

Det handler rett og slett om farger, men nå er avgjørelsen tatt. Ønsker så veldig ett konfirmasjonsbord som reflekterer konfirmanten. Lyseblått passer ikke helt til personligheten hans, må ha noe rustikt. Valget falt derfor på sort. Tenkte, kjære vene hvem velger sort til konfirmasjon? Men jo, det er ganske mange det skal jeg si deg. Hele Herkules er jo i manko på sort. Damen på Feel sa: Alle skal ha sort og sølv til konfirmasjon i år! Okey!!! Da har jeg ikke tatt et så galt valg da. Fant selvfølgelig mye fint i sort, blant annet sorte blonder til serviettene. Akkurat som om sorte blonder reflekterer min sønn!!??? Det nærmeste han har vært i nærheten av sorte blonder var da han gikk forbi tørkestativet og en av mine utvaskede blondetruser festet seg på borrelåsen på boblejakka hans. Vi oppdaget det i siste sekund før han var på vei ut døra.

Den store dagen vil bli fin uansett hva slags farger det blir. Jeg vet jo det. Og besluttsomheten min kommer tilbake den. Jeg vet jo det også. Må bare sortere litt oppi der.

Tenk om jeg bare kunne tatt med meg hele dette plomme treet inn i selskapslokalene. Det blomstrer helt fantastisk nå.

Dagene bare flyr!!!

Er det ikke herlig a dere? Den varmen? Den gjør noe med oss nordboere. Det er ikke bare gresset som gror, men hverdagslykken gror også. Alt blir så myr hyggeligere. Bare det å gå ut for å hente post i tynn genser gjør livet herligere. Ikke bitende kulde. Ikke teppe på kvelden. Ikke varmepumpa på. Det lukter grillmat, folk hygger og koser seg både i hagen og på uterestauranter.

Om ti dager skal vi ha konfirmasjon til minstemann. Det er masse å gjøre, men det gjør ikke noe egentlig. Bare mange hyggelig oppgaver som jeg koser meg med å utføre. Men jeg kjenner at ettermiddagene blir for korte og at tiden ikke strekker til. Det blir derfor litt færre innlegg frem til den store dagen er over. Men jeg har mye på hjertet, så legger ut noe nytt så fort tiden er der. I mellomtiden, nyyyyt været og hverandre.

Carpe diem :-)

Konfirmasjonsbordet. Blått, sort, hvitt??? Jeg får ikke bestemt meg. Like fine alle fargene.

Litt om å mekke moped og rullekake.

Mandag kveld, endelig ferdig med dagens gjøremål både ute og inne. Kjøkkenet var ferdig ryddet og vasket, jeg hadde akkurat satt meg ned foran tv-en. Det smeller i døra og inn kommer fjortisene som alltid med arbeidsklær og ett eller annet på gang med crosseren. "Du, det ligger noe greier i fryseren. Jeg har fått i lekse å bake en kake". Okey??? Hva skal du bake, og hva ligger i fryseren? "Naaaa, skal bake noe rullegreier, hadde så dårlig tid før helga, la alt i fryseren". Må si jeg ble veldig spent på hva som egentlig lå i den fryseren så gikk ned i kjelleren for å finne ut av det med en gang. Og riktig, der lå det en pose jeg ikke hadde sett før. Og oppi posen, ja der lå det fløte, vaniljepulver, egg og selve oppskriften. Hem!!! Frosne egg??? Aldri sett før. Skjønte med en gang at her måtte det en samtale til om at oppskrifter, egg og diverse andre ting ikke hører til i fryseren. Fjortisen var enig at det kanskje ikke var så lurt, men han hadde hatt så utrolig dårlig tid. Okey igjen!!! Hva skulle du bake sa du?? "Noe rullegreier, har oppskriften, mekker den med en gang jeg". Du skal ikke skifte først?? "Næææ, ikke vits!! Ska ut igjen". Som sagt så gjort. Han fant frem oppskriften og satte i gang. Hadde bakt den før sa han og det tror jeg på. For han pisket egg, stekte, rullet kaka i sukker og greier. Han ble ikke veldig fornøyd med resultatet selv, men mora derimot ble imponert. Kanskje ikke akkurat av oppbevaring av råvarene eller av klesvalget. Men kaka, ja kaka var god den.

Slik ser altså et frossent egg ut:

Så var det å finne rett oppskrift da:

Litt lek med Linus mens eggene piskes

Oisann!!

Har du noen gang tenkt at du har lyst til å stå naken i ett vindu, strekke deg for så å oppdage at det kommer en buss med turisten på utsiden? Ikke jeg heller, men jeg har gjort det.

Vi hadde akkurat flyttet fra en leilighet med lite innsyn, til et hus med store vinduer mot kryptkirken ved Kapittelberget. Jeg hadde ikke helt skjønt enda at det var så mange som besøke kryptkirken. Stod opp en lørdag formiddag, hoppet i dusjen, gikk med håndkle rundt kroppen til kjøkkenet og satt på kaffen.

Det var nydelig vær, tuslet ut i stua og stilte meg ved vinduet. Strakk meg så lang jeg var så håndkle datt på gulvet.

Akkurat i det momentet kom de. En gjeng med kinesere i en stor hvit buss. Sneiet omtrent mitt store stuevindu og min natura. De rakk ikke å ta frem kameraene engang, måpte akkurat som jeg måpte. Vi så ut som en gjeng trostunger som ventet på mat alle sammen. Om de fikk valuta for pengene er jeg ikke sikker på, men at de fikk noe å snakke om er jeg ganske sikker på.

Akk ja!!!

Av og til har man lyst til å reise langt av sted. Komme seg utenfor bygrensa, oppleve nye ting. Kjenne litt på sol og varme. Det er liksom ikke det samme å kjøre gjennom grensa til Svinesund som å gå gjennom tolla på Gardermoen. Akkurat nå drømmer jeg om å reise til steder jeg bare kan drømme om.

Fra B til A over natten

Jeg har aldri vært ett A menneske som har stått opp sammen med fuglekvitter, soloppgang og nytraktet kaffe. Aldri!!! Jeg er den som bestandig forsover meg og som er sjeleglad i den som oppfant fleksitid. Jeg fungerer rett og slett ikke så tidlig på morgenen. Slumring er min venn, forsover jeg meg har jeg hjerteklapp, går rundt i ørska frem til lunsj.

Men det siste halve året har det ikke vært slik, for nå, ja nå skal kroppen liksom våkne klokka seks, kanskje fem også. Hver eneste dag. Hverdag som helg. Pling, lys våken!!! Noen har fortalt meg at det er alderen. Jeg har flåset det bort, men når jeg tenker meg om så har jeg vell aldri hørt om en pensjonist som sover til kl 12. Må bare innrømme at det kan ligge litt sannhet i det, akseptere at det er nye tider.

Jeg har ørten alarmer på telefonen og den nye fancy dab radioen på kjøkkenet er tidsinnstilt på halv syv. Max volum, for uansett når jeg våkner må jeg slumre. Ligge å løser små verdensproblemer, lese nettaviser og fb. De siste månedene har jeg våknet før alarmene. Ligger og venter på at den skal begynne å plinge for jeg kan jo ikke stå opp før alarmen har ringt.

Bor det en blogger i deg??

Dette har jeg tenkt på en stund. Jeg er sikker på at mange av dere har en god historie eller to. Noe du brenner for og har lyst til å formidle. Lurer derfor på om du har lyst til å skrive et gjesteinnlegg? Kan handle om hva som helst. Klær, glede, sorg, humor,mat. Kanskje du er glad i å ta bilder. Eller kanskje et dikt? Hadde vært så gøy. Hvis du har lyst, kan du send innlegget ditt på mail: lenereje@gmail.com. Bilder og tekst kan også sendes på messenger. Jeg kan publisere det med navn eller anonymt. Det bestemmer du.

Go for it !

 

Hysj!!!

Tenkte jeg skulle unne den lyseblå huden min litt luksus. 30 minutter med varme, ro og stekt flesk. Gleden var derfor stor da klokken passerte fire og jeg kunne boltre min kropp ned i ett solarium. La tankene fly å bare la verden utenfor gå sin gang i en halvtime. La meg ned og kjente straks at det var dumt å glemme øreproppene, ble tvunget til å høre på studioets egen musikk kanal. Musikk jeg aldri har hørt før. Blanding av jazz, salsa og opera. Ballader på tvers av kontinentet, alt annet en hva jeg noen gang hører på. Men det gjorde tydeligvis personen i naborommet. For hun nynnet høyt. Til alle sangene. Mine 30 minutter med hverdagsluksus ble plutselig omgjort til en ufrivillig musikk(halv)time.

Can i order please

Jeg er så dårlig i engelsk. Skjønner ikke selv hva jeg sier en gang…… og det gjør ikke andre heller. Her er du tre gode eksempler:

Barna og jeg reiste til Egypt en sommer. Det var varmt men det blåste så det var egentlig veldig behagelig. Da vi kom ned på stranden kom jeg i snakk med han som leide ut solsengene og det var da jeg tenkte det var greit å spørre om den vinden. Spørsmålet lød som følger: Have U blowing in the vind like this all week? (Inne i hode mitt på norsk: Har det blåst slik hele uken) Jeg fikk bare ett flir som svar, og barna var plutselig borte.

Barna og jeg har vært på Mallorca også vi. Leide bil og kjørte hele øya rundt. Det var en fin uke og vi var ute og spiste hver kveld. Den ene kvelden var vi ute og spiste på kinaresturant. Det var sent på kvelden og den lille kinesiske kelneren lurte på om vi ville se på dessertmenyen. Han fikk til svar: No, I think its a kind of light. (Inne i hode mitt på norsk: Nei, jeg tror det er litt forsent)

Jeg var på Gran Canaria med ei venninne. Når jeg får litt innabords pleier det å gå greit, men dette var første kalde. Jeg bestilte en stor øl og chilinøtter. Jeg reagerte litt da han lurte på om jeg skulle ha en stor eller liten porsjon med de chilinøttene. Bestilte en liten og fikk beskjed at det ville bli servert ved bordet. Det tok veldig lang tid, men etter hvert ble det servert. Vi vikk ikke chilinøtter for å si det sånn, vi fikk en stor porsjon med chicken nuggets (med chips, salat og hele pakka)!!!! Chilinuts……. Chickennuggets……Akkurat den kan til og med en kelner ta feil av…..Vi sier det!!!!

Føler meg litt som han her. Forfjamset!!!

Tro, håp og kjærlighet.

I det siste har søndag betydd kirketid for oss. Konfirmanten selv, onkel, ofo og mora har stilt velvillig opp. Jeg er ikke kristen, men jeg liker den timen på søndagene. Kirkerommet er så mektig og når orgelet setter i gang, ja da får jeg en klump i magen. Akkurat som på 17. mai, når korpset spiller og stortromma slår Blir rørt på en rar måte.

Det er så mange forskjellige mennesker i kirken, og jeg ser hvor mye den betyr for mange av dem. Ser hvordan troen gir håp og styrke til gamle og unge.

Hvorfor valgte vi kristen konfirmasjon? Kanskje fordi det er en tradisjon i vår familie. Dessuten er det en fin mulighet for tenåringen å kjenne litt på sin egen tro, hva han tror på og ikke tror på. Han har ikke klaget en gang i konfirmasjonstiden og de var så flinke på overhøringen.

Zorba

Hvis det er en restaurant jeg virkelig savner i Skien by så er det Zorba. Verdens beste nanbrød, tzatziki og innbakt pizza. Jeg er ikke i nærheten av originalen en gang, men innbakt pizza er noe av det beste jeg vet.

Litt om høyre og venstre

Bilderesultat for spørsmålstegn

Jeg bodde i en blokk en gang. Vi var tre i oppgangen. Jeg i midten, en eldre mann til høyre og en eldre dame til venstre. De snakket lite norsk så hadde ikke annen kontakt med dem at jeg hilste når vi møttes. De hadde begge familie i byen.

Det skal ikke direkte handle om dem, men om høyre og venstre samt konsekvensene av at jeg ikke er så sabla god på røde og grønne sokker.
På grunn av medisinske årsaker måtte politi og brannmenn inn i leiligheten til den gamle mannen. Vi hadde selv ringt dem, da vi skjønte at noe måtte være galt. Brannmannen ringte på døra tidlig en morgen, jeg lukket opp i pysjamasen. Han ønsket å få bekreftet at det var døren til venstre som skulle åpnes? Jeg nikket og var helt enig. Fikk videre beskjed om å holde meg inne i leiligheten Jeg nikket bekreftende og var helt enig i det også. Men, jeg hadde kikke-hull i døra jeg og full av nysgjerrighet ble jeg stående å se. De banket først på døra til damen. Rart!!?? Hvorfor banker de på døra hennes.Slegge!!! Rart igjen. Oi!! De begynte å slå med den slegga også. Hem!!! Døra til damen gikk opp med ett brak og brannmennene gikk inn i leiligheten. Jeg holdt pusten.
Så kom de ut igjen og banket på min dør. Oh shit!! Heiv meg inn på badet, latet som om jeg ikke hadde sett noen ting. Lot det ringe en gang til før jeg åpnet. Brannmannen så irritert på meg og formidlet at damen i leiligheten hadde det helt utmerket og at de hadde skremt livskitten av henne. De anså oppdraget som utført.


Jeg fikk kremtet frem ett takk for informasjonen og mens jeg latet som jeg hostet sa jeg: «feil dør», dere har åpnet feil dør. Brannmannen var ikke nå bare irritert, han var veldig irritert. Jammen, jeg spurte deg om det var venstre dør, du sa ja? Ja! Jeg sa ja, men jeg mente høyre! (Fortalte ikke mannen i samme slengen at jeg holdt på å stryke på oppkjøringen fordi jeg tok til venstre når sensoren sa til høyre) Han mumlet ett eller annet, jeg lukket døra og slegga ble tatt frem igjen. Døra gikk opp med ett brak, samtidig som jeg så nabo damen kikket forskrekket ut av sin opphugde dør med store øyne.
Rett dør var åpnet og mannen ble hentet ut. Etter at de hadde reist så det ut som om vi kunne starte en egen cellulosefabrikk i oppgangen.

Jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig og ikke kunne forskjell på høyre og venstre. Det er jo en obligatorisk ting du lærer når du er barn, men akkurat den delen der hoppet jeg tydeligvis over som liten.

 

Ja, jeg skal kjøpe en spenne ........

Det er ikke så mye som irriterer meg, men akkurat en ting irriterer meg noe grassat.
Bruker ikke mye tid på badet, absolutt ikke, men jeg bruker litt tid på å få den sveisen til å bli som JEG vil.
Har en sånn verv på siden som gjør at den panneluggen aldri vil ligge normalt, den deler seg, på midten. Er så irriterende. Bruker tonn med hårspray, ferdig på badet, klar, går ut!!
Kommer akkurat utenfor døra, og swichh ett vindkast. Behøver ikke være et stort vindkast, men den klarer fint og løfte opp hele panneluggen og ødelegger den sveisen. Tar to sekunder det. Går resten av dagen med delt pannelugg, og den faller hele tiden ned i øynene. Det er altså så irriterende. Jeg liker ikke vind og jeg liker ikke verver i hue heller......

Har forresten en annen ting jeg blir irritert over også. Sure bussjåfører, men de fortjener nesten et eget innlegg syntes jeg.













 

Frk.vil ikke

1 april er det bånd tvang for alle hunder.

Akkurat der har vi ett lite problem, for vår lille hund Nora vil ikke gå i bånd. Hun vil ikke ha halsbånd heller, får helt panikk. Ruller seg rundt i redsel og legger seg under sofaen. Der kan hun bli i flere dager om hun må. Det er derfor en liten utfordring når vi skal gå på tur. Det må planlegges i forhold til hvor mange klokka er, hvor vi skal gå og om det kommer til å være mange andre der. Vi går ofte i Svartskauen og nå har jeg lært meg når på døgnet det er best og gå. Når vi kan gå alene, når skoleelevene kommer, hvor de sykler og hvilken sti vi kan gå litt forsiktig. Jeg får totalt panikk hvis vi møter noen. Ikke for det at jeg er redd for at Nora skal angripe, men redd for at jeg kanskje skal få kjeft i forhold til at det er båndtvang og at noen faktisk er redd hunder uansett størrelse. Så vi går rundt i skauen der da, på tå å hev. Snur meg hele tiden for å se om det kommer noen, har lav krål og håper det beste.

Det er vi voksne som har ansvaret


Konfirmasjonen blir det første møtet med klasseskillet.


Under meninger i Dagbladet 17. april kan du lese overskriften «Konfirmasjonen blir det første møtet med klasseskillet». Altså, jeg blir så provosert. Ikke av selve teksten kanskje, men av oss voksne. Det er ingen andre en VI VOKSNE som lager det klasseskillet. Behøver ikke å være spesifikk i forbindelse med  konfirmasjon. Det kan være i forhold til klær, bursdag, på fotballbanen, sportsutstyr, sykler. Ja alt det materielle rundt oss.
Hvem er det som kjøper alt dette til barna? Jo! Vi voksne! Fordi vi er livredde for at barna våre skal falle på utsiden. Okey! Hva så, om barnet ditt faller litt på utsiden? Er det krise? Blir ikke barna sterkere av det? Er det ikke viktigere å kjøre sin engen greie, en å dilte etter hundre andre som er tro kopier av hverandre? Hvorfor må alle følge strømmen, hvorfor er det så viktig at akkurat ditt barn går med joggesko til 2000 kroner for å være med i den kuleste gjengen. Hvem er det som skaper den kuleste gjengen? Det er de foreldrene som kjøper alt dette utstyret for tusenvis av kroner og som automatisk legger press på andre foreldre til å gjøre det samme. Det er vi voksne som skal styre barna våre, det er ikke barna som skal styre oss.
Bursdager også  for eksempel? I sønnen min sin klasse på barneskolen var det tre gutter i klassen som ikke spilte fotball. Jeg kan bare snakke for min sønn, men det siste året på barneskolen ble han aldri invitert i bursdager eller på filmkvelder. Han var liksom ikke med i fotballgjengen, og da var det liksom greit å ikke invitere han heller. Rett og slett utestenging, fordi han ikke likte å spille fotball, fordi han hadde valgt en annen gren. Og hvem er det som tillot det? Jo! Voksne! Greit hvis det er halve klassen, men man plukker ikke ut ett par stykker som ikke får være med, så kan resten få lov til å komme. Det er ikke kult å komme på skolen mandag morgen når du skjønner at alle gutta har vært på fest. Det er verre, en å komme på skolen i joggesko til 499,- spør du meg.
Noen har mer, andre har mindre, slik har det bestandig vært, og det er bare opp til oss voksne hvordan vi ønsker å håndtere det. Hvor mye en konfirmant får i pengegave på den store dagen vil alltid være ett tema, men det er vår oppgave å snakke om det hjemme. Det er vår oppgave og fortelle om økonomi og at ikke alle har det samme, det er vår oppgave og ikke lage et klasseskille.

Hele artikkelen kan du lese her http://www.dagbladet.no/kultur/konfirmasjonen-blir-det-forste-motet-med-klasseskillet/67484472

Ekstra proteiner

Står å lager middag sammen med datteren min. Jeg steker kjøttdeig, hun skjærer opp grønnsaker. Det er pasta på menyen. Alt er klart bare tomatsausen igjen. Plutselig hører jeg ett forferdelig hyl, spytting og harking. Hun har åpnet lokket på tomatsausen og i det hun skal lukte på sausen ser hun inn i ett par øyne. Ble kjøttdeig og pasta uten pastasaus kan man si...........

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
hits