hits

Svett og tomhendt!

Om en måned går turen til Granca! Gleder meg selvfølgelig stort til lange late dager på stranda. Kald spansk hvitvin i glasset, en Malboro light, sol, saltvann og tapas!
I forkant av en reise er det bestandig noe forberedelser og det som først står på agendaen er ny BIKINI! Kroppen min har ikke sett sol siden juli 2017! Den er av fargen hvit med et hint av blått samt at jeg i det siste har lagt merke til en ny valk! Den er på ryggen! En på hver side! Det kan virke som om de to som henger foran drar med seg huden bak. Et merkelig fenomen som er helt nytt for meg, men som jeg kan leve godt med. Problemet er bare at bikinikanten dytter valkene enda lenger nedover. Jeg kommer ikke til å ha behov for en badering i vannet i år for å siden sånn! Jeg kommer til å flyte greit helt av meg selv.
Men tilbake til den bikinien. Jeg har drøyd det lenge nå, alt for lenge, men i går måtte jeg bare komme meg ut på Herkules. Jeg kom selvfølgelig alt for sent. Alt av de største størrelsene var selvfølgelig plukket ut for lengst.  Heldig er de som bruker Smal og 34, de kan bare velge og vrake i alle varianter og former. Mens jeg fikk et litt mindre utvalg og velge imellom.
I år skal det vist være blonder på bikini toppen og det skal være mellomrom av hud på side av buksen. Hvis du ikke hater prøverom fra før gjør du det garantert etter en slik runde. For det første er jeg livredd for at noen skal komme inn når jeg står der halvnaken! «Trenger du hjelp der inne??» Nei, takk!! Hold deg langt unna!!! Dessuten så er det helt krise å stå der med den ene bikinien mindre enn den andre. Det gnager overalt, fettet tyter ut på siden og jeg spytter blonder.
Denne gangen gikk jeg nokså svett ut fra Herkules, og selvfølgelig tomhendt!!

Mandagsparty???

I gangen henger det en jakke. En jakke jeg pleier å slenge på meg når det er litt kjølig inne.

Bak på jakken er det en tekst jeg helt ærlig ikke har hengt meg opp i. Noe jeg ser i ettertid kanskje er litt dumt!!

Slang på meg jakke en mandag ettermiddag og løp bort i butikken. Mandager betyr ofte kø i kassa, og denne gangen også med et snev av underholdning.

For der stod jeg! En voksen dame godt over førr, med århundrets spørsmål på ryggen og et bilde av ei dame som roper på elgen....Og ikke nok med det!!! Det står etternavnet mitt også!!!

#får holde meg unna den gamle russejakken til datteren min fra nå!!!

En ettermiddag i storbyen

Datteren min har bursdag i dag! Tanken på at hun ikke skulle være hjemme på selve dagen var rar.
Men rare tanker kan man gjøre noe med.
Derfor reiste mamma og jeg innover dagen før dagen og besøkte henne. Det ble en hyggelig ettermiddag med gaver, god mat og kaffe.
#gratulerer med dagen


 

Mitt største mareritt!!!

Sent i går kveld skjedde det, og jeg er redd det kommer til å ta lang tid å komme over følelsen.

Overmadrassen til senga har ligget ute ett par timer på trappa i ettermiddag.

Ved leggetid tok jeg den inn for å gjøre klart til natti natti.

I det jeg legger madrassen i senga kommer et monster av en edderkopp frem og piler over senga. Den forsvant mellom madrassen og veggen.

Det var ikke en sånn typ liten edderkopp heller. Den var av en slik karakter som gir deg gåsehud og hysteriske hyl. Den var av en slik karakter i størrelse som gjør at jeg ikke kommer til å sove i den senga på en stund.

Natteravn

 

Har dere sett reklamen med den gamle damen som går natteravn?
Det har jeg, og jeg får en følelse av at det var akkurat slik jeg følte meg den natten jeg gikk natteravn.
Jeg følte meg hønngammal.
Ja, ikke for det altså. Natteravnene gjør en fantastisk jobb og vi kunne ikke vært dem for uten. Men det er bare det at det er gamlinger som går natteravn. Ikke unge mødre (kremt) som ikke er helt ferdig med basarene selv enda.
Uansett, jeg møtte opp der jeg skulle, fikk informasjonen vi hadde behov for og den berømmelige gule jakken.  Det var desember og det var kaldt. Bare tanken på å skulle gå flere timer ute i mange minus var uholdbar. Er det noen av dere foreldre som er kjent med utelivet i byen, spurte politimannen oss! Følte jeg ikke kunne juge heller der jeg satt så rakk opp handa. Jeg var den eneste.

Den første runda vi tok var relativt rolig. Det var tross alt midt i julebord sesongen og vi var forberedt på fullt trøkk. Og fullt trøkk ble det! Jeg har aldri truffet så mange kjentfolk i løpet av så få timer noen gang. Kvelden ble altså bare så gøy, og det morsomste var jo å se hvordan man egentlig oppfører seg på by`n!

Ellers ble oppdragene ikke av de største. Vi reddet en dame fra «kjolen opp i strømpebukse» fadesen, en gutt som hadde fått ett glass i hodet og vi var «beskytter» for en av byens løse fugler. Han mente at noen hadde truet han med pistol?.. Ja, jøss!! Bare stå her du, passer helt fint det. Ikke tenk på det.

Oppfordrer alle til å gå natteravn hvis dere får sjans. Det er gøy å se byen fra en annen vinkel, og ikke minst det er barna våre vi skaper trygget for.

Bjørnen sover.....

Jeg har virkelig levd i dvale de siste månedene og det var på høy tide å komme ut av hulen. Det pipler fra takrenner og det er mulig å løpe ut med søpla uten å få neglesprett og brukket lårben.

Lørdag formiddag ble joggeskoene spent på med nesa retning sentrum. Lietorvet var målet (nei, jeg skulle ikke ha viiin).

Gikk selvfølgelig innom Arkaden og der var det smekk fult på kafeen. Det er altså så koselig og minner meg om da jeg var liten og var med farmor på kafé. Det var alltid fullt. På vei hjem igjen oppdager jeg en annen hyggelig ting. Campingbil plassene på brygga var allerede tatt i bruk. Der er så fint og uansett glam faktor eller ei..... det er vår folkens.....

Påsken er over...

....men hos meg er den tydeligvis ikke det.
Påsken ble lange late dager og her har du ett lite knippe bilder!

Er dette oss??

Jeg er den første til å stille meg i kø for å rekke opp hånda med tanke på Skien by og behovet som har meldt seg for en oppgradering.
Byen har lenge ligget brakk og det er jaggu på tide at det skjer noe her. Og det gjør det absolutt. Det skjer mye og det er gøy å følge med.
Bruker bykjernen ofte og Arkaden har vært mitt faste handlested. Jeg er kanskje på Herkules to ganger i året.  Bortsett fra et vinmonopol har Arkaden alt.
Men i det siste har jeg blitt litt forvirret.

Først! Vi er alle forskjellige, med forskjellige ønsker og jeg har ikke behov for å sette noen i bås. Men vi bor i Telemark, vi er bønder i byen. Det er aldri vært et behov for noe jåleri. Vi lever godt av naturen, elva, slusene og alt annet Skien har å by på. Det er ingen som reagerer på en traktor i sentrum eller lukten av kugjødsel om våren. Vi har brune puber som har eksistert en mannsalder.

Så tilbake til Arkaden og min forvirring! Midt i bykjernen. Et samlingspunkt, et trekkplaster og et handelsmarked. Arkaden som har vært folketom de siste årene, yrer nå av nytt liv og ny bekleding.
Du blir tatt imot med dempet belysning, grønne planter og soft musikk på høyttaleren. I skrivende stund vet jeg at senteret på langt nært er ferdig, men jeg tar utgangspunkt i det jeg leser i avisene.

Og det jeg leser er gourmet!!
Luksus, gourmet og fjong! Butikker jeg bare kan drømme om å handle i. Klokker, vesker og klær som overgår min månedslønn til de grader. Merker jeg aldri har hørt om, men som jeg vet andre bare hadde dødd for. Det siste jeg leste var gourmet burgere.
Altså! Når ble vi i nedre Telemark så fjonge og beviste? All ære til ledere i alle varianter både på Arkaden og Skien By generelt. Men er dette stilen vi virkelig ønsker å gå inn for? Er dette oss?
For drøss av år siden het stedet Epa! Det mest harrybellafonte stedet du kunne finne. Men vi handlet der og vi var fornøyd med det. Vi handlet da på Arkaden også? Ja, når det var butikker der da.

All ære til de som ønsker å prøve noe nytt og eksklusivt! Og dette er ikke ment som kritikk. Jeg er rett og slett bare litt overasket og jeg er spent på hvordan det blir tatt i mot av oss borgere.
Vi er folket med beina godt plantet på jorda og vi må ikke la det overfladiske ta over. Det er ikke oss!

Aldri i verden!

Da jeg var ung?(kjære vene, høres ut som jeg er tusen år gammel) hadde pappa en bil. Jeg tror det var en Opel Cortina eller kanskje det var en Ford Cortina? Ble litt usikker?
Uansett!! Bilen var gammel, bilen var pappas stolthet og jeg kan med hånda på hjerte si at bilen ikke var min stolthet. Hver gang pappa skulle kjøre meg et sted kunne du være sikker på at han skulle kjøre meg i den bilen. I stolthetens navn kunne han gjerne presse ett par runder rundt Esso også. Han frydet seg mens jeg satt på huk på gulvet så ingen skulle se meg. Jeg hatet den bilen, men ser i ettertid at det helt sikkert var et vidunderverk av en veteranbil.
Så skulle vi til Lanzarote pappa og jeg og turen gikk til Gardermoen. Selvfølgelig i drømmebilen til papps. Han lå og kruset på E18 og var stolt som en hane. I gamledager røykte man i bilen og pappa trykte inn sigarettenneren. Tenneren poppet aldri ut igjen og med makt dro jeg den ut. Sammen med tenneren kom et hav av flammer. Bilen var på vei til å ta fyr. Jeg fikk selvfølgelig sjokk og hoppet ut av bilen i fart, mens pappa prøvde å blåse og veie vekk flammene. Det slukket av seg selv og vi kjørte videre med svidd dashbord og hull i 501 buksa etter stupet ut av bilen.
Da vi kom tilbake fra turen og kom tilbake til bilen hang det en lapp på vindusviskeren. Fa#¤& sa pappa, har jeg fått bot? Men nei da, var ikke det. Det var en lapp med spørsmål om pappa ville selge bilen?
Aldri i verden, sa pappa og krøllet lappen sammen. Aldri i verden, sa jeg og tenkte at den bilen kom vi aldri til å bli kvitt?..

 

Søm

Nå har jeg jo skrytet på meg at jeg har gått på sy kurs.
Og nå tenkte jeg jaggu jeg skulle legge ut noen skrytebilder av hva jeg har holdt på med de siste hundre helgene også.
Rødvin og søm er blitt den nye greia.
Er bare så gøy..... og tålmodigheten min? Ja, den lever i beste velgående den også!


Helt uvitende....

Linus var en skikkelig  luring og et lite surrehue. Han kunne sette seg fast sikkert hundre ganger på samme sted i løpet av dagen og han stakk av like mange ganger. Han sov på de rareste plasser og levde i sin egen lille boble.
Men det var en ting han var helt rå på og det var å være vakthund. Han våknet av den minste lyd. Om natta kunne han stå ved utgangsdøra og bjeffe av full hals. Jeg ble litt redd av og til, men jeg følte meg veldig trygg med han ved min side.
Nora! Ja, Nora hun sover med stor S. Eneste hun reagerer på (heldigvis) er hvis det går noen i grusen. Ellers hører hun ingen ting med mindre hun er våken. Og da hører hun veldig mye!
I går kveld da jeg la meg var det full vinter igjen, du kan si jeg la meg med et snev av julestemning.
I dag var snø gått over til regn og jeg sier ja takk jeg. På tide å få smeltet litt snø her nå. Nora sov fortsatt i senga da jeg stod opp, hun sov fortsatt da jeg dro. Helt uberørt av hva som hadde skjedd i nattens mulm og mørke.
For rett utenfor soveromsvinduet har vi hatt besøk i natt. Jeg ble litt skeptisk med en gang. Tenkte kjapt jeg hadde hatt besøk av en skikkelig sværing. Noe skummelt som bjørn, moskus eller en elg.
Men nei da, de på jobben kunne trygt forsikre meg om at det var et lite rådyr jeg hadde hatt på besøk i natt...
Helt uvitende.....

Ungdomsarbeider

Jeg er super privilegert av å ha en sønn som elsker fysisk arbeid. Han måker, bærer og hjelper til helt uoppfordret. Når han ikke er her, er han i garasjen og mekker båt. Han selger og kjøper og kan alle annonsene på Finn.no utenatt.

For noen uker siden luftet jeg tankene mine om at jeg er litt bekymret for festen på plattingen jeg har invitert inn til på påskeaften. Det er ganske bra med snø der ute og jeg kan bare glemme å få plass til en grill og langbord.

Slapp’a mamsen, sa guttungen. Ordner seg dette!!! Og det tror jeg det jammen gjør også!! For til stadighet er han ute og måker. Han går ut uoppfordret, når han trenger litt gryn og når jeg er sur.

Etter at han spiste opp påskeegget uten tillatelse, vil jeg si at han har brukt mye tid ute på plattingen. Det tok litt tid før jeg skjønte tegning, men jeg tok den til slutt.......

#mammasduttedutt prøver å unngå bråk

En rar uke...


Hver dag pleier jeg å logge meg inn på Frkfoccatcia for å sjekke forholda.
Siden har blitt en del av meg.
Men den siste uken har jeg faktisk ikke vært innom en eneste gang. Ikke fordi jeg ikke vil eller gidder, men fordi tiden ikke har strukket til.
Feber og snørr har vært vår venn den siste uken, men etter noen dager på jobb nå begynner det å stabilisere seg igjen.
Nå er det bare å se frem mot en flott påske, og jeg gleder meg til å dele late feriedager med dere.

Ha det litt......

Feber!!

Har du noen gang hatt feber i overgangsalderen? Jeg kan skrive under på at når Ibuxen begynner å virke og feberen går ned...... Ja, da blir det varmt!! Veldig varmt!

Jeg vurderte virkelig denne som pysjamas, men for å skåne min sønn og naboer droppet jeg det

Tatt på fersken!!

Kikket igjennom noen bilder her om dagen og da dukket disse opp.
Jeg hadde forsynt meg godt fra kakefatet, og det midt i en slankegreie.
Satt og storkoste meg stort og tenkte at det var helt innafor med noen bilder.
Som sagt så gjort. Og gøy var det helt til IKT gutten tok meg på fersken...
" Ække du for gammel til å sitte her å ta selfier`a???
Phø!!!!




En mormor lyver aldri om postmanngenerasjonen



Jeg er ganske sikker på at jeg kan si til barnebarna mine at da jeg var ung hadde vi noe som het postmann. Han kjørte rundt med post til oss og leverte det i noe som het postkasse.
Det er helt sant! Postmann Pat er ikke bare en fantasi figur. Det var slik i gamledager. Da jeg var liten kunne postmannen til og med slå av en prat, men etter hvert fikk han så dårlig tid at han måtte spinne rundt i den lille bilen sin fra kasse til kasse uten å løfte blikket eller smilet.
Da mormor ble 44 år fikk hun ett brev i postkassen fra postmannen. Der stod det at postmannen måtte sikre sin levering av post i rett postkasse til rett tid på en trygg og sikker måte. For markering av postkassen var viktig. Mormors postkasse hang på husveggen, en meter fra veien. Det stod navn på postkassen også. Hvordan postmannen kan fant det vanskelig å legge posten i denne kasse til rett tid på en trygg måte vites ikke. Siden mormor bor i en blindgate med 4 husstander ville Posten plutselig at vi skulle samle de 4 postkassene på ett sted nederst i gata. De gikk ut ifra en totalvurdering av enkel tilgang og Postens behov for en kostnadseffektiv og sikker utlevering. Et felles leveringspunkt bidrar betydelig til en tryggere og mer effektiv levering.
Effektiv og tryggere levering!!! For hvem???? Jeg klarer fint å gå de få meterne til et felles stativ. Helt greit!! Men hva med mannen i gata på 70 år som må ut på holka for og henta avisa langt nedi gata!!
Det her er ikke greit!!  At Posten ikke klarer å organisere organisasjonen sin etter de midler de har fått utdelt går selvfølgelig ut over forbruker. Slik er det bestandig, og jeg er drit leie av det.  Postkassa til en potensiell mormor står der den står den tenker jeg frem eventuelt postmannen banker på. Og det kan passe helt fint det for da skal ha få kaffe og en klem. Kanskje kan vi ta en selfie sammen også, slik at barnebarna faktisk kan se at mormor ikke lyver. Det fantes faktisk ekte postmann Pat`er i gamledager.

 

Fake!!!!

Hadde lyst til å bytte profilbilde på face i samme momentet som jeg satt og sjekker ut hvordan jeg hadde sett ut som kjendis i form av en link. Bildet bare poppet opp. Et helt strøkent bilde av undertegnede. Jøsses!! Ikke en rynke, sminken var perfekt og DEN fine huden. Kult!! Passet perfekt. Kjørte på med nytt profilbilde. MEN!! Nå vil jeg bytte bilde til et annet. Hadde jo vært hyggelig å ikke ha noe som er så sabla fake. Men det er jo klin umulig. Det er ingen bilder som kan toppe dette filterbildet her, uansett hvor hardt jeg prøver, smiler og endrer vinkel.
Men når alt kommer til alt. Det er som det er!
 Meg er meg!!!




 

Skjerpings!!!!

Nå har jeg begynt med enda en uvane nå.
Ikke bare snakker jeg høyt med meg selv i butikken, jeg har begynt å kommentere hva jeg kjøper også...... til kassadamen!
Handler gjerne en gang i uken, Bruker derfor nabo butikken hvis jeg har glemt noe, eller har lyst på noe snop. Kombinasjonene av hva jeg kjøper blir derfor litt snodige, og det er der jeg altså har begynt å kommentere til kassadamen. I går kveld da jeg løp over for å kjøpe bomull ble det en pose med boller også. «Se her ja! Nå skal jeg kose meg med boller og bomull» sier jeg. Mmmm? sier kassadamen. Skjønte det med en gang at hun bryr seg lite om hva jeg handler og hva jeg kose meg med. Og jeg skjønner at hun blir lei, for jeg kommenterer det jo hver gang. Hundemat og smågodt: «Ja, nå skal vi kose oss store og små! Klorin og tannpasta: «Må jo passe på at tenna blir skikkelig rene» Grønnsåpe og Munkholm: «Greit å vaske munnen med grønnsåpe etter å ha drukket det skvipet her» Gjær og peanøtter: «Ja, nå skal vi se om disse nøttene vil heve da»
Kjære vene! Dette her må jeg bare kutte ut med en gang. Jeg går kassadamen på nervene. Kan tenkte meg de slår mynt og krone på bakrommet for å slippe å ekspedere meg? Full skjerpings Jensen!!!

En skal aldri si aldri si!!!

Fulle damer i bunad er ikke pent, ikke fulle menn i bunad heller! Det er noe med respekten for plagget og dagen!
Det er den tanken jeg har, og det er den jeg pleier å gå etter også. Men av og til ja da bare tuster det seg litt.
Det er sol, det er varmt, det er fine mennesker og det er en øl i parken. Alt er bare kos, også når du reiser deg opp etter ett par timer.
For da er du garantert den lykkeligste i hele verden.....og selvfølgelig iført bunad!!


10 ting som fort kan sette tålmodigheten min på prøve

Siden det nå har vært litt fokus rundt tålmodigheten min de siste ukene, kan jeg jo absolutt supplere dette med noen punkter.
Kjenner du deg igjen?

Smatting
Når begge trolla sitter og ser på Tv samtidig som de spiser potetgull.
Kunne sjekket inn på hotell umiddelbart altså. Det koker innvendig, og det koker fort i den stua også

Miste ting
Når jeg mister en ting på gulvet og må  bøyer meg ned for å ta det opp?.. for så å miste det en gang til.

Gensere som sitter trangt rundt halsen
Kjære vene, jeg blir kvalt! Får vondt i nakken og hode. Nei, gi meg en skikkelig utringning.

Varme
Setter på stekeovnen og må venter i fem minutter på at den skal bli varm. Men for så å oppdage at jeg har glemt å sette opp gradene og ovnen er like kald....(og jeg er like sulten)

Lyden av motorsag
Jeg har en nabo! Han må lide av kronisk trang til å bruke motorsag. Når jeg våkner lørdag morgen klokken åtte av motorsagen, eller når jeg legger meg på kvelden til lyden av motorsagen?? ja, da altså!!!

Rett, rett, rett?
Når noen mener jeg har feil, men jeg VET jeg har rett?..

Store vesker
Kjøpte meg en liten veske da jeg ble så irritert over å ikke finne noe i den store veska.  Den lille veska ble tydeligvis for liten, for nå har jeg puttet den lille vesken opp i den store
Roter og romsterer, og det er så irriterende og ikke finne det en skal ha.....

Vask
Når jeg sent på kvelden henger opp en nyvasket kjole i håp om at den skal bli tør til neste morgen
?.. men den er absolutt ikke tør!!!

Handle
Når jeg går inn i butikken for å kjøpe EN ting, og kommer ut igjen med alt annet bare ikke den ENE tingen.
 

Dusj
Når jeg står i dusjen og er tom for shampo eller annen såpe. Når jeg har glemt å legge frem håndkle og det er kaldt på badet fordi jeg glemte å lukke døra.

Kundeservice
Takk for at du venter?.. du er nummer 20 i køen.

Men vi er godt i gang med mars dere. Legger ved ett bilde som jeg tok 15 mars i fjor. Ikke en brøyte kant å se.....Det er håp!!!!

 

10 ting som gjør meg glad

1. Når det lukter vår ute og fuglene kvitrer

2. Når jeg finner en 200 lapp i lomma to dager før lønning

3. Når jeg blir invitert med på ting

4. Når jeg finner yndlingskjolen på salg

5. Når jeg får vin eller blomster uten å ha bursdag

6. Når jeg kommer hjem og sønnen har måket hele gårdsplassen

7. Når datteren min kommer hjem fra Oslo uten at jeg vet det

8. Den første utepilsen

9. Den andre utepilsen

10. Den tredje utepilsen

Og slik går no`dagan!

I forbindelse med det å være sær tenker jeg ofte på gammel og sær! Jeg føler ikke at jeg er så sær egentlig, selv om jeg har vært singel i snart 15 år. Jeg kaller det heller en livstil. Jeg liker å være alene. De som kjenner meg har nok helt klart en annen oppfatning.
MEN hvis vi går litt tilbake til ordet gammel begynner jeg å fylle dette ordet ganske så bra, og her er hvorfor.
Varmeteppe! Et kvarter før jeg legger meg går jeg inn og setter på varmeteppet. Guri malla, det er så deilig å legge seg under en varm dyne. Skikkelig luksus!
Briller! Har alltid ett par lesebriller på hode eller på nesetippen. Jeg klarer ikke å se bokstavene selv om jeg har jeg kjørt opp skriften på mobilen til maks. Før, så bare reiste jeg på pub da, nå må det liksom planlegges. Er det for kaldt, eller kanskje for glatt, orker jeg å være fyllesyk helt frem til onsdag? Kan jeg gå glipp av kveldens episode av «hver gang vi møtes» og orker jeg å stå i taxi kø hjem?
Jeg har begynt å like prim, fleskepølse og kamferdrops! Jeg er på velferden en gang i uka! Jeg går med fornuftige flate sko for ryggen og ikke minst skinnhansker. Jeg har aldri brukt hansker før, nå går jeg ikke ut døra uten! Jeg kan fint ta en liten ettermiddags lur og jeg tar meg selv i å se på lokalnyheten på NRK1. Jeg kjører som ei gammel tante og kjører 5 km under fartsgrensen. Og sist men ikke minst, jeg vurderer å hive meg på busstur til Strømstad!!!

Du er ikke voksen nok før du sier "takk, takk, takk, takk"  når noen skjenker deg kaffe



 

Anonym giver!!!!

Ble invitert i bursdag for en stund siden og tenkte det var hyggelig å ha med litt vin både til bursdagsbarnet og meg selv.
Selskapet skulle være på en lørdag så reiste derfor etter jobb på fredag og kjøpte tre flasker vin. To til meg og en til jubilanten. (En grei fordeling der syntes jeg)
Jeg åpnet den ene flasken fredag kveld og innviet helgen med et glass rødvin.
På lørdag var det å ordne seg og komme seg i selskap. Vinen min puttet jeg i veska, og vinen til bursdagsbarnet ble satt i en gavepose sammen med selve gaven.
Jeg kjente ikke så mange av de andre gjestene så tok meg derfor god tid på hilserunden. Nå visste alle at jeg hete Lene, og i god tro tenkte jeg at det var greit.
Bursdagsbarnet samlet oss alle rundt bordet da hun skulle åpne opp gavene. Vi hadde alle fått ett glass med sprudlevann hver og satte oss spent ned for å se hva hun hadde fått.
Gaven min ble hentet frem og sammen med pakken tok hun opp vinflasken. Jeg så med en gang at hun ble litt rar i ansiktet, men takket høflig og nikket litt trøstende til de andre gjestene.
Selv satt jeg og ante fred og ingen fare helt til jeg skulle hente mine egne vinflasker. For i min egen pose hadde jeg to uåpnede vinflasker. Å pokker!! Det begynte å gå opp for meg hva jeg hadde gjort, og hvorfor jeg fikk både blikk og til stadig påfyll i plastikkglasset.
Jeg hadde gitt bort en halvfull vinflaske! Jeg hadde gitt bort flasken jeg hadde forsynt meg med fredag kveld. Kjære vene!! De måtte jo tro jeg var gal! Og etter den omfattende hilserunde, viste jo alle nå hvem jeg var. Det var ingen vei tilbake! Alle gjestene hadde jo fått det med seg, bortsett fra meg selv. Jeg plinget i glasset og reiste meg.
Kjære bursdagsbarn og kjære alle sammen. Jeg har en liten tilståelse å komme med!  Den flasken der (pekte på gavebordet) ja, altså det der ble litt feil. Du skulle selvfølgelig få en uåpnet vinflaske av meg sa jeg og byttet fort den åpna flasken med en uåpnet en. Svett i topplokket satt jeg meg ned til en liten bitteliten applaus.

Merk til meg selv! Aldri hils på noen før du har sjekket vinflasken i gaveposen. Anonym giver er best i noen tilfeller.

Hallo, mitt navn er Sulten!

Ja, ja dere! Lundetangen og TV er byttet ut med en symaskin. Hvem skulle tro det?
Jeg går nå inn i min tredje helg med dyp konsentrasjon, en stor dose tålmodighet og tonnevis av pågangsmot og optimisme.  Har funnet ut at rødvin og symaskin er en hyggelig kombinasjon.
Jeg har lagt bak meg fire kurskvelder og er omsider ferdig med toalettmappen. Ja, den er sydd med for og glidelås altså. Det blikket kurslederen sender meg av og til sier mer enn tusen ord. Hun må være den mest tålmodige sjelen på denne planet. Det skal sies at jeg har sydd sømmene på toalettmappen hele fem ganger.
Utenom kurset har jeg sydd to kjoler. Jeg gikk skikkelig hardt ut og startet med stoff av velur. Hadde det ikke vært for tålmodigheten til mamma hadde kjolen ligget i småbiter i søpla nå. Sist jeg var på kurs måtte jeg ta med kjolen for å få noen råd! Det jeg glemte i farta var at jeg hadde laget middag til mamma og meg samtidig som vi satt og sydde og det luktet virkelig kjøttdeig av den kjolen. En fin eim av søndagens spagettisaus fylte rommet! Kurset begynner kl. 1600 derfor rekker ingen å spise middag før start. Så vi satt der da, skrubbsultne alle samme resten av kurskvelden.

Sur og sær, eller er det en selvfølge ?


For det første handler ikke dette om kroner. En 50 lapp kan jeg avse. Jeg tror det handler mer om et prinsipp her. For ikke å snakke om service. Eller kanskje det bare rett og slett er undertegnede som begynner å bli sur og sær?

Hadde noen kroner ekstra etter ett spleiselag på et gavekort. Tenkte derfor jeg ville innom Nille på Arkaden for å kjøpe med meg en liten pakke som kunne henge sammen med kortet.
Fant en ting jeg syntes var søt, gikk til kassen for å betale. «Kan du pakke den inn for meg» spurte jeg damen. «Nei, dessverre det kan jeg ikke. «Jeg har ikke pakkepapir akkurat nå jeg, men du kan kjøpe en rull med innpakningspapir hvis du vi?»
What? Jeg skulle rett i bursdag og hadde ikke tid til å finne plass til å sette meg ned for å pakke den inn. Dessuten hadde jeg ikke tape heller, og det hadde jo vært hyggelig med litt bånd rundt også.
«Mener du at jeg må kjøpe papiret selv? «Beklager altså, svarte damen. Jeg har ikke papir. «Nei, og du kan ikke åpne en av rullene selv heller?» Å, hei!! Det kunne hun absolutt ikke.
Jeg så fort for meg sinarioet hvor jeg satt på knea på gulvet til Arkaden og pakket inne presangen.
«OK! Sorry, da vil jeg ikke kjøpe tingen» sa jeg. «Du kan bare slå den ut igjen», snudde på helen og gikk. Jeg så hun stod igjen som et spørsmålstegn.

Irritert gikk jeg ut i bilen og kjente litt på at jeg var sur. Helt ærlig syntes jeg en butikk, og spesielt med gaveartikler bør kunne pakke inn tingene en kjøper. Men igjen, mulig det er meg! Sur og sær.

 

Vi snakker om et bitte lite jubileum her!

Det måtte en 20 år gammel datter til for at bloggen skulle bli en realitet. Hun ymtet om det flere ganger, men jeg var ganske sikker i min sak. Blogg ville det aldri bli.........men blogg ble det!!
Som kjent er jeg sabla standhaftig (not!!) og etter noen dager i tenkeboksen opprettet jeg min egen bloggprofil uten mål og mening. Jeg hadde EN sak på agendaen og det var å få ut ett innlegg med foccatcia oppskriften min. Da jeg opprettet profilen hadde jo mamma og kongen bursdag og jeg fant fort ut at jeg hadde mye å skrive om. Jeg var like skrekkslagen hver gang jeg postet ett innlegg. Det var totalt nytt å eksponere meg selv på den måten. Jeg er absolutt ikke glad i oppmerksomhet. Jeg liker ikke å ta ordet rundt bordet og jeg erfarte raskt at en må ha en dose selvironi i denne "bransjen".
Hadde det ikke vært for responsen jeg fikk, hadde jeg nok ikke fortsatt. Bloggen hadde ligget brakk, med ett innlegg om foccatcia brødet mitt.
Men i skrivende stund har jeg skrevet 202 innlegg som er publisert på bloggen det siste året. Noen innlegg er delt med total latterkrampe, andre er delt med snørr og tårer. Noen innlegg har jeg ikke turt å dele, men jeg har gjort det allikevel. Det har vært personlige erfaringer jeg aldri ville vært for uten og jeg kunne heller aldri vært foruten dere som leser innleggene mine hver eneste dag. Tusen takk til en og hver av dere, dere gir meg enorm motivasjon og inspirasjon til å fortsette.
Og sist men ikke minst til hva dette egentlig handler om : Hipp hurra for Frk.foccatcia som er ett år i dag )

I denne "jubileumsuken" tenkte jeg å dele ett tidligere innlegg hver dag da det er mye som ikke er delt på Facebook. Blander derfor litt forskjellige av nye og gamle innlegg.
 

Respekt

Imaget mitt begynner å slå sprekker her nå kjenner jeg. Mørk øyeskygge og tattisser er byttet ut med symaskin og velferd. Mye rart som skjer når en blir voksen og jeg hadde aldri trodd jeg noen gang kom til å skrive blogg om velferden. Men så feil kan man altså ta .

Velferden! Helt automatisk tenker jeg at stedet tilhører pensjonistene. Et sosialt oppholdsrom med enkel tilgang til middag og underholdning med viser og sang. Helt ærlig har jeg styrt unna da jeg har tenkt det har vært et sted med høy klage faktor rundt bordet. Været er for vått, kaffen er for kald og wienerbrødet er for tørt.

Men jeg har tatt fullstendig feil. Det er ikke slik i det hele tatt. Velferden, eller bydelshusene har jo fantastisk mye å by på. Ikke bare for pensjonister, men for alle. Store som små.

Hvert år sender Skien kommune ut en årlig brosjyre med oversikt over hva bydelshusene har å tilby. Jeg har aldri tatt meg tid til å lese i den, helt til årets vår- katalog dumpet ned i postkassen Jeg ble virkelig positivt overasket. Det var her jeg kom over sy-kurset og jeg fliret litt da jeg meldte meg på, men det stoppet jeg fort med etter første kurs kveld. Menneskene som jobber der er personer som gir alt av seg selv til andre. De gir så mye glede til andre som har behov for det. Mennesker som gir av sin tid for at andre skal ha det bra har jeg stor respekt for.

Programmet på bydelshusene er nesten uendeli og her er litt av det som arrangeres.

Konserter med Unni Wilhelmsen, Lothepus, Claudia Scott og Trang Fødsel

Språkkurs: Engels, Tysk, Italiensk, Spansk og Japansk

Det er kurs i slektsgransking, fotokurs, kniplekurs, gitarkurs, akvarellmaling, perlesmykking og trekkspillkurs. Dansekurs og trening i alle varianter. Barsel trening Kurs i ølsmaking, matkurs fra alle verdensdeler. De har egne ungdomsgrupper med sminkekurs, dansing, sjakk og DJ kurs.

Det er foredrag med Petter uteligger og Thorvald Stoltenberg, operakvelder og stand up med Janne Rønningen og Tommy Steine. På fredag formiddag har de en liten søt en. Da har de egen pappagruppe. Hvor fedre i pappa-perm kan møtes og utveksle erfaringer over en kopp kaffe. Hva snakker de om tro? Går det på bleier og morsmelkerstatning, jeg tipper fotball og øl?

Dette er bare et lite knippe av hva de har å tilby og alle kursene blir fort fylt opp. At det er et stort behov for bydelshusene er det ingen tvil om og jeg er så glad for å få være en del av det i noen uker fremover.......

Klikk her for oversikt:

Vårprogram

Boller

For ett par år siden søkte jeg på nette etter en oppskrift på boller. Jeg søkte etter «verdens beste boller», og jammen meg så fant jeg det.
Disse bollene er bare så fantastiske gode og luftige og aller best helt ferske. Oppskriften er utrolig enkel og jeg har justert litt på originalen. Den krever litt mel, så ha i litt og litt mens du elter.

Her er oppskriften:
1 liter melk
300 g smør
200 g melis
½ dl sukker
1 pk. Gjær
0.5 ts kardemomme
1.5 kg hvetemel

Rosiner om du vil

Kok opp melk, smør, sukker og melis. Avkjøl blandingen til den er 37 grader. Rør gjæren ut i væsken.
Ha i kardemomme og hvetemel. Elt deigen til den er smidig.

Hev bolledeigen en halv time og trill deretter ut bollene. La dem etter heve i en time.
Stekes i midten av ovnen på 200 grader i ca. 10 minutter.


Original oppskrift hentet fra detsøteliv.no

Hei du der!

Denne er faktisk rettet til mannfolk! Kun fordi jeg enda har til gode å oppleve at det er damer som sitter bak rattet i hendelsene dette handler om.
Ja altså, menn i store biler som kjører som om det er det siste de gjør, eller eier de hele veien kanskje?
Det er glatt og jeg er redd og det gjør meg ikke mindre redd når jeg har en illsint herremann i speilet som vil frem. Hallo du der, vi skal alle frem!!! De sekundene du sparer på å tråkke gassen i bunn, det er sekunder du heller kan gjøre andre ting. Tenk hvor mange sekunder det senker blodtrykket ditt, tenk på de sekundene som en liten pause. Len deg tilbake i skinnsetet ditt, sett på litt musikk og la trafikken flyte som den må etter forholdene. IKKE ligg bak og trykk!! Hører du? Ikke gjør det! Jeg blir forbanna!!!! Neste gang bare bråstopper jeg, går ut av bilen og biter deg i fingeren.
Og jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har opplevd bilulykke med en pappa helt oppi ræva.
Vi skulle til Gautefall å stå på ski. Jeg hadde to guttunger i baksete. Det var glatt som bare det og alle kjørte etter forholda. Men det var en pappa med tre små barn i baksetet som følte at dette gikk alt for tregt. Han lå helt oppi ræva mi og da tålmodigheten hans gikk av skaftet kjørte han forbi oss og feis av gåre.
Tja, hvor langt kom han? 100 meter kanskje før de dype is-sporene i veien tok tak i bilen. Han snurret 180 grader, bilen rullet rundt og havnet på taket i motsatt kjøreretning. Hadde jeg ikke vist at det satt tre barn i baksetet hadde jeg kjørt rett forbi.
Men, det var jeg med mine troll i baksetet som måtte stoppe, det var vi som måtte redde deg og barna dine fordi du ikke kunne kjøre som vi andre etter forholdene.
Så kjære mann!! Kjør pent!

Endelig....

Ja, altså endelig var det mulig å ta en lang gåtur uten at holka tok meg. Våt snø laver ned og det passer meg helt utmerket. Målet var Herkules for å kjøpe knappenåler faktisk.

Da jeg var i tidsklemma tok jeg bussen til byen og spaserte utover. På bussholdeplassen kom jeg i prat med en hyggelig gammel dame. Jeg kjente med en gang hvor jeg savnet mine egne besteforeldre. Mormor, bestefar farmor og farfar. Fine mennesker som har lært meg så mye her i livet. Bestefar solgte og reparerte symaskiner i mange år. Han var en fin og rettferdig mann med gode kunnskaper om så mangt. Alle demonstrasjonene og timene jeg var på symaskin - verksteder lever godt i minne i disse dager.

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018