Da var nedtellingen over....

Som sikker noen har skjønt, har jeg allerede begynt ferien på Frk.foccatcia. Det har blitt få innlegg denne uken, men jeg har absolutt tenkt på dere.
I dag kl 15.00 begynner ferie nr. 2. Tre lange uker skal nytes, og jeg har noen planer, ikke mange men noen:

Den obligatoriske harry turen:
Slik at jeg kan ha kortreist drikke og mat hjemme. Har ingen større planer om å være så veldig mye utenfor plattingen de første dagene.




Drikke mye vin og masse god mat






Kaste BH`n!

Gå lange turer i skog og mark, sykkelturer, samt Vealøs.
Lurte deg!!!!



En tur til gamlebyen i Fredrikstad med mammsen




Finne en fin kjole til lunsj med jentene

 

Trolltunga
Hoi hoi!! Klarte jeg å lure deg igjen?



 

Besøke sønnen som for det meste oppholder seg i Melum og Norsjø


Bruke MYE tid med det vakre vesenet her

Siste uken er det selvfølgelig Notodden Bluesfestival
Siste helgen i ferien, føler meg nok superuthvilt første dag på jobb etter ferien vil jeg tro (dårlig planlegging fra min side)

 

Men mest av alt skal jeg bare være lat!!!


ØNSKER DERE ALLE FORTSATT GOD SOMMER, FOCCATCIA ER TILBAKE OM TRE UKER (noen innlegg vil det nok bli)
Klem fra Lene

 

I disse dager.....



 

Til alle med tenåringer i hus
Sommerkurs for tenåringer

Kurs 1
Toalettpapir, er det sant at det vokser ut nytt på papirholderen?
Diskusjonsgruppe

Kurs 2
Grunnleggende forskjell mellom skittentøykurven og gulvet.
Overhead og funksjonsbeskrivende diagram

Kurs3
Kan oppvask fly av seg selv fra oppvaskbenken til oppvaskmaskinene
Video eksempel

Kurs 4 (obs, avansert kurs)
Hvordan få oppvask fra soverommet til oppvaskmaskinen?
PowerPoints presentasjon, praktiske øvinger og diskusjonsgrupper

Kurs 5
Å lære seg å finne igjen ting, uten å spørre mamma.
Åpent forum

Kurs 6
Hvordan huske å si ifra når du drar, og ringe å gi beskjed om du blir for sen.
*El sjokk og full lobotomi*

Kurs 7
Hvordan kommer ren oppvask tilbake på riktig plass i skapet?
Video eksempel og praktisk øvelser

Kurset varer i åtte uker. Lykke til!

(tekst hentet fra komikroken, syntes den var søt og passer akkurat hjemme hos oss om dagen)

Dirty Dancing i Langesund !?



 

Det er ikke så alt for lenge siden jeg ble kjent med Langesund Bad. Jeg falt umiddelbart for stedet.
Et praktfullt bygg oppført ved et sund som munner ut i havgapet. Men det var nok historien om hotellet som fasinerte meg mest. En historie som har blitt til, bare en halvtimes kjøring fra Skien. En historie som minnet meg om Dirty Dancing Etter søndagsturen rundt Tangen fort, bestemte jeg meg for å finne ut om hotellene faktisk har noe til felles. Jeg har forestilt meg at stedene var bygget for å underholde sosieteten. Jeg har sett for meg forventningsfulle osloborgere som kjørte inn på tunet til Langesund bad. Hvordan de koste seg nede ved vannet, hadde dans på kvelden og kanskje det ble et hoftevrikk eller to i personalbygningen. Etter ett søk på Google, fant jeg denne informasjon om byggene:

Langesund Bad
Moten med medisinsk kurbad spredte seg på slutten av 1800-tallet og Langesund Bad ble et av landets mest kjente badeetablissementer.
I 1898 oppførte Apoteker Hegge en restaurant og tre badehus i Langesund. Arkitekt Børve som også tegnet Dalen hotell, fikk i oppdrag å tegne restauranten og den ble et samlingsted for sosieteten fra Kristiania. Mange av gjestene kom også fra nærområdet. Det går rykter om at Henrik Ibsen ofte var en av gjestene.
Gjestene kom med dampbåt og jernbane og ble fraktet med hest og vogn til Langesund Bad. Etter hvert ble det også bygget både hotell og en hovedbygning med spisesal, salonger og ballsal. Kunstnere og musikere underholdt og det var egen musikkpaviljong ved inngangen til badeanlegget.
I badehusene ble det tilbudet forskjellige spa-behandlinger i kombinasjon med god mat, musikk og ikke minst et viktig sosialt liv hvor suksessfaktoren var høy. Hovedhuset brant ned i 1926, men allerede 4.5 måned etter stod nytt hovedbygg oppført. Det er samme bygget som står oppført i dag. Badeanlegget ble i desember 1929 tatt av stormen. Dette skjedde bare 2 måneder etter børskrakket i New York, og det ble aldri råd med å bygge opp igjen badehusene.
I 1940 overtar tyskerne Langesund Bad, og det blir benyttet til innkvartering for forskjellige avdelinger fra hær og marine. Fra 1945 og frem til 2006 var det flere menigheter som eide bygget. I dag er det Lars Rise som har overtatt stedet og kan tilby et hotell med flotte omgivelser til både selskap, kurs og hotellgjester.

Kellerman Resort, USA
Stedet heter egentlig Moutain Lake Lodge og ligger i Virginia. Det ligger langt ute i ødemarken og en halvtimes kjøring fra byen Blacksburg. Gjestene kom via jernbanen og ble fraktet med hest og vogn opp til åsen.
Hovedbygningen ble bygget i 1856 av Henry Chapman. Han bygde stedet for å imponere og underholde de besøkende som kom til åsen. Stedet ble solgt til general Haupt etter krigen i 1864 og stedet ble gradvis utviklet. I 1920 fungerte det som et pleasure resort. Stedet var kjent for sitt kvinnelige orkester som spilte opp til dans i ballsalen. Fra 1928 hadde stedet også en kvinne-camp hvor de tilbød unne kvinner svømme-kurs, dykking, hesteridning og matlaging. Hovedbygningen slik den står i dag ble bygget ferdig i 1936.
Privatpersoner fikk tilgang til å bygge små hytter på området, disse hyttene har hotellet med tiden kjøpt opp og blitt en del av hotellet. Dette er hyttene du ser i filmen. Man kunne bade i innsjøen som i 2005 ble tømt for vann. Stedet brukes nå som hotell og flere tusen Dirty Dancing fans strømmer til stedet årlig. Hotellet har spart på flere av effektene etter innspillingen i 1986 og de arrangerer Dirty Dancing festival en gang i året.

Langesund Bad og Moutain Lake Hotell er ganske forskjellig bygningsmessig. Det ene bygningen i tre og det andre i stein. Det ene hotellet er bygget ved sjøen og det andre i fjellet, men det er faktisk flere fellesnevnere her. Det ble bygget for velvære og det ble brukt av sosieteten. Selv om byggene er så forskjellige, har min følelse av å komme inn på gårdsplassen til Langesund Bad ikke vært helt feil. Folk strømmet til for å være sosiale, spise god mat, høre på musikk og kanskje vise seg litt frem.
Området rundt badet er også helt fantastisk. Gåturen rundt Tangen fort er helt unik, og etter at de også nå har åpnet opp for allmennheten til fortet, ligger det mye historie rundt gangstiene. Det er absolutt verdt turen, og det blir ikke lenge til neste tur til  Bambles svar på Dirty Dancing.



































Informasjon og stedene er hentet fra Wikipedia og Langesundbad.no
 

Pupper, rumpe og lår

Jeg har bestandig vært tynn, alt for tynn og jeg trivdes absolutt ikke med det.
Ikke pupper, rumpe eller lår. Bare en lang stake med ei grorudpalme. Alt var skinn og ben. Jeg kunne spise absolutt alt jeg ville ha av mat. Fløte, burger, potetgull, brus og godteri. Det satt seg ikke en plass.
Da jeg var 20 og ble gravid veide jeg 58 kg. Jeg ble derfor veldig glad når jeg fikk beholde noen av kiloene jeg la på meg under graviditeten. Da jeg ble gravid med sistemann for 14 år siden la jeg på meg 30 kg under graviditeten. Folk kjente meg faktisk ikke igjen. Jeg var hoven fra nese og helt ned til tærne.
Det var kanskje her forbrenningen min stoppet opp, for etter det har jeg absolutt ingen problemer med å legge på meg. Og det er helt greit det. Om man er liten eller stor spiller ingen rolle for meg, men det er noe med det å føle seg vell. Til jul, følte jeg meg ikke vell. Jeg husker at jeg jeg egentlig ikke hadde lyst til å reise på julebordet for jeg følte meg skikkelig uvell. De fine sorte blondekjolene i butikken kunne jeg bare drømme, jeg endte opp med en flagrende fjong kjole. Jeg følte meg stappa lenge før vi begynte å spise og jeg reiste tidlig hjem.
Nå som jeg har gått ned ni kilo er livet og klærne lettere, men jeg har ingen ønske om å ta av ytterligere. Fett på kroppen må jeg ha. Damer skal ha former, hofter pupper og lår.

#Vil ikke være sylfide

Julebordet 2016

2017

Sommeren på 80 tallet en gang


 

Hvitløksbombe

Hvis du liker hvitløk, kan du fort bli hekta på denne Majones med persille og hvitløk. Er et must på bordet hos oss sammen med skalldyr.

Den er super enkel å lage, og blandes sammen med stavmixeren på er blunk:

En pakke majones

Persille (hele bunten fra potta, ikke stilkene )

2 fedd hvitløk

1/2 ts salt og pepper

Mine fantastiske eBay kjøp!

På face er jeg medlem av en gruppe som heter eBay for jenter/kvinner. Dette er en grupper hvor man kan legge ut bilder, link og informasjon om produktene man har kjøpt. Jeg følger ivrig med.
Noen er super fornøyde, andre ler og noe er forbanna over å ha blitt lurt. Datteren min handler mye på eBay. Vi er enige om at hvis det dukker opp ett feilkjøp, får en se de få kronene som tapt, men stort sett så er hun fornøyd.

Undertegnede har ikke handlet mye på nettstedet, men av og til må jeg jo inn å myse litt.
Jeg eeeelsker acryl negler og søskenbarnet mitt har egen salong. Hun er nå i svangerskaps permisjon og har mer en nok med å være mamma til en liten skjønn baby gutt.
Gleden var derfor stor da jeg fant et starter kit for støpe-negler på eBay. Bestilte å kunne nesten ikke vente med å få pakken hjem. Etter tre uker lå pakken i postkassa. Planen var å kjøpe hvite nye håndklær og litt stæsj, men jeg hadde ikke tid. Fant derfor det styggeste hænkle i skapet og satte i gang. Det første jeg gjorde var å velte limet, og det andre jeg da gjorde var å lime sammen to fingre. Fikk løsnet fingerene etter litt panikk, men limet satt godt på så jeg måtte fortsette med to fingre fulle av lim. Det var ikke lett, og jeg kan godt ta den som en unnskyldning, for jeg fikk det ikke til. Etter fire timer var alle tipper på og jeg hadde klart å støpe, men de var kanskje en cm tykke. ( jeg tok bilde, men finner det ikke igjen)
Tror dere jeg fikk de tippene av igjen da? Nei, så måtte gå i flere dager med negler som så ut som klumpete sneglehus.

Mitt nyeste kjøp kom her om dagen. På reklamen så det altså bare så enkelt ut. De flotte bryna på et blunk.
Men øyebryn-stempel var ikke noe for meg gitt.

















 

Tattoo

Jeg kunne veldig godt tenke meg en ny tatovering, men jeg har vell innsett at jeg aldri kommer til å ta en ny. Jeg syntes det er så fint med henna-tattoo, men med tanke på jobb så kan jeg ikke jo ikke det. Har tatt henna ett par ganger i utlandet og fått skikkelig pustevansker begge gangene, så jeg reagerer nok på det stoffet som brukes i malingen. Det måtte derfor å blitt en permanent tattoo.... men det blir nok bare med ønske og tanken. Eller kanskje jeg skal ta en når jeg blir pensjonist? Jeg som har store planer om å flytte til Gran Canaria når jeg blir stor. Hadde jo vært fint å våknet opp med et dødninghode på brystkassa etter en gammel-dans tur på Viking pub i Puerto Rico.

Dette er favoritten:

Eller disse:













 

Bak fasaden

Det er ingen hemmelighet at jeg egentlig ikke er så veldig god på å lage mat. Stiller aldri opp med kaker i bursdager for å si det sånn, og det er aldri noen som spør meg heller.
Men ett par ting har jeg fått dreisen på etter hvert, men kun fordi jeg har laget det så mange ganger nå. Satt og tittet litt på gamle bilder i går, og da kom bilder av mine første innlegg opp. Eller første header bildet som jeg laget. Det var en perfekt laget foccatcia jeg hadde i fryseren. På bildet er foccatcia`en faktisk frossen. Å være mat blogger står det full respekt av. Det er faktisk ganske mye jobb og jeg tror verken jeg eller trolla mine hadde hatt tålmodighet til det.
Ingen får røre maten før jeg har tatt bilder, og jeg blir ganske så irritert på minsten når han ikke kan holde kameraet stille. Vi ler av det i ettertid, men når det står på er det mye frustrasjon.... fra min side!
Da jeg skulle lage innlegget om foccatcia oppskriften, gikk absolutt ingen ting min vei. Jeg måtte lage brødet tre ganger før jeg fikk det sånn noenlunde til.
Det første ville ikke heve, det andre ble brent og det siste gikk akkurat. Da hadde jeg holdt på i flere timer. Kjøkkenet og stua så ikke ut. Og jeg måtte sitte å vente en god stund før sola kom tilbake så jeg kunne få det rette lyset. Jeg flyttet spisebordet flere meter, og det tok lang tid og få ryddet alt på plass. Tror jeg var ferdig ved ti tiden, en lørdag kveld. Flaks for meg at jeg helte oppi to glass med rødvin Men det er gøy, absolutt! Men en matblogger, det blir jeg nok aldri.

(Jeg angrer nå på at jeg ikke tok flere bilder av kaoset, men det skal jeg faktisk begynne med)








 










 

Ehh!! Er det din tro?

Til konfirmasjonen fikk jeg låne mange fine vaser. Tre nett med kanskje 20 vaser til sammen.

Kjøpte over 30 vaser på Fretex og andre steder. Må nesten fortelle at meg og datteren min ble så ivrige etter å finne vaser at vi gikk oss litt bort i den ene bruktbutikken. Inn en dør så vi mange fine vaser og det var en helt naturlig ting å gå inn den døra for å plukke ut det vi ville ha. Plutselig kom det en mann og fortalte at vasene ikke var ferdig priset enda. Vi var ikke helt enige, kikket litt irritert på mannen og plukket videre. Mannen ble stående og kunne fortelle oss at vi hadde gått inn på lageret. Hadde vi ikke sett skiltet «Uvedkommende ingen adgang»? Ups!!!! Eh, sorry altså, det så vi ikke. Så gikk vi litt små flaue ut igjen.

Da jeg pakket ut vasene, lovet jeg meg selv at jeg skulle huske på hvem vase jeg fikk låne av hvem.

Av og til så er jeg altså så optimistisk, for når jeg skulle levere tilbake hadde jeg ikke snøring på hvem som var hvem sin. Hadde oversikt over noen, men ikke alle.

Resultatet ble at jeg måtte pakke ned de jeg trodde var hvem sin og så måtte jeg pakke opp alle igjen for å spørre om den var vedkommende sin.

Jeg tror kabalen nå begynner å gå opp nå, men note to myselfe: skriv en lapp, eller ta ett bilde av det du har lånt.

Og til dere som lånte ut til meg, TUSEN TAKK

Straffen

Nedover i Danmark var det flere plakater som annonserte at det var sirkus på gang.

Det fikk meg til å tenke på mitt siste besøk på et sirkus. Jeg var svett, jeg var rød og jeg tok en beslutning der og da på at jeg aldri skulle komme for sent til et sirkus igjen.

Som sagt, vi var sent ute. Teltet var lukket og inne kunne vi høre at orkesteret hadde begynt.

Svirret litt rundt teltet og det tok ikke lange tiden før det kom en ansatt som geleidet oss inn. Vi hadde ikke betalt for det, men han viste oss til en «bås» helt, helt foran. Kult, dette skulle bli bra!!

Men, i det rumpa traff stolen traff også en diger lyskaster ned på oss. Lite visste jeg da, at den lyskasteren skulle stå lysende over oss under hele forestillingen. For meg ble det straffen over å ha kommet for sent, jentene jeg hadde med jublet. Jeg kikket litt forskrekket rundt, og skvatt til da en klovn målrettet kom vår vei. Forsøkte febrilsk å ikke få øyekontakt med den klovnen, men det var ikke til å unngå at en av oss måtte ut i «ringen». Barna blåste ballonger, spilte på trompeter og jeg var så glad for at det ikke var meg som løp rundt der ute. Ny artist kom på, en av jentene måtte ut igjen. Hun slukket flammer og låste muskelbunter ut av kjettinger.

Så, var det klovnene sin tur igjen. På nytt ønsket jeg ikke øyekontakt med den klovnen, men kampen tapte jeg lett. Jeg ble dratt opp av stolen og ut i «ringen». Klovnen pekte på en stol og viste meg ganske så klart at jeg måtte stå på stolen. Så måtte jeg på en måte bøye meg ned så jeg stod med rumpa i været. Det er helt sant, jeg stor med rumpa i været. Og mens jeg stod slik kastet to av klovnene rockering på rumpa. Rumpa mi ble et rockering mål. Til slutt stod jeg kanskje meg 15 – 20 rockeringer rundt kroppen. Og mens jeg stod der rød som en tomat fikk jeg helt hetta. Altså, jeg fikk så latterkrampe at jeg holdt på å tisse i buksa. Den korte turen fra midten av teltet og til min plass virket som en evighet. Jeg klarte ikke å slutte å le. Det var helt forferdelig. Jeg har aldri vært så svett.

Det hele ble avsluttet med at datteren min måtte ut igjen å introdusere elefantene. Jeg så hun ble litt blek der ute. Jeg ble blek selv jeg. Så for meg den jentungen på det store dyret. Men heldigvis ble hun sendt på mammas fang før elefantene kom ut. For jentene ble dette et uforglemmelig besøk på sirkus, og det ble det jaggu for meg også.

Kjære vene!!! Jeg vurderer tegnekurs!!!!!

Litt mer Danmark

Vi har vært i Danmark mange ganger, og når vi har søkt etter hus har det vært viktig at det ligger sentralt. I fjor bodde vi i gågaten i Skagen, året før der midt i Ebeltoft sentrum. Denne gangen bor vi midt i skogen på en odde omkranset av havet. Det er ikke butikker å gå til men det tar kun noen minutter med bil. Det vil si at vi bruker huset på en helt annen måte. Vi sover lenger på morgen. Frokostene blir sene og lange. Ingen skal rekke noe, og det hender til og med at noen går å legger seg litt igjen. Vi går lange turer på strendene, spiller spill og slapper totalt av. Skikkelig ferie. Ikke det at vi ikke har hatt ferie og kost oss tidligere altså. For det har vi absolutt, men her har vi virkelig funnet roen.

Linus koser seg også stort i hagen her. Vi kaller han bare for Ferdinand. Han har det meget bedagelig her han går rundt og lukter på blomster og kjefter litt på turgåere. Eneste dramatikken vi har hatt var da jeg ikke kom ned igjen fra hemsen på rommet til gutta. Ja, hva i alle dager skulle jeg der å gjøre? Se om det var fin utsikt fra takvinduet!!!

I dag skal vi faktisk lufte oss litt. Roskilde står for tur.

Danmarks gjemte perle

Da har vi kommet frem til huset og stedet vi skal bo denne uken i Danmark. Hvert år tar mamma oss med en uke i sommerferien. Mamma og jeg kan sitte i flere timer, kveld etter kveld for å finne ett hus. Helt tilfeldig kom vi over denne plassen.

Stedet heter Klint og ligger 10 mil nord for København. Ingen av oss hadde vært her før, men stedet er helt fantastisk. Danmark viser seg fra en helt annen side. Det er få nordmenn her og de som har hytter eller bor her er stort sett dansker. Flotte turområder rundt hele huset med Kattegat som nærmeste nabo. En km unna er det en kjøpmann med ett lite bakeri og vi har en restaurant her som serverer kortreist mat Nærmeste storby er Nykøbing, 4 km unna.

Huset har en fantastisk hage, og hele eiendommen er inngjerdet. Hundene løper fritt rundt og er storfornøyde med tilværelsens. Ja, det et er vi alle sammen. I dag har vi holdt oss rund huset for å bli litt kjent, samt kjenne på at det er ferie og late dager skal nytes. Fem minutter fra huset ligger en ås hvor du får servert den fineste solnedgangen jeg kanskje noen gang har sett.

Da har vi lagt ut på langtur.

Klær er vasket, hunder er klippet, bager er pakket, venninner vanner blomster, Nora har fått nytt bur som hun er livredd for og alle er klare for familietur til Danmark. I fjor da vi ble hentet kl 0600 hadde vi selvfølgelig forsovet oss. Våknet av dørklokken!!! Denne gangen gikk der greit. Alle mann i bilene, trøtte men blide. Reiseruten er som følger:

Skien - Sandefjord

Sandefjord - Strømstad

Strømstad - Helsingborg

Helsingborg - Helsingør

Helsingør - Klint

En sånn ca. 8 timer i bil. Vi har to biler, og ungdomsavdelingen skal kjøre den ene. Fem fine folk under fire og førr.

Satt på jobb i går og tenkte at det kanskje var lurt å finne på noe i bilen nedover. Fant derfor ut at bil bingo var tingen. Dere skulle sett ansiktsuttrykket til min 15 åring, etterfulgt av spørsmålet: "du kødder nå???"

Om ikke det blir innlegg hver dag denne uken, skal jeg love å holde bloggen oppdatert.

Romantikk

St. Hansaften er for meg den mest romantiske dagen i året. Mange velger å gifte seg den dagen, vi tenner bål, båter er pyntet med bjørk, familie og venner er samlet med god mat og drikke. Vi feirer årets lyseste dag og ikke minst vi legger syv forskjellige markblomster under puta. I gamledager var man sikker på at blomstene hadde en helt spesiell kraft denne sommernatta. Ved å legge de under hode puten skulle du gjennom drømmen få se hvem som skulle bli din fremtidige ektemann. Hvorfor det kun gjelder for oss damer er jeg litt usikker på, men jeg har aldri opplevd at det har dukket opp en prins i drømmene mine på St. Hansaften. Det nærmeste jeg har kommet er en edderkopp på puta som hadde blitt med en av blomstene inn. Totalt panikk!!!!

Min gode venn karbohydrat !!

Søndag og mandag har vært et eneste stort mat gilde. Herregud så deilig å spise uten å tenke på den vekta. Kebab, pizza, potetgull.... vi snakker karbohydrater her. I store mengder. Fløte!!!! Gi meg en putt med fløte så jeg kan lage sauser og carbonara. Smeltet ost!!!! Potetgull og sjokolade!!! Jaaaa....... Trapper, treningsstudio og PT'er. Hva er det?? Gi meg en sofa!!!!! En kald øl på en mandag, ikke super tørr hvitvin og vann!!! Det spises med begge henda, men det må ikke bli en trend da....

Bryllup

Dagen til brudeparet kunne ikke blitt mer perfekt. Et fantastisk vær skapte en magisk ramme rundt hele dagen. Bruden har planlagt alt ned til minste detalj i flere måneder nå og lokalene var bare helt nydelig. Bruden tok pusten fra alle og tårene var aldri langt unna. Dette er en dag som vil bli husket av mange fremover og et godt minne å ha med videre i hjerterota. Begge trolla mine var aldeles nydelige i går også. Stolt mamma.

Det var rørende at jeg kunne gå med kjolen til tante i går. Jeg skulle så gjerne ønsker at hun kunne hatt på kjolen selv og fått oppleve den store dagen til datteren sin. Men hun var med oss, det er jeg helt sikker på. Takk for at jeg fikk være en del av den store dagen.

#nå skal det spises saus igjen.

Ulla og jag.....

For akkurat ett år siden var datteren min og jeg i Puerto Rico. Lange, varme, late dager på stranden. God mat om kvelden, skravlings og latter. Vi lengter sårt ned igjen begge to. Jeg tror det må bli en tur igjen om ikke så veldig lenge.

Jeg reiste ned ett par dager tidligere enn datteren min. Bestiller aldri tur via charter selskapene, men bestiller fly og hotell separat. Enklere å finne flytider som passer oss og det er adskillig flere hoteller å velge mellom. Prisen blir også oftere rimeligere. I fjor betalte vi totalt kr. 4500,- tur retur ink. hotell i 10 dager. Det som kan være en liten utfordring er å komme seg fra flyplassen i Las Palmas og til Puerto Rico. En biltur i underkant av en time. Taxi koster kanskje ikke mer enn 500 kroner, men når man kan ta buss for under hundrelappen, er det fristende å gjøre det.

Denne gangen var intet unntak, og det er egentlig det dette innlegget skal handle om. Jeg hadde bestilt plass på buss via Norwegian. En link på deres side til et spansk flybuss selskap.

 

Landet i Las Palmas på natten, fikk hentet bagasjen og gikk ut i ankomsthallen for å finne buss-selskapet. Jeg hadde fått beskjed om at de skulle stå å vente på reisende der sammen med de andre tur operatørene som Ving og TuI. Måtte spørre en Ving vert om hun viste hvor mitt buss-selskap stod. Hun viste hvor det var og pekte til høyre, så jeg gikk til høyre. En mann tok meg høflig imot, han fikk billetten min. Han forklarte på gebrokkent engelsk at bussen min stod på plattform A-4. Ikke noe problem, den skulle jeg finne.

Jeg fant A-1, A-2 og A-3, men jeg fant absolutt ikke A-4. Mens jeg gikk rundt og lette kom det en bussjåfør bort til meg. (Jeg tar samtalen på norsk) Leter du etter bussen din? sa han. Ja, jeg gjorde nå det ja. Ikke noe problem sa han videre, du kan kjøre med meg og pekte på bussen til Ving. No, no, no!!! sa jeg, jeg reiser ikke med Ving. Det spiller ikke noe rolle sa mannen. Do to Puerto Rico, this bus to Puerto Rico. Og før jeg rakk å snu meg var bagasjen min i bussen, og jeg var på vei inn i bussen.

Og der, der satt det sikkert 40 pensjonister. Hyggelig det, men de skjøte like godt som meg, at jeg ikke var med i deres pensjonist gruppe. Ja, ja, jeg satt meg helt bakerst og bestemte meg for å være så usyngelig som mulig. Det var natt, det var varmt, jeg var trøtt og ville bare komme frem til hotellet. Inn i bussen kommer Ving damen jeg snakket med tidligere. Kjære vene!! Når hun får se meg nå, så er det rett ut igjen. Men hun var mer opptatt av mikrofonen og jeg følte meg som en turist som aldri før. Min svenske vertinne hadde fått slått på mikrofonen:

 

Kjæra Ving gjester, jag ønskar dig varmt velkommna til Gran Canarien. Mitt namn er Ulla och jag kommar att vara deras vertinna på denna resa. Vi kommer nu att køra alla stader ner innan vi kommer til Puerto Rico om ca 2.5 timma. Om du har några frågor, hørs jag fra deg. Jag kommer inta til å være kvar i denne bussen, men møter er på hotellet senare denne veckan. Har dere noen frågor før ni åkar?

Eee.... jeg så det var ett par pensjonister som så på meg, før di så på Ulla igjen, men Ulla så ikke meg der jeg halveis lå på gulvet.

Okey! Jag ønskar er alla en trevlig resa nedover, og nedover vi dro. Innom hver bidige by, natt ble nesten til dag før jeg satt alene på bussen da vi ankom Puerto Rico. Bussjåføren så forvirret ut, for han skjønte ikke hvor jeg skulle. Satte meg foran, nå var det jeg som ble sjåføren sin guide til mitt hotell.

Han kjørte meg til døra, klødde seg i hode, snudde bussen og forsvant. Min ferie kunne begynne.

 

Noen av bildene er publisert her tidligere, men vi får vell aldri nok av bilder fra syden

Engerdal tur retur

Å reise på jobb tur er gøy. Oppleve nye steder, være sammen med fine kollegaer, god mat og ny kunnskap til knotten. Denne gangen gikk turen til Engerdal, eller det vil si en time nord for Engerdal. Ca 7.5 time med buss. Jeg har en klok sjef som tenkte at reisen kunne deles opp i to etapper. Derfor reiste vi til Oslo dagen før. Vi hadde en topp ettermiddag og kveld i hovedstaden. Nydelig fransk matopplevelse med gode smaker,i hyggelig selskap og ett par barer jeg aldri har vært på. Min favoritt ble vinbaren Territoriet som du kan lese mer om her:

http://territoriet.no/

Dagen etter var det å sette nesa mot Gardermoen. Bussen videre til Engerdal gikk derfra. En fire timers reise i retning Midt-Norge, en reise så å si gjennom skog og mark. Johnsgård som vi skulle overnatte på ligger ca en time sør for Røros. De som bor der kunne fortelle at snøen nylig hadde smeltet og at de nå ikke skrapet is på bilen lenger. Du kan lese om Johnsgården og Jonas som eier gården her.

http://www.johnsgard.no/about/

Det har virkelig vært en reise fra et urbant byliv med myke hotellsenger til litt mer robuste campinghytter, frisk luft og brønnvann. Nå kan jeg sjekke Engerdal av på lista mens jeg sitter her på bussen og smugspiser potetgull.

 

#hvemlurerdu?????

Ikke misforstå, for det er ikke sutring

Mandag!!! Vi legger bak oss atter en helg, en helg hvor det har skjedd mange fine ting både i Porsgrunn og Skien. Bony M, Dr. Alban, Di Derre, Vazelina, aspirant korps seminar og internasjonal dag på Lie. Jeg hadde ikke mulighet til å være med i år, men jeg var en tur i byen lørdag formiddag. Parkerte på Lietorvet kjøpte ett par vårruller og ruslet nedover mot gågata. Byen vår blomstret, det var så utrolig mange mennesker som koste seg. Noen ruslet litt rundt slik som meg, andre satt på kafé, noen solgte vafler og mange var på vei til Bryggeparken hvor det myldret av barn. For en dag i Skien by. Jeg må bare innrømme at det føltes nesten som om å gå i en annen by!! Jeg bruker byen mye. Handler ofte både på Rema 1000 og H&M. Jeg kan absolutt påstå at jeg av og til går alene i gågata en onsdag ettermiddag. Vi har absolutt blitt flinkere til å bruke byen vår. Vi har fått mange nye fine restauranter, Skien kommune har fått øynene opp og R8 har spennende prosjekter på gang. Men jeg undres litt over hvorfor det bestandig må skje noe i byen for at faktisk folk skal bruke den. Hvor er alle når det ikke er festival eller Mersmak? Mange sier: Det er så mye som skjer i byen vår. Det er helt sant det, men MÅ det skje noe hele tiden? Må vi alltid ha en kulturell stimulans for å bruke gågata og butikkene som er er der hele året? Må jeg virkelig bruke flere hundre kroner på festivalbilletter for å få med meg ett yrende byliv i en by som eksisterer hele året. Byen og bysentrum er så mye mer en akkurat to- tre festival helger.

#tenkerhøyt

Oppdatering

Den trappa som jeg skrev så varmt om her om dagen. Ja, altså trappa fra he€#/&…. Det var faktisk trappa derfra. Jeg gikk jo alt for hardt ut. Varmet ikke opp en gang. Gikk de få meterne fra bilen og bort til trappa. Begynte å løpe opp og ned med en gang. Det skulle jeg aldri ha gjort. Jeg kjente jo virkelig at jeg hadde tatt litt for hardt i. Bena ristet helt sykt, men dagen etter gikk helt fint. Tenkte at dette her hadde gått bra. MEN, dag nr 2 gikk ikke så bra. Våknet på morgenen klar for å stå opp, men det var klin umulig. Bena ville ikke være med, og det gjorde altså så vondt. Låra og leggene var helt ute av kurs. Brukte kanskje ti minutter på å gå fra soverommet og inn på badet. Orker nesten ikke å nevne trapper en gang. På jobb har vi spiserom i 2. etg. Jeg måtte ta heisen opp!! Smertene varte i fire dager, så det med at jeg skulle løpe i den trappa hver dag ble med den ene dagen. Jeg ser en annen vei når jeg kjører forbi trappa. Har ikke dårlig samvittighet en plass. Her prøver jeg å være flink liksom, og det er takka.....???

Jeg har prøvd kjolen igjen!! Og den passer fortsatt. Den passer faktisk enda bedre. Jeg får puste i den uten at ribbena blir trykket innover når jeg puster. (var faktisk veldig ubehagelig) Vekta står på stedet hvil, så jeg er evig optimist på at dette går veien…..

Også var det paviljongen da, mitt fine vårprosjekt som knapt ble ett prosjekt. En kveld her skinte solen veldig, klokka var kanskje syv. Det hadde regnet hele dagen. Gikk litt frem og tilbake, kikket på delene til paviljongen og tenkte, nei pokker, jeg bare gjør det. Av tidligere erfaringer vet jeg at alt løser seg bedre med ett glass vin, så vin ble det. La alle skruene på et sølvfat (tenkte kanskje det var en hyggelig greie å gjøre, litt eksklusivt liksom). Planen var å sette opp deler av paviljong, men etter et par glass vin gikk det jo som en drøm. Klokka halv elleve på kvelden var jeg ferdig. Volla!!!!

Dramaqueen, jeg??

Relatert bilde

Våknet her en dag før konfirmasjonen uten følelse i den ene fingertuppen.
Kjente panikken steg. Konkluderte raskt med at dette her umulig kunne være bra.
Kjente jeg måtte ringe legen......og mamma.
Fikk time med en gang. Mamma stod på utsiden før jeg hadde lagt på røret med henne.
Vi satt og ventet tre kvarter på venteværelse. Fingeren var fortsatt død og armen verket skikkelig (litt innbilning kanskje).
Jensen neste!!!! Ahh, endelig! Følte det var helt rett å halte bitte litt inn på kontoret hans. Vi snakker jo tross alt om en fingertupp her. Jeg strakk ut fingeren, legen klemte, kjente litt og konkluderte med at det ikke var noe farlig. Det var nok bare fordi det var så kaldt i lufta enda, sa han. Blodårene trakk seg litt sammen. Var slikt som kunne skje det og spesielt for de med leddgikt.

Diagnosen ble stilt relativt kjapt, jeg var ute igjen til mamma på et blunk. Hun satt med bilnøklene klar i hånda, kunne jo hende vi måtte haste videre. Kremtet litt og fikk fortalt at jeg hadde en likfinger (har Google det flere ganger) Vi pustet lettet ut begge to.

Takk mamma for at du er så snill som bestandig stiller opp. Tusen takk for flasken med rødt innhold vi måtte innom å kjøpe også. En blir aldri for stor til å få en liten gave når en har vært flink jente hos legen. (Flaks at de små plastringene som legen har i skuffen ikke passer lenger)

I skrivende stund kan jeg informere om at fingeren er helt fin igjen.

#kjenner at jeg lever

Ikke kjøpe, bare se!! Eller???

Det dreier seg selvfølgelig om bryllup om dagen og det var med stor iver jeg ble med til Ikea som selskapsdame. Drømte meg bort i interiør og ideer, plukket ett par småting i handlekurven og så meg fornøyd med det.......helt til vi kom til kassa. Der stod paviljongen!!! Og ikke nok med det, den var til sånn Ikea family pris også. Det vil si halv pris. Pokker æv!!!

Kunne det være et lite håp om å få den med i Golfen tro? Ned i bilen å måle. Jooo... det kunne kanskje gå, men bare hvis vi pakket den ut av esken og jeg satt bak. Som sagt, så gjort. Vi fikk med oss det viktigste som selvfølgelig var tingene til bryllupet, men jaggu fikk vi med oss paviljongen på 3 meter også. Nå slipper bursdagspengene å brenne i lomma no' lenger, og det blir spennende å se om den får plass på plattingen.

#kjøpe først #måle etterpå

Mitt kontor

Hallo!!! Hvor er du?? Jeg er her inne på kontoret og skriver.

Late dager

En helg uten noen planer var ganske etterlengtet nå, men allikevel har det skjedd så mye fint. Det har blitt en middag med kongekrabbe, bytur, gåtur langs kyststien, en cowboy strek på sofaen og ikke minst forberedelser til bryllup. Oi, som jeg gleder meg. Bare 14 dager igjen nå <3

Donor

Jeg kan si: Selvfølgelig er jeg donor!! Vi har snakket om det her hjemme. Både store og små var enige om at det hadde vi lyst til. Men jeg skjønner og respekterer de som ikke har lyst til å være donor. Det er jo brutalt og en avgjørelse som sikkert ikke er lett å ta i en vanskelig situasjon. Men nå slipper noen å ta avgjørelsen for meg, jeg har allerede tatt avgjørelsen selv. Håper selvfølgelig jeg aldri kommer i en slik situasjon, men tanken på at jeg faktisk kan leve videre i en annens kropp, det kjennes godt.

Hun lytter på hjerte slagene til sin kjære.

En historie om "bare"

Klok av erfaring kan ofte bare, ikke bare bli bare.

Pen kjolen var på og siden den bare var bitte litte granne trang tok jeg på meg en hold-in. En stor hold-in. Den gikk bare fra låra og langt opp til livet den.

Planen var at det bare skulle bli en rolig kveld. En rolig familiesammenkomst med god mat og bare litt vin. Det ble det også helt til jeg bare fant ut at jeg bare skulle gå ned på puben, ja bare en liten tur!!!

Det var bare torsdag, det var karaoke, det ble Mariannes. Der har de blå drinker der. Blå store drinker som bare smaker sukkertøy. Noen sang og noen drakk blå drinker. Jeg drakk blå drinker bare og jeg ble bare søtere og søtere. Så søt at bare en bjørn ville likt meg.

Jeg sovnet bare så utrolig fort da jeg kom hjem, glemte bare helt å ta av meg den kjolen. Våknet dagen etter med bare så vondt i hode og bare tenkte at den kjolen må av. Men til min store forskrekkelse hadde jeg bare kjolen og ikke hold-in spetakkelet på.

Hvor i alle dager var den?? Jeg måtte bare begynne å lete. I veska, på bade, ja bare over alt. Men den bare var borte. Kjære vene hadde den bare vært så ubehagelig å ha på seg at jeg bare måtte ta den av mens jeg bare drakk de blå drinkene. Oi, oi, oi!!!! Så får meg at jeg bare hadde veivet rundt med den store greia og at jeg bare hadde syntes det hadde vært så morsomt bare. Det kunne bare vært så likt meg. Men ingen jeg hadde vært sammen med den kvelden hadde heldigvis ikke sett noe som helst.

Da mine to gode venner bare skulle gå forbi der en gang syntes de det bare var så morsomt å gå inn der og spørre om de hadde funnet en hold-in. Nei, sa bartenderen. Finner vi sånt, bare kaster vi det.

Mysteriet er fortsatt bare så uavklart så hvis du plutselig bare skulle finner en hold-in på din vei så er den nok, ja bare min.

Det er mye kjærlighet i mat

Hver dag jeg kom til farmor spurte hun om jeg var sulten. Viste hun at jeg kom stod maten alltid klar. Kom jeg uanmeldt var det en klem sammen med spørsmålet: er du sulten? Sa jeg nei takk tok det kanskje fem minutter før hun spurte: er du sikker på at ikke du er sulten? Farmor kunne stå opp midt på natta å steke kjøttkaker til sønnene og kameratene da de bodde hjemme og kom hjem fra spillejobber. Når vi var på tur hadde farmor alltid med en kurv med kaffe og niste. Til og med da farmor flyttet inn på sykehjemmet spurte hun om jeg var sulten og det var mer en en gang at de som jobbet der kom med brødskiver og kaffe til oss etter at farmor hyggelig hadde insistert. Dette var en av mange måter farmor viste sin kjærlighet til oss på og det var en fin måte å vise det på. Farmors kjøttkaker og bankekjøtt var i en egen klasse. Hos mormor og bestefar var det alltid kveldsmat med pådekket bord hver kveld kl halv syv. Når vi kommer til mamma spør hun bestandig om hva vi har lyst på. Hadde vi sagt hjemmelaget pizza klokka elleve på kvelden, hadde vi fått hjemmelaget pizza

Jeg smører niste til barna mine, jeg går opp med en brødskive om kvelden. Fredager får ungene velge akkurat det de vil ha å spise til gullrekka. Jeg tror ikke de blir late av den grunn. Jeg viderebringer det mine besteforeldre lærte meg og som de har lært av sine besteforeldre.

#det blir gjort med kjærlighet

Trappa fra hel%@&""......

Så måtte jeg krype til korset. Kroppen har blitt vant til salatblader og vann. Pluss litt til da...

Det har stoppet fullstendig opp. Står på stedet hvil. Det er ingen annen utvei en å gå fysisk til verks.

Nå har jeg kjørt forbi den trappa så mange ganger og tenkt: en dag, ja en dag da må jeg bare løpe opp den trappa. Den dagen ble i går og alle dager fremover. 15 minutter hadde jeg bestemt meg for. Jeg var helt ferdig allerede etter første turen opp. Etter 13 minutter klarte jeg nesten ikke å stå oppreist, heiv etter pusten, jeg trodde hjertet skulle hoppe ut av brystet. (Men det er vell det som kalles fysisk aktivitet kanskje)

Fikk klamret meg fast til bilen, måtte vente minst 10 minutter før jeg kunne kjøre. Hadde ikke krefter til å trykke inn clutchen. Premien var en time sol. Sovnet som en stein. Våknet av en dame som sa: Er det noen der inne tro?

Sommerfavoritt

En stor slager hjemme hos oss er brokkoli salat. Store og små digger denne. Du finner mange forskjellige oppskrifter på nettet. I originalen er det også hvitvinseddik, pinjekjerner og honning.

Here we go:

1 Brokkoli (skjæres i bitte små biter)

1/2 Rødløk

1 dl Rosiner

1 Pk med bacon (jo mer bacon jo bedre)

2 dl rømme eller creme fraiche

1/2 dl majones

Litt Bergby sennep

Salt og pepper

Serveres med foccatcia til grillmat, fisk eller kylling.

Hvordan få noen forbanna på et blunk???

Det kan faktisk være veldig lett. Jeg klarer det veldig lett.

Datteren min og jeg var på vei til Oslo. Hun skulle i 90 års-lag til oldemoren sin. Jeg ble med både for selskapets skyld og får å kunne gå en runde i gamlebyen som jeg har hatt planer om nå i evigheter.

Stoppet innom bensinstasjonen på Hvittingfoss, kjøpe litt mat samt fylte vann på to vannflasker. Vi spiste og kjørte lykkelige videre. Skravlet, sang høyt etter gamle slagere, lo og koste oss. Kom oss ut på E18 og vi hadde kjørt relativt langt da telefonen ringte. Det var mamma på høyttaleren. Guro, det er Ofo her. Du? Er mamma sammen med deg? Guro: Ja, det er hun. Næææ, det var jammen meg bra. Du skjønner at de har ringte fra en bensinstasjon i Hvittingfoss. Mobiltelefonen til mamma lå der. Du, jeg trodde den mobilen var stjålet jeg eller at mamma hadde vært ute eller noe (hun kjenner meg litt for godt). Men nå husker jeg jo det at dere skulle til Oslo. Jeg ringer tilbake til bensinstasjon og sier at dere er på vei tilbake.

Ååååhhhh.... det blikket som min kjære datter sendte meg da, det var ikke nådig. Vi hadde stått opp kl åtte, vi var skikkelig i rute og nå ødela jeg alt sammen. En mamma, en blindpassasjer som strengt tatt også kunne vært hjemme.

Vi snudde ved Sande N. Da vi ankom bakkene ned mot Hvittingfoss var jeg helt svett. Hadde du sett scenarioet fra lufta hadde du bare sett en liten Yaris i drit fart nedover de bakkene. Røyken hadde stått ut av vinduet. En datter som kjørte på grensa av det den lille bilen klarte, sinna som en tyrker samt en meget svett mamma ved siden av som bremset med beina i lufta livredd for at vi faktisk kom til å hekte oss på bilen foran. Men jeg måtte være positiv for jeg kunne faktisk blitt satt av i grøfta når som helst så jeg smilte tappert, ja jeg gjorde det og sa: Nei, nå kjører du bra ungen min. Jeg viste ikke at den bilen her var så rask??........

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
hits