hits

Er jeg slem nå?

Ukas nyhetsoverskrifter:

Nora Mørk gråter og er lei seg fordi naken bilder av henne på mobilen har blitt hacket og sendt videre både internasjonalt og i Norge. Jeg har ikke noe problem med å forstå at det er en vond situasjon og havne i. Det var heller ikke pent av herrelandslaget i håndball og dele dette videre og de har gitt sin unnskyldning. MEN!! Det er en regel som alle foreldre lærer sine barn. Vi tar ikke, eller oppbevarer ikke nakenbilder av seg selv (eller andre)på mobilen. Det burde Nora Mørk også ha lært. Hun er ett forbilde for mange unge jenter, og kanskje saken har lært mange unge hva som blir konsekvensene.

I Nome var det en kar med lite strøm på bilbatteriet sitt. Han gikk å la seg han mens bilen stod på tomgang hele natten. Ja for å lade batteriet. Bilen tok selvfølgelig fyr og jeg syns absolutt ikke synd på fyren. Miljøsvin!

Therese Johaug gråter og gråter. Personlig synes jeg hun har vært god til å spille offerrollen sin helt ut. Therese fikk kremen i hånden og Therese brukte kremen uten selv å sjekke dopinglista. En kan ikke skyve alt ansvar på en lege. Jeg mener at en har ett ansvar selv også. Denne saken fikk en slutt sum på hele 3.5 million kroner…..!!!!!

Trine Skei Grande hadde for ti år siden sex med en 17 åring. Grande var den gang selv 38. Grande mener at det var gutten som hoppet på henne, gutten mener at det var Grande som hoppet på han….Uansett, de hoppet i høyet og nå som Grande har blitt utnevnt som kulturminister spiller hun sin rolle fult ut i den politiske ukulturelle underholdningsverdenen.

Sophie Elise har fått sitt eget Tv-show. Jeg har sett på det jeg, og jeg ble skikkelig lei meg. Hun sitter der med løshår og parykker, operert nese, hake og bryst. Ansiktet er fullt av Botox, lepper er fylt til randen, vippene må hun blunke opp fra gulvet og rumpa er fylt med plast. Det er viktig å være seg selv, sier hun. Samtidig håper hun serien kan bidra til at andre kan mimre tilbake til hvordan det var å være ung. Sorry Sophie. Nærmeste jeg kommer din verdien på min alder var Dynastiet.

Skien kommune! Kan dere ikke bare innrømme bitte litt at dere har gått på en smell når det gjelder brøytinga de siste dagene.

Også har vi den lille frøkna her da, som jaget katten gjennom katteluka. Det er ikke alltid det går etter planen.

Også er det undertegnede selv! Som skulle ha en hvit måned og holde seg inne i januar! Standhaftig er hun. Virkelig!!

Vi snakker glidelås her.

Snø?

Okey!! Vi er jo i januar og vi kan nesten ikke forvente annet. Men at det er unntakstilstand i Skien skjer jo ikke ofte. Ordføreren er på direkte sendt TV og svake minner om OL i Lillehammer blir vekket til minne. Det flommer av vann og brøytebilene kjører om kapp med kuldegradene som ventes.

Det var bare å komme seg ut å måke før kuldegradene innhenter vann og snø til is.

Jeg har sitter på kontoret og psyket meg opp i hele dag, og jeg innså raskt da jeg kom hjem at dette ikke var en jobb jeg kunne utsette. Det var bare å løpe inn å grave frem ute buksa fra kottet. En bukse jeg har hatt i sikkert ti år. En bukse som ikke har sittet på kroppen på kanskje tre år. En ute bukse som gjorde ting så sabla mye klarere. Det ble en bekreftelse liksom. En bekreftelse på at baderomsvekta ikke har dårlig batteri. En bekreftelse på at potetgull og dipp spises litt for ofte og en bekreftelse på at jula fort kan varer helt til påske.

For vi snakker ikke om at knappen ikke ville igjen. NEI!! Vi snakker om glidelåsen også vi. Hele glidelåsen, fra bunn....til topp!!!

#detersomdeter

Jeg håper han bare hadde en dårlig dag??

Hadde en rar opplevelse i dag. En surrealistisk og trist opplevelse, samtidig en liten a ha opplevelse og en følelse av at ja, det er faktisk mulig.... Eller retter sagt: er det mulig?

Jeg tar bussen hjem fra jobb. Bussen er smekk full av skoleungdom, men jeg får plass fremme i bussen. Et sete i motsatt kjøreretning. Ser på mobilen, lar tankene fly og gleder meg til å komme hjem om få minutter. Men slik ble det ikke.

Bussen kjører i Øvregate og vi kommer til barneskolen. Gaten er innsnevret med betong klosser, opphøyd gangfelt og stolper. Det er kun en bil som kan kjøre av gangen. Dette av sikkerheten til BARNA som ferdes. Foreldre overser det hver dag. De parkere der og slipper barna av der, enda skolen innstendig ber foreldrene om å parkere på andre siden av skolebygget.

Uansett. Bussen kommer halvveis over innsnevringen og farts dumperen før den stopper. Der står den lenge og noen benytter anledningen til å gå av. Vi står der enda lenger. Ingen ting skjer. Så sier gutten bak meg. En gutt på 15-16 år. Jeg tror den grå bilen foran oss ikke vil flytt seg. Jeg setter meg på setet til en av de som akkurat gikk av. Et sete mot kjøreretningen. Og helt riktig. Midt i veien akkurat i innsnevringen står en bil. I bilen er en pappa og et barn som mest sannsynlig akkurat er hente på skolen. Bussen og bilen har kommer samtidig og ingen har viket for den andre. Bussen står ved stengslene og kan ikke kjøre til siden. Dessuten er det begynt å bli lang kø bak så det blir vanskelig og begynne å rygge. Pappaen i bilen kan fint kjøre inn til siden, men han nekter. Han står midt i veien og han sitter med henda i kors og han har tydeligvis tenkt å sitte der. Det hadde kostet han NULL kalorier og svingt inn på fortauet, men det er noe han absolutt ikke har tenkt til å gjøre. Busssjåføren er låst fast med bilen foran, kø bak og stolper på siden, men han beholder roen og kan ikke annet en å bli sittende. Folk er urolige i bussen og ungdommene ler og syntes mannen i bilen har en snodig oppførsel. Det er en merkelig situasjon å være i. Vi sitter slik i kanskje ti minutter.

Til slutt kommer en mann tuslende. Han står i kø bak bussen. Han banker på ruta til bussjåføren og lurer på hva som skjer. Sjåføren forteller rolig at han ikke kommer noen vei og at pappaen med barnet i bilen står midt i veien. Det er nå lang kø i begge retninger og passe små kaos. Mannen som står utenfor nikker og går videre bort til bilen som blokkerer veien. Der får han så ørene flagrer og et øyeblikk er jeg urolig for om det kommer til å bli ett basketak foran barneskolen. Mannen som sperrer gir seg. Han setter bilen i gir og spinner opp på fortauet og kjører endelig forbi bussen i en drit fart.

Når mannen kjører forbi oss har han sveiver ned ruta, og en finger blir vist ut i lufta mens han kjører forbi. Ungdommene brøler ut i latter og det er stående applaus til den sinte pappaen.

Vi kan endelig kjøre videre....

Bak meg er ungdommene oppjaga og de snakker i munnen på hverandre, men jeg får med meg en viktig setning; Han pappaen der er det værste eksempler jeg noen gang har sett ovenfor barnet sitt !!

De hadde sett det de også!! Den lille kroppen som satt og måpte ved siden av faren. Et lite vesen med lua på halv tolv, som ble vitne til at faren ble det værste eksempler av en drittsekk ovenfor sitt eget barn.....

Og det, det gjør meg trist og sint å tenke på!! Jeg håper av hele mitt hjerte at denne pappaen bare hadde en dårlig dag selv om det nesten ikke er noen unnskylding det heller...

Det er en tid for alt

Det er rart, veldig rart!
Jeg har brukt en del timer i dette bygget her og har utrolig mange gode og hyggelige minner innen for disse fire veggene.
Hun var så fornøyd. Hun var fornøyd med personalet, verandaen og den sosiale tilværelsen.
Vi har skravlet og ledd, vi har trillet i korridorene. Snakket med andre beboere og hørt deres historier. Vi har drukket kaffe og spist smørbrød.
Den flotte hagen ble brukt til grillfest med sommer underholdning. Hver tirsdag og torsdag kom fine mennesker på besøk til dag-avdelingen. De sang, spiste mat og spilte bingo. Det var en frihet fra ensomheten hjemme.
Det var frisør og fotpleie. Det var bøker til utlån og sjokolade å få kjøpt fra tralle som på fly. Det var mennesker som var trygge, det var mennesker som fikk den siste verdighet, det var mennesker på sin siste reise.

Nå er det bygget sin siste reise..... det er rart og vemodig, men selv om minnene i veggene rives ned vil minnene i hjertet alltid være der.

GirlPower

Vi jenter;

Vi løper rundt i huset mens vi pusser tennene.

Vi leser på shampooflasken i dusjen.

Vi ler av vitsene våre før vi forteller dem.

Vi kan lese en setning 10 ganger uten å forstå den.

Vi trykker mot dører, hvor det med fete bokstaver står TREKK.

Vi spør ... "Hæ?" selv om vi har forstått alt.

Vi hater det hvis vinden surrer til håret.

Vi kikker 10 ganger om dagen i kjøleskapet uten å spise noe.

Vi kan se den samme filmen 100 ganger.

Vi er nødt til å ringe til mobilen for å finne den.

Vi kan kikke på klokken, uten å vite etterpå hva klokken er.

Vi snur puten, for å kunne ligge på den kalde siden.

Vi stiller vekkerklokken til å ringe tidligere, for å kunne ligge lengre.

Vi er bare sånn vi...

Home alone 44

En drøy uke med juleferie er over, og det har vært en god ferie. En absolutt etterlengtet ferie har det vært. Har kjent på å være litt sliten. Mye verking gjør meg sliten og det var lite å gå på kjente jeg. Men lange, late dager med familie og venner har gjort susen.

2018!!! Jeg er klar.

Det har selvfølgelig blitt mye film i julen. Notting Hill, The Holliday, Love Actually og ikke minst Home Alone både 1,2,3 og 4.

På nyttårsaften kjørte jeg min egen variant. Home Alone 44. Nora og jeg passet fortet mens ungdommen i huset var fordelt i hennholdsvis Rauland og venninne fest.

Vi drømte oss bort med Fifty shades of Grey på TV og pasta på menyen.

Ønsker dere alle en riktig godt nytt år.

Blåtimen

Jeg har sagt det før, men må si det igjen. Havet om vinteren er helt magisk. Kalde svaberg som venter på varme. Stillheten. Iskaldt klart vann som slår mot en strand uten fotspor. Svak lukt av tang og salt.

Det er balsam for sjelen.

Overgangsalder.

Overgangsalder! Bare kjenn litt på ordet? Over - gangs - alder! Vi skal vist over til en ny alder, en ny tid, en ny fase i livet.

Etter innlegget mitt «Familiesvakhet» har jeg fått noen kommentarer vedrørende overgangsalderen.
En liten klapp på skuldra, med takk for at du er åpen om det. Nå skrev jeg ikke så mye om det, men det er jeg absolutt ikke redd for å gjøre.
Jeg har aldri tenkt over at temaet er tabu-belagt eller en sak man ikke skal snakke høyt om. Det var kanskje det før, men er det slik nå lenger da? Det er kanskje en personlig greie, men det er vel ikke en dame her i verden som ikke går igjennom denne prosessen. Noen starter sent og andre tidlig, men vi skal alle gjennom samme svettetokt helvete......

Tante Rød forsvant for noen år tilbake. Det skjedde så mye rundt meg på den tiden, så jeg slo meg til ro med at det garantert var stress og at den ville komme tilbake når jeg hadde roet meg.
Det gjorde den ikke, og en kveld hadde jeg en merkelig opplevelse.Det begynte å bli sent der jeg lå rett ut på sofaen. Jeg lå der og ante fred og ingen fare. Plutselig begynte en rar prikking under brystet. Det kunne sammenlignes med en hær av små maur som hadde en form for «gå på lava konkurranse». De gikk som en liten hær oppover brystkassen, klatret videre oppover halsen og målet var topp-lokket. Da de avsluttet sin marsj var jeg så varm at jeg allerede hadde sparket av meg teppet og brettet opp armene på genseren. Fargen i ansiktet var sånn typ mørk rød med et hint av lilla. Å jøss!! Tenkte jeg! Hva i alle dager var dette? Hele seansen varte noen få minutter. Tenkte ikke noe særlig mer over det før jeg skulle legge meg ett par dager senere og opplevelsen kom igjen. Denne gangen ikke bare i noen minutter, men det varte så å si hele natten. Det var så varmt at jeg trodde det nesten ikke var sant og selv om det var en del minus grader ute stod vindu på vidt gap. Når jeg sovnet noen minutter, våknet jeg og var kliss våt av svette. Det måtte være noe som ikke stemte?
Etter flere søvnløse netter var det bare å ringe legen for en time. Prøver ble tatt, og han fortalte forsiktig at jeg muligens var kommet i overgangsalderen. OVERGANGSALDEREN??? Er du gal mann, jeg er 42 år? Det er åtte år for tidlig. Er det ikke det da? Neida, sa legen det er helt normalt selv om det var tidlig. Prøvesvarene viste at han hadde rett og jeg skulle for alvor få hilse på denne overgangen.
Hetetoktene levde sitt eget liv og kom og gikk akkurat som den ønsket. Det ble altså så varmt. Følelsen av å koke over var tilstede flere ganger om dagen og hadde jeg ikke hatt ører som kunne slippe ut dampen hadde jeg kunnet kjørt gratis tur re tur Oslo bare på min egen varme.

Hetetokter er bare en liten del av denne prosessen. Du skal vite at det hører til så mye mer også.
Humørsvingninger for eksempel. I det ene øyeblikket var jeg altså så lykkelig, mens i neste øyeblikk var jeg dypt deprimert. Trøtt!! Kjære vene så trøtt. Jeg skjønner nå hvorfor pensjonistene har en liten strekk på sofaen etter middag. Kroppen og huden blir annerledes. Det strutter ikke akkurat både her og der.
Grått hår! Vi damer farger ofte håret. Rødt, brunt eller blondt. Og vi får kommentarer som, nei jøss, nå var du fin. Den fargen der var bare SÅ deg. Men før eller siden får vi jo alle grått hår og da er spørsmålet mitt, hvor ble det av den nei, jøss den fargen der passer jo akkurat til deg. Den fargen gjorde deg mye yngre! Hallo!! Den gjør jo ikke det! Vi damer over 40 pluss, vi er noen vandrende grå mus!!! Dere skulle bare ha vist. Tenk hvis det ikke hadde eksistert noe som heter hårfarge. Det hadde ikke vært noen som hadde sett forskjell på oss. Vi hadde virret rundt som noen rødmussede grå tupper, kliss like alle sammen! Jeg sier ikke at grått hår ikke er fint, for jaggu er det mange flotte damer med grått hår der ute, mFor ikke å snakke om synet! Prøv å les noe med liten skrift? Det er rett og slett helt umulig. Bokstavene flyter i hverandre og jeg må holde arket langt fra meg under sterkt lys for å i det hele tatt skjønne at det står noe der. Jeg har lesebriller på hode og rynkene rundt øynene blir ikke akkurat bedre av all mysinga. Det å kjøre bil i mørket kan jeg bare glemme. Stakkars den som ikke har på seg refleks vest. Sorry! Jeg har ikke sjans til å se deg!!

For min del er hele prosessen nå over. Jeg er 44 år og ferdig med overgangsalderen. Eggstokkene mine har gjort sin jobb og kan nå nyte pensjonisttilværelsen.  Jeg har fått det svart på hvitt. Det føles egentlig helt greit, men samtidig så er det utrolig rart.
Det er så absolutt en milepæl i livet mitt. Det blir på en måte et bevis på at jeg er halvveis i livet. Det får tankeregisteret til å gå. Hvor ble det av alle årene, har jeg oppnådd målene mine, hvordan kommer fremtiden til å bli. Når må jeg kjøpe leilighet med alt på en flate, bør jeg skaffe meg en rullator til dårlige dager eller søke jobb i Wella for gratis hårfarge resten av livet?
På en måte er jeg glad for at jeg er kvinne i denne prosessen her. For menn ja, de tar en annen variant en oss. De sykler de! De sykler og sykler og har ikke skjønt at tights ikke er helt tingen på nedsenket manne rumper og små kulemager. Hvis jeg var mann i denne prosessen her hadde jeg virkelig hatt et problem, jeg som hater fysisk aktivitet.

MEN kjære damer........og menn! Dette er en hyllest til oss aldrende folk! La grått hår flagre, slipp slappe bryster fri fra push up`en,
la varmen ta oss som en varm sommerdag og mys deg inn i alderdommen.  Vi kommer ikke unna noen av oss. Det viktigste vi kan gjøre er å akseptere den nye fasen i vårt liv, ikke ignorer den....... selv om det er sabla fristende....!!!!

#foreveryoung


 

Fem på....

Første joggeren så jeg allerede tidlig julaften morgen. Jeg stod og lagde frokost og rørte inn majonesen i egghakka.

Så kom det en til, og enda en....

Jeg tenkte i mitt stille sinn at nå er det mange mennesker rundt i vårt langstrakte land som har dårlig samvittighet for all julematen som blir fordøyd i disse dager. Jeg tenkte det mens jeg spiste et fint rundstykke med bacon leverpostei, stekt løk, majones og meierismør.

Litt senere på formiddagen kjørte vi alle sammen avgårde for å tenne lys på kirkegården. Vi kom jommen ikke langt før vi måtte stoppe for første jogger, og etter ett par meter til måtte vi stoppe for enda en. Det var som om jeg kjente at jeg ble litt sliten i bremse-foten......

Det var flere i bilen som hadde observert alle joggerne og jeg kommenterte det vell med noe slik som: de har vell panikk for all maten de skal spise i dag.....

Det var da min sønn kom med den fatale setningen, det var da jeg lo høyt men ikke inni meg. Jeg kjente på en akutt dårlig samvittighet.

Han sa: Løping som det her trenger ikke du å stresse med mamma, du som ligger PÅ SOFAEN HELE DAGEN!!!!

Å herregud!!!! Er det dette inntrykket jeg gir sønnen min!! Er jeg blitt en sliten, lat alenemor som ligger på sofaen hele dagen?? Kjente jeg ble kvalm over meg selv. Så for meg hvordan jeg kveilet meg under teppet med fjernkontrollen i hånda.

Men innerst inne viste jeg ikke at det ikke var sant. Innerst inne så så jeg for meg middag som blir laget, vask som vaskes, støvsuging og bretting av tøy. Den daglige turen med hunden, rydding og oppvask.

Innerst inne kjente jeg også at jeg hadde oversett glimte i øyet til minn sønn da han sa det. Innerst inne hadde jeg glemt hvordan jeg gang på gang går fem på......

Å Jul med din (mat) glede....

Med rosenkål og bobler er nå julen offisielt åpnet!

Årets mest krevende måltid å lage er nå fordøyd sammen med grevinnen og hovmesteren.

På lillejulaften er det alltid kalkun på menyen hos oss, og lillejulaften 2017 var intet unntak.

Rakk også en tur ut i mildværet mens solen gikk ned over åsen i dag. Julefreden har senket seg.

Ønsker alle kjære lesere en fredfull og god jul.

Morn du!

Datteren min er en av de snilleste jeg vet om. Hun har et hjerte av gull og vil alle bare vel.
Selv da hun var fjortis og hormonene herjet som verst var hun bare snill, bortsett fra en gang da.
Det var søndag og stille i huset. Vi hadde lagt bak oss en rolig lørdag med tv og pizza.
Jeg brettet tøy og ante fred og ingen fare.
Da klokken var tolv tenkte jeg at det var helt innafor og kunne liste meg inn på rommet hennes.
Jeg skulle bare legge klærne jeg hadde brettet på bordet. Jeg listet meg inn, så hun lå der, la klærne på bordet og listet meg ut. Hadde glemt en genser, så listet meg inn en gang til. Hun lå og sov fortsatt.
Da klokken ble to tenkte jeg at det var på tide å vekke min tenåringsdatter.  Jeg listet meg inn på rommet og strøk forsiktig over dyna. Dyna kollapset som et korthus og jeg oppdaget fort at dynen var fylt med bamser og puter. Det var formet akkurat som om hun skulle ha ligget der selv.
Jeg hadde gått på den klassiske smellen. Dette her var mine triks som jeg aldri hadde lært bort og nå var det altså min tur til å gå på den klassiske smellen.

Datteren min var hos ei venninne og hun kom raskt hjem etter en telefon.
 Moralen er enkel her: Jaggu, møter man seg selv i døra noen ganger.

Ring en venn......

Bensinstasjon! Ja, da tenker jeg selvfølgelig på salg av bensin, olje, vindusviskere og bilartikler.
Men vet du, det kan du faktisk bare glemme. Det står til salgs i hyllene i butikken, men jeg aner ikke hvilken olje bilen min skal ha, eller hva slags type vindusviskere som er best. Det aner ikke guttungen som står i kassen heller. Han kan alt som er bak skranken og han flipper burgere og koker pølser som bare en bensinstasjons ansatt kan gjøre.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg kan kjøpe en pølse på veien. Pølse i brød til ti kroner, men sennep, ketchup og hotdog dressing. Jeg kan til og med spise to samtidig som jeg fyller bensin og betaler i kassen. Guttungen er god på det. Men når jeg kommer inn i butikken som en forvirret singel mamma med ei oljelampe som lyser, ja da er ikke pølsene verdt noe som helst.
Jeg vil ha hjelp til å finne rett olje, jeg vil ha hjelp til å fylle på rett sted. Det å fylle olje på vindusvisker beholderen er vel ikke særlig lurt?? men guttunge, han bare løfter på skuldrene han. Jeg bare løfter på skuldrene jeg også, snur, går ut og ringer en venn?.

 

Familiesvakhet

Akkurat i dette øyeblikk sitter jeg på sykehuset. Ikke noe alvorlig altså, bare en blodprøve som skal tas. Jeg skal bare bekrefte det jeg allerede vet. Overgangsalderen!!!

Sitter og prøver å puste med magen.Jeg vurderte sterk å spørre om mamma ville være med, men siden jeg er 44 år og skal sjekke status overgang burde jeg strengt tatt klare dette selv.

Allerede før jeg gikk inn kjente jeg prikkingen i bena. Jeg svetter i hendene og hadde noen spurt meg hvor mye 2+2 er hadde jeg ikke klart å svare. Hjernen er koblet ut!! Vi snakker blod her. Vi snakker om nåler og hvite frakker....

Pust!!!

Jeg har allerede peilet meg ut en sofa jeg kan legge meg på hvis det skulle gå helt galt. Jeg skjønner ikke helt hva som er så ille med å se blod, det eneste jeg vet er at det er en familiesvakhet. Jeg kan enda skimte kloremerke til pappa på veggen her. Går det bra spurte legen. Ja ja ja!! Sa pappa!! Går helt fint dette. Han rakk akkurat tommel opp før han segnet om langs veggen. Sist jeg var her med Even hilste han på asfalten på utsiden her før jeg rakk å snu meg rundt.

Helt klart.... vi har en familiesvakhet!!

Rett i koppen!

Jøss, som jeg gledet meg. Har hatt lyst på det lenge og endelig tok jeg meg tid til å lage det.
Kremet kyllingsuppe med kokosmelk, fløte, koriander, hvitløk og chili.
Skrelte, kuttet og kokte masse grønnsaker. Doblet alt så jeg kunne fryse ned resten.
Skulle bare koke litt. Skrudde ned varmen og gikk i kjelleren for å hente opp en vask.
Hengte opp vasken, satt over en ny og brettet litt klær. Plutselig!!! Å pokker!! Suppa!
Og på kjøkkenet stod den og fosskokte. Jeg hadde skrudd opp varmen, ikke ned.
Suppa hadde skilt seg og det var bare en tynn greie igjen. Kyllingen var seig, koriander og grønsaker var kokt i stykker.
Kremet kyllingsuppe ble en sånn rett i koppen før du rører ut pulveret??.

 

Late ettermiddager.....

Hva gjør man når man skal spise middag å se på Home and Away samtidig?
Jo, da bruker man det man har til å forhøye Tv `en. Det er tross alt viktig å kunne ligge på sofaen etter middag å myse bort på apparatet.
Har irritert meg stort at jeg ser rett  i bordplata. Jeg får liksom ikke lagt meg ordentlig til rette.
Problem løst med bestikkofferten?? og det var lurt?. for nå lyser den mot meg hver ettermiddag og minner meg på at jeg må pusse bestikket før jul....


Nå i disse julebordtider......

I kveld er det julebord for hele avdelingen. Vi er alle invitert hjem til sjefen. Hun åpner stue og sinn og lager både julestemning og god mat til oss.
«Skal vi drekke oss fulle ?» spurte den yngste på avdelingen meg.Jeg vet ikke akkurat hvorfor han plukket ut meg, men jeg har en liten anelsen.
Normalt sett så hadde jeg svart: Selvfølgelig skal vi det!!!! Men det er nå en gang slik da at i pene selskaper pleier jeg å kjøre en viss etikette. Servietten i fanget, ikke albuer på bordet, glasset pent i hånda med lillefingeren ut

Men:
Det er ingen hemmelighet at jeg liker en fest! Men da skal det være fest og ikke et pent selskap hvor det serveres alkohol. En må kjenne litt på stemningen, for det er ikke gøy og gå på en smell.
Nå i disse julebordstider er det selvfølgelig lov (mener nå jeg da) å gå på en smell og jeg skal være den første til å innrømme at det smellen har jeg kjent på.
Det er noe med disse klassiske smeller som bare er å ta og føle på. Jeg har selvfølgelig funnet frem noen eksempler:

Dronning av dansegulvet med spinning og salsa moves
Danse i sofaen med lånt slips rundt hode
Holde en spontan tale uten manus, gjerne gråte litt også
Kline med den du samarbeider best med på jobb
Komme med supergode forslag til sjefen, gjerne gråte litt her også
Reise fra festen med feil sko
Reise fra festen med feil veske
Reise fra festen med feil jakke
Reise fra festen uten mobil og visa
Spørre om å få med en doggy bag med ribbe og resten av cognac flaska til narspiel.
Gå i 20 minus hjem med lakksko og nylon strømper
Lovet å være med mamma på julemarked klokken ni dagen etter.

Men sjefen min, hun er lur hun! For hun legger julebordet til en ukedag. Det stopper seg selvfølgelig selv, siden alle må på jobb dagen etter.
Det stopper seg selv!! Nå ja, gjør det egentlig det..........
 

Har jeg ett nytt prosjekt på gang??

Armene og bena mine er alt for lange. De er i hvert fall alt for lange for klærne på H&M og andre kjede-butikker.
Du kan banne på at hvis jeg finner en jakke eller bukse jeg liker er det alt for kort på armer og ben.

Min tålmodighet er lik null. Ja, jeg tror faktisk du finner den på minus siden. Jeg klipper skrått, synåler er oppskrytt og går det krøll i undertråden pakker jeg ned hele symaskinen. Symaskin ja!! Det har jeg ikke, dette prosjektet må startes fra null.

Siden jeg lenge har irritert meg over korte klær, har jeg tenkt å melde meg på et sy-kurs for nybegynnere. 
Har til og med sjekket det ut og kulturskolen har sy-kurs for voksne nybegynnere. Etter nyåret starter det nye kurs og da skal jeg jaggu melde meg på.
Tenk å kunne sy de fineste ting til seg selv? Jeg har allerede plukket ut en jakke jeg garantert skal sy.
Kjenner at det kribler i lysta og at jeg gleder meg til å komme i gang. Og mens jeg venter på kurset, skal jeg bare strikke ferdig lappe-teppet som jeg begynte på for fire år siden.....

Fortsettelse følger....... 

 

Når vinteren spiller deg et puss!

Kysten på vinteren er undervurdert syntes jeg.
Det er en egen ro over holmer og hav. Kysten har på en måte tatt pause fra glade sommer gjester med reker og hvitvin. Båter som putrer fra havn til havn og varmen som brer seg på svabergene.
Som alltid venter vi på snøen om vinteren og som alltid kommer den like overaskende på oss alle.
Været i Langesund de to siste dagene ga oss en påminnelse om at vinteren aldri er langt unna selv om solen skinner og måkene skriker.


#sjekk deg

Kjenner at jeg er litt nervøs når jeg går inn døra. Har aldri vært akkurat her før så det lukter nytt, sterilt, blandet med lavendel fra duftlysene. Alt er hvitt og det står et skilt med pil som peker bort på en stumtjener.

Før jeg reiste var jeg innom butikken. Var sulten og varmdisken på Meny var fristene. Kjøpte med meg en varm karbonade og et rundstykke. Rekker ikke å spise det nå. Henger derfor posen under jakken. Karbonade lukten trenger igjennom lavendel. Damen i luken kikker. Sorry!!!!

Presenterer meg og sier at jeg har time klokken ni. Damen i luken ber meg sitte ned å vente. Jensen neste!!! Blææææ….. skulle ønske han hadde oversett meg, men siden det nå bare er jeg som sitter her er det umulig.

Kommer inn på et lite kontor med en stor skyve dør. Ja vi får ta en prat først da sier legen.Joa!! Vi kan da det. Han spør. Jeg fikler litt med hendene og svarer på beste måte.

Ja ja! Da får vi sjekke om at alt er ok da sier han og reiser seg opp fra stolen. Hjerte hopper til når han drar skyvedørene til siden.

For der står spetakkelet med skjermer og maskiner rundt forbi. Du kan kle av deg bak forhenget der og sette deg i stolen.

Uff, dette er nesten det verste!! Tar av buksa og blonder. Står og lurer litt på om jeg skal ta av sokkene også men dropper det. Har barbert leggene selvfølgelig og brukt fuktighetskrem. Syntes synd på denne legen som skal være i nærkontakt med disse bleke leggene.

Turen uten klær fra forhenget til stolen gir meg en pinlig følelse . Jeg prøver å gå normalt men det er umulig. Småtripper bortover mens jeg prøver å dra genseren nedover.

Angrer med en gang på at jeg tok på meg en alt for kort genser. Den går til livet. Hvorfor i alle dager tok jeg ikke på meg en lang genser?? Banner litt for meg selv!!. Setter meg på kanten av stolen med bena i kors. Legen kommer inn og ber meg legge ett ben i hver skål Det er umulig å gjøre det på en smidig måte så bena duper oppi samtidig som jeg sparker borti noen instrumenter.

Ops!!! Du er jommen lang du sier legen og legger til, ja nå skal vi se her da. Hvor jeg tenker bare NEI NEI NEI….. ikke se, ikke se!! Men jeg skjønner jo jeg også at han ikke kan gjøre dette her i blinde. Jeg vet hva han kommer til å hente, og jeg vet at jeg ikke har noe valg. Klypen eller tangen med gapet kommer nærmere og nærmere!! Jeg er hvit på knokene. Kjære vene! Gi meg styrke.

Nå kan du kle på deg igjen sier legen. Samler knea med ett dunk samtidig som jeg prøver å ake meg ut av stolen. Drar med meg litt ekstra papir fra rullen og følelsen av at jeg gjør dette her smidig er overvurdert.

Får på meg buksa i en fei og takker høyere makter for at jeg er ferdig.

Går ut i venterommet igjen som fortsatt lukter karbonade, betaler og går ut i frisk luft.

Alt er glemt og jeg tenker at det gikk kjempe bra. Dette her er noe av det viktigste vi kvinner gjør. 5 minutter i stolen kan faktisk redde liv. Så husk #sjekkdeg

Godt med potetgull innafor.....

Jeg skjønner ikke hvorfor hver kveld plutselig har blitt til en fest?Det er tydeligvis helt innafor å spise potetgull hver kveld, drikke ett glass rødvin og røyke mentol sigaretter. Hvem som har gitt klarsignal til dette gilde vites ikke, og jeg kan ikke huske å ha signert under på noe som tilsier at det er greit heller.
For det er absolutt ikke greit!!!.
Sist jeg brukte bunaden fikk jeg rett og slett ikke puste. Måtte lirke ut innleggene i BH`en for å i det hele tatt få igjen livet. Dette er to uker siden og jeg tok rett og slett ikke hintet!

De siste ukene har vært hektiske. Dog har jeg klart å slenge meg ned i sofaen og jeg vet akkurat når dette gildet begynte.
Det begynte da farmen begynte. Farmen sendes tre ganger i uken det.
Favoritt serien Grey`s anatomi min har begynt igjen også, og når helgen er obligatorisk ja, da er det ikke mange dagene igjen å ta av.
Jeg kan lett oppsummere uken på denne måten:

Søndag/Farmen (Den er innafor, er jo fortsatt helg)
Mandag/Farmen(Mandag, min beste dag i uken, så er fortsatt innafor)
Tirsdag/Greys anatomi  (Min favoritt serie, så er fortsatt innafor)
Onsdag/Farmen ( Absolutt ikke innafor)
Torsdag/ Tv`en står sjeldent på men det er jo alltid noe igjen i skapet (Absolutt ikke innafor)
Fredag: Denne dagen er obligatorisk
Lørdag: I hvarfall obligatorisk
Også er det søndag igjen?????????.

Ser du, det her er ikke innafor og jula har ikke begynt enda en gang...

 

Jeg bidrar til å minske kjerring statistikken

Ja ja, da kom dagen jeg har ventet på. Den første vinterdagen hvor snøen laver ned.

Den første vinterdagen hvor mange kommer på at de er alt for sent ute med å skifte til vinterdekk. Den første dagen hvor det alltid er kaos på veiene. Det er den første vinterdagen hvor jeg tar BUSSEN til jobb. I gamledager var jeg ikke redd for noe, nå er jeg redd for alt. Og det jeg er mest redd for er å kjøre på glatta. Jeg er redd når jeg kjører selv, og jeg er redd når jeg sitter på. Jeg hater det og derfor parkerer jeg bilen min om vinteren og kjører buss. Ferdig snakka!!

Det er ikke så slitsomt da. I stedet for å gå til bilen og måke snø, eller skrape is går jeg ut døra og rett over veien til bussholdeplassen.

En av mine søte kollegaer sa så fint rundt kaffemaskinene i dag: Ja, ja det er nå alle kjerring kjørerne kommer frem. Det er så vidt de tør å trykke på pedalen. (Det ble selvfølgelig sagt med glimt i øyet, selv om han garantert hadde ligget bak en bil i 20 km hele veien til jobb.)

Jeg kjente meg fint igjen for jeg har null problem med å lage kø i Øvregate hvor fartsgrensen er 30 og gata er full av fartsdumper….. og det er akkurat derfor kjerringa setter seg på bussen......

En smak av Danmark

Vi nordmenn blir aldri lei Danmark. Vår familie blir aldri lei Danmark. Det er noe med det behagelige livet over Kattegat som gjør noe med oss. Naturen, mat, det gode liv, hus og interiør er noe som trigger oss. Mamma har akkurat vært på venninne tur til en by som heter Ribe. Som alltid har hun med en gave hjem til oss. Denne gangen fikk jeg ett nydelig serverings sett laget i tre. Favoritt pålegget var også med så neste uke blir en smak av Danmark hjemme hos oss.

#mom

Legger ved noen bilder fra tidligere turer også

Fredag, vikinger og ikke snakk høyt.....

Altså! Jeg har fått en utrolig dårlig uvane og jeg aner ikke hvorfor jeg har begynt med det.

Saken er at jeg snakker med meg selv, og jeg må ta meg i det når jeg er ute blant folk.

Her om dagen stod jeg i matbutikken med hode inn i yoghurt hylla da damen bak meg sa: jeg syntes du skal ta den med skogsbær jeg.

Da hadde jeg stått og «tenkt» nok så lenge. Skal jeg ta den med blåbær tro, nei kjedelig, jeg tar jordbær, nei enda kjedeligere........ og slik holdt jeg på lenge.

I min lille verden stod jeg der og sa det inni meg, men jeg stod og snakket høyt!!!

Damen var sikkert super lei av å stå bak meg å vente så hun var mer en velvillig til å hjelpe meg med mitt lille dilemma. Jeg røsket til meg skogsbær yoghurten sa takk og gikk.

Skulle fylle bensin her om dagen og det irriterer meg stort at jeg får spørsmål om kjøp av spyle-væske før jeg kan fylle bensin. Hylte ganske høyt til den skjermen: jammen i svarte fa#%&# da, hvis jeg trenger spyle-væske går jeg inn og kjøper det! Kjente to øyne himle på andre siden av pumpa! Skjønner du??

Eller da jeg stod å ventet på lapp i parkeringsautomaten: herregud hvor lang tid skal du bruke da på å spytte ut en liten hvit lapp? Snur meg og ser et flir på damen bak! Kjenner at denne uvanen bør jeg slutte med relativt kjapt før noen blir fristet til å sette en diagnose på meg.

I kveld er det endelig klart for sesong 2 av Vikingane. Jeg bare digget sesong 1 og har gledet meg lenge til sesong 2. For en humor, og skuespillerne er bare helt rå! Kåre Conradi, Jon Øigarden og Silje Torp gjør noen figurer som bare er helt fantastiske. Gleder meg stort ja.

God helg )

Allehelgensdag

Jeg liker Halloween men ikke bare på grunn av godteri og kostymer. Trolla mine digger Halloween og i år syntes jeg datteren min var helt rå akkurat som sønnen min for ett par år siden.

Jeg liker Halloween for det dagen faktisk betyr.

All Hallows Day eller allehelgensdag er en minnedag for avdøde slektninger og venner. Det markeres med lys, blomster og ettertanke på kirkegårdene i flere land. Jeg liker å gå på kirkegården denne kvelden og tenne lys. Det er noe magisk og fint over det.

God Halloween til alle )

Ble ikke`no gitt!!!!

Da vi fikk ei tispe i hus tenkte jeg i mitt stille sinn at vi kanskje kunne få valper på henne en dag. Jeg elsker valper og det å kunne bli med på en valpefødsel hadde vært stort.
Vi slapp å vente så veldig lenge før Linus var på!!
Det er bare og sovne i tre minutter på sofaen under løpetid det så ordner det seg ganske så fint.
Vi tok med Nora ganske raskt til dyrlegen etter min lille powenapp på sofaen. Vi  hadde jo ikke planlagt valper på henne sånn med en gang. Ved ultralyd kunne dyrlegen skimte fire valper, men lykken ble kortvarig.
Dyrlegen fortalte videre at han syntes Nora var for liten til å få valper generelt.
Han sa at det var lite trolig at hun kunne føde normalt og at hun måtte ha keisersnitt. Hvis fødselen startet på natten og det ble akutt kunne prisen fort overstige 35 000,-. Forsikringen dekker ikke slike kostnader.
Okey!!! Valget var ikke så veldig vanskelig! Det ble ikke valper den gangen, og det kommer ikke til å bli valper i fremtiden heller.

#mormorhjertet
 

Sjekk ut de små nøstene her`a


 

I tradisjonens tro!!

Har du noen gang tenkt at det er helt innafor å sette på vekkeklokka  en lørdag morgen for å reise på pub?
Det har jeg:

Det er lørdag morgen og vekkeklokka ringer. Altså, den ringer på en lørdag morgen??
Kjenner jeg blir småirritert over alarmen. Famler i mørket, slår den av, snur meg for å sove igjen. Lukker øynene, tenker at det er lørdag, tenker at jeg vil sove, tenker at dette kommer til å bli en fin dag, må bare sove litt til først.
Men plutselig begynner hjernen å fungere!! Pling, pling!!! Himler litt med øynene over meg selv, tenker at jeg er helt håpløs som kan glemme en slik en dag. Det er pub dag i dag!!! I tradisjonens tro! Det er i dag vi skal stå i kø en time før puben åpner, det er i dag vi skal hive oss over det første bordet, det er i dag vi skal ha en kald pils til frokost. Det er i dag jeg skal digge AC/DC å tenke at livet er topp.
Det har automatisk blitt en tradisjon på lik linje som ribba på julaften, Brekkeparken på 17. mai eller å få gave på bursdagen.
Ja, denne lørdagen kan fort bli like flott som julaften, 17. mai og bursdag på en gang den?

 Skål og god frokost !!

S.A.D – Har du hilst på den du også ?

Det begynner klokka to hver eneste ettermiddag. Jeg er helt i koma, totalt ferdig. Hadde jeg lukket øynene ville jeg sovnet før panna hadde truffet tastaturet umiddelbart.

Egentlig starter det tidligere, for jeg kommer meg ikke opp av senga om morgenen heller. Både sønnen min og jeg går rundt som to zombier. Vi bare tusler rundt i mørket og skuler på hverandre.

Etter hvert har jeg skjønt at det ikke bare gjelder meg for treffer flere trøtte folk rundt kaffemaskinen på jobb på morgenkvisten også. Det er ikke mye som blir sagt, men vi forstår hverandre så godt.

Hovedoversikten til TV2 i går lød så her: Har høsten tatt fra deg både søvn og energi? Prøv søvnlegens råd.

Altså! Det eksisterer en egen søvnlege og denne zombi tilstanden har til og med en diagnose.

S.A.D – seasonal affective disorder.

Jeg likte denne søvnlegen umiddelbart for han gikk god for en powernapp på ettermiddagen og at man ikke behøver å legge seg så alt for tidlig på kvelden heller.

Jeg omdøpte fort diagnosen om til min egen lille interne greie. S.A.D – Så Absolutt Drittrøtt

Gjør jeg egentlig det??

Hvorfor har Rema 1000 på Falkum flyttet? De har flyttet 100 meter ned i gata. Flotte nye lokaler med garantert bedre utvalg og flere kasser. Men jeg kjenner at jeg ikke akkurat er super happy. Hvorfor måtte de flytte? Hvorfor kan de ikke bare være der de er så jeg kan handle på bakeren og Europris samtidig. Behøvde bare å gå ut av bilen en gang, nå må jeg gå ut to ganger!!!
Først til den nye Rema 1000, så bort til bakeren og Europris etterpå for kjøp av kubbelys og ferskt brød. Hvorfor kan ikke bare ting være som de er, hvorfor må det endringer til hele tiden? Eller er det bare jeg som begynner å bli et gammelt, lat og fungerer som et dovent vanedyr.

Bussen! Hvorfor går ikke bussen ned Blåbærlia lenger. Hvorfor må jeg sitte ut hele Øvregate, via Nylende og forbi Lietorget når jeg bare skal ned Blåbærlia og straka vegen til byen?

Hvorfor blir jeg ikke tynnere av å bare drikke vann og salatblader på to dager. Jeg gjord det før!!
Hvorfor bare eser jeg ut når jeg bare vil være tynn!!

Hvorfor klarer jeg ikke å ta meg en fest en fredag kveld lenger for så å sprette opp lørdag morgen uten hodepine og fosterstilling. Jeg klarte det jo før!!

Hvorfor kan jeg ikke gå i skapet å hente en snusboks selv i butikken? Hvorfor må kassa damen slå den inn på sin kasse, forså å alltid få feil snus i automaten. Hvorfor må jeg lage kø hver gang damen må låse opp selve skapet for å gi meg den snusen jeg egentlig skal ha.

Hvorfor kan jeg ikke bare ringe legen min for å få en resept eller legetime. Hvorfor må jeg logge meg inn på en sky hvor jeg bestandig har glemt passordet?

Hvorfor blir arbeidsplassen min flyttet til Tønsberg, når det er i Skien jeg bor og vil jobbe.

Det er ikke meningen å være negativ her altså. Absolutt ikke! Jeg blir bare litt forvirret over hvorfor ting må endres hele tiden og jeg lurer faktisk på om det blir så mye bedre? Jeg skjønner jo at ting forandres med tiden. Det er bare å spørre en besteforeldre om det. Vi lever i et samfunn som er i konstant i endring, det er bare hodet og vanene mine som ikke helt klarer å henge med.
Men jeg skal se positivt på det jeg, ja absolutt. Jeg skal fortsatt handle på Rema 1000 Falkum for så å kjøre bort til bakeren. Jeg skal sitte på bussen 20 minutter lenger og snuse feil snus. Jeg skal spise mine salatblader å late som jeg er tynn samtidig som jeg venter på nytt passord til skya for en resept.
Jeg skal gå med hevet hode og si til meg selv: Jeg bare ELSKER endringer.... jeg bare gjør det!!!! Eller gjør jeg egentlig det?

At jeg aldri lærer....??!!

Grått hår!!! Det er bare slik det har blitt. Grått stridt hår med et stort behov for å se dagens lys. Det får være greit det, bare farger det jeg, hver tredje uke.
Til søndag skal jeg i dåp og jeg forsøker derfor å vente i det lengste mot helga med å farge håret.
Det er et mareritt og skillen går alle veie i et desperat forsøk på å skjule det verste.
Står i dusjen og i det jeg skal ta sjampoflasken tar jeg til meg en annen flaske. En sjampo jeg vet jeg bør holde meg langt unna. En blå-sjampo som har gitt datteren min snørr og tårer. Den gir en blåfarge bare en punker vil misunnet, den gir en blåfarge du ALDRI får vekk med det første.
Hem!! Hva om jeg bruker litt av denne på de grå hårene? Bare litt sånn i hårfestet. Hadde jo vært artig med litt blått i stedet for grått. Er jo bare for ett par dager til jeg skal farge det. Jaggu, det tror jeg rett og slett var lurt. Tok litt sjampo i hånda og allerede da burde jeg hørt på den indre stemmen, ikke gjør dette her Lene, bare ikke gjør det. Men selvfølgelig, jeg gjorde det.
Smurte blåfargen godt inn i hendene før jeg gnei det skikkelig godt inn i hodebunnen. Kikket ned på hendene og tenkte, pokker!!! Tok såpe i hendene og vasket meg godt før jeg tenkte igjen, pokker!!
Hendene hadde fått en fin blåfarge og jeg ble skikkelig spent på hvordan jeg egentlig så ut i panna så måtte ta meg en tur ut av dusjen for å se meg i speilet. Pannen var mørkeblå, med blå striper som rant nedover kinnet. Nei men i alle dager! Inn i dusjen og vasket meg hundre ganger. Kom meg ut, og det tok lang tid før jeg i det hele orket å se meg i speilet. Ansiktet var overaskende nok helt fint, håret også. Like grått som før. Men hendene der imot, de var bare blå. Jeg så ut som en SMURF!!! Jeg har aldri sett en smurf i bunad før, og jeg har aldri hatt et behov for å se det heller, men nå kunne det faktisk bli en realitet. Løsningen ble neglelakk-fjerner, nesten alt forsvant og rød neglelakk reddet resten.
Jøss, det var nære på. At jeg aldri lærer??

#Hør alltid på magefølelsen

Hvilken fantastisk blåfarge det ble som bare blandet seg godt inn i sliten neglelakk......

Til deg som kommer etter

Jeg kan godt begynne dette innlegget med at jeg ikke er politisk engasjert, men som en samfunnsborger må man engasjere seg i visse saker. For det gjelder deg, det gjelder meg og ikke minst generasjonen som kommer etter oss.
Denne saken er vanskelig. Vanskelig fordi det er enkelt å forstå at det er mange som utnytter systemet. Det er mange som ikke ønsker å jobbe, det er mange som ønsker å heve sin trygd og det er mange som ikke ønsker eller gidder å engasjere seg i det norske samfunnet. Men det er jaggu mange som gjør det også. Det er mange som jobber og som har ett mål i livet som å komme tilbake til hjemlandet sitt og hjemmet de reiste ifra.
Det øyner liten tvil om at mange inkludert meg selv er redd for IS, for frykten de skaper, for uskyldige mennesker de dreper, for våre kjære feriemål som blir utrygge. Vi kommer aldri til å bli trygge på IS, de kommer aldri til å bli trygge på oss. Kampen vil fortsette og fordømmelsene vil alltid være tilstede. Vi skal kunne være trygge når vi reiser på konsert eller går alene hjem fra byen. Vi skal få kunne gå i fred uten å bli overfalt på noe som helst måte.
Jeg skriver dette fordi det er viktig for meg at dere skal forstå at jeg heier ikke på dette i det hele tatt, jeg heier ikke på at landet vårt skal fylles med terrorister og andre snyltere, men jeg heier heller ikke på Sylvi Listhaug.
En enkel skjel som meg skjønner at hun er med på skape store gap mellom de forskjellige grupperingene og ikke minst økt rasisme. En enkel skjel som meg skjønner at denne kristne damen ikke har et snev av empati og sympati for andre mennesker. Verken om du er utlendinger eller kanskje homofil. Hun lever etter svært gamle kristne verdier som ikke hører hjemme noe sted i 2017. Hun heier på Visjon Norge. En bedrift som lurer penger av folk som tror at om bare de gir alt de har kommer de til himmelen.
Tilhengerne hennes er hundre pluss. Aldrene kvinner og menn som sitter i sofaen og kommenterer innlegg på facebook så tastaturet blir glovarmt.  Menn og kvinner som spytter ut eder og galle over våre nye landsmenn. Menn og kvinner som snart sitter på gamlehjem med ett innsnevret syn på hvordan det er å være flykning. Menn og kvinner som kanskje selv har opplevd krigen i Norge, og som glemmer at de selv har vært flyktninger. Menn og kvinner som har oppført seg som bavianer på fylla i syden og som glemmer at de kanskje ikke har oppført seg på samme måte som vi ønsker at våre nye landsmenn skal oppføre seg her. Menn og kvinner som har barn og barnebarn og det er her jeg skal frem til mitt poeng.

For
17.oktober 2017 har Dagbladet en reportasje om ungdom og kampen mot rasisme og fremmedfrykt.
Et ungdomsbarometer som Fafo har utarbeidet i samarbeid med fagorganisasjonene.
Der svarer 71 % av ungdommene at de i stor grad er enige i at de er opptatt av å bekjempe rasisme og fremmedfrykt. 13% er enige om å begrense innvandringen til Norge.
Hvis ikke det viser noe om ungdommens verdigrunnlag og holdninger til samfunnet så vet ikke jeg.
Dette er ungdommer som går på skole med mennesker fra forskjellige religioner. Det er ungdommer som har utlendinger som bestevenner. Det ungdommer som driver idrett sammen med mennesker fra andre kulturer.
Ungdommene er ikke redde. De ønsker å løse problemene på helt andre måter enn å gjemme seg bak et tastatur eller å spre fremmedfrykt som en minister. De ser på problematikken med helt andre øyne. Svaret til Listhaug sjokkerer meg ikke ett snev. For hun mener nemlig at ungdommen har misforstått spørsmålene og oppgaven, mens forskeren i Fafo mener at det er Listhaug som tolker undersøkelsen feil. Ja, jeg mener hun tolker realiteten helt feil. Ungdommen er ikke redde, de er ikke rasistiske og jeg er så glad for at dette er generasjonen som skal ta over etter oss.

Jøss, så glad jeg er!!!

Du kan lese om det her : https://www.dagbladet.no/nyheter/rapport-kampen-mot-rasisme-og-fremmedfrykt-opptar-ungdom-mest/68792589

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » November 2017