Can i order please

Jeg er så dårlig i engelsk. Skjønner ikke selv hva jeg sier en gang…… og det gjør ikke andre heller. Her er du tre gode eksempler:

Barna og jeg reiste til Egypt en sommer. Det var varmt men det blåste så det var egentlig veldig behagelig. Da vi kom ned på stranden kom jeg i snakk med han som leide ut solsengene og det var da jeg tenkte det var greit å spørre om den vinden. Spørsmålet lød som følger: Have U blowing in the vind like this all week? (Inne i hode mitt på norsk: Har det blåst slik hele uken) Jeg fikk bare ett flir som svar, og barna var plutselig borte.

Barna og jeg har vært på Mallorca også vi. Leide bil og kjørte hele øya rundt. Det var en fin uke og vi var ute og spiste hver kveld. Den ene kvelden var vi ute og spiste på kinaresturant. Det var sent på kvelden og den lille kinesiske kelneren lurte på om vi ville se på dessertmenyen. Han fikk til svar: No, I think its a kind of light. (Inne i hode mitt på norsk: Nei, jeg tror det er litt forsent)

Jeg var på Gran Canaria med ei venninne. Når jeg får litt innabords pleier det å gå greit, men dette var første kalde. Jeg bestilte en stor øl og chilinøtter. Jeg reagerte litt da han lurte på om jeg skulle ha en stor eller liten porsjon med de chilinøttene. Bestilte en liten og fikk beskjed at det ville bli servert ved bordet. Det tok veldig lang tid, men etter hvert ble det servert. Vi vikk ikke chilinøtter for å si det sånn, vi fikk en stor porsjon med chicken nuggets (med chips, salat og hele pakka)!!!! Chilinuts……. Chickennuggets……Akkurat den kan til og med en kelner ta feil av…..Vi sier det!!!!

Føler meg litt som han her. Forfjamset!!!

Tro, håp og kjærlighet.

I det siste har søndag betydd kirketid for oss. Konfirmanten selv, onkel, ofo og mora har stilt velvillig opp. Jeg er ikke kristen, men jeg liker den timen på søndagene. Kirkerommet er så mektig og når orgelet setter i gang, ja da får jeg en klump i magen. Akkurat som på 17. mai, når korpset spiller og stortromma slår Blir rørt på en rar måte.

Det er så mange forskjellige mennesker i kirken, og jeg ser hvor mye den betyr for mange av dem. Ser hvordan troen gir håp og styrke til gamle og unge.

Hvorfor valgte vi kristen konfirmasjon? Kanskje fordi det er en tradisjon i vår familie. Dessuten er det en fin mulighet for tenåringen å kjenne litt på sin egen tro, hva han tror på og ikke tror på. Han har ikke klaget en gang i konfirmasjonstiden og de var så flinke på overhøringen i går.

Zorba

Hvis det er en restaurant jeg virkelig savner i Skien by så er det Zorba. Verdens beste nanbrød, tzatziki og innbakt pizza. Jeg er ikke i nærheten av originalen en gang, men innbakt pizza er noe av det beste jeg vet.

Litt om høyre og venstre

Bilderesultat for spørsmålstegn

Jeg bodde i en blokk en gang. Vi var tre i oppgangen. Jeg i midten, en eldre mann til høyre og en eldre dame til venstre. De snakket lite norsk så hadde ikke annen kontakt med dem at jeg hilste når vi møttes. De hadde begge familie i byen.

Det skal ikke direkte handle om dem, men om høyre og venstre samt konsekvensene av at jeg ikke er så sabla god på røde og grønne sokker.
På grunn av medisinske årsaker måtte politi og brannmenn inn i leiligheten til den gamle mannen. Vi hadde selv ringt dem, da vi skjønte at noe måtte være galt. Brannmannen ringte på døra tidlig en morgen, jeg lukket opp i pysjamasen. Han ønsket å få bekreftet at det var døren til venstre som skulle åpnes? Jeg nikket og var helt enig. Fikk videre beskjed om å holde meg inne i leiligheten Jeg nikket bekreftende og var helt enig i det også. Men, jeg hadde kikke-hull i døra jeg og full av nysgjerrighet ble jeg stående å se. De banket først på døra til damen. Rart!!?? Hvorfor banker de på døra hennes.Slegge!!! Rart igjen. Oi!! De begynte å slå med den slegga også. Hem!!! Døra til damen gikk opp med ett brak og brannmennene gikk inn i leiligheten. Jeg holdt pusten.
Så kom de ut igjen og banket på min dør. Oh shit!! Heiv meg inn på badet, latet som om jeg ikke hadde sett noen ting. Lot det ringe en gang til før jeg åpnet. Brannmannen så irritert på meg og formidlet at damen i leiligheten hadde det helt utmerket og at de hadde skremt livskitten av henne. De anså oppdraget som utført.


Jeg fikk kremtet frem ett takk for informasjonen og mens jeg latet som jeg hostet sa jeg: «feil dør», dere har åpnet feil dør. Brannmannen var ikke nå bare irritert, han var veldig irritert. Jammen, jeg spurte deg om det var venstre dør, du sa ja? Ja! Jeg sa ja, men jeg mente høyre! (Fortalte ikke mannen i samme slengen at jeg holdt på å stryke på oppkjøringen fordi jeg tok til venstre når sensoren sa til høyre) Han mumlet ett eller annet, jeg lukket døra og slegga ble tatt frem igjen. Døra gikk opp med ett brak, samtidig som jeg så nabo damen kikket forskrekket ut av sin opphugde dør med store øyne.
Rett dør var åpnet og mannen ble hentet ut. Etter at de hadde reist så det ut som om vi kunne starte en egen cellulosefabrikk i oppgangen.

Jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig og ikke kunne forskjell på høyre og venstre. Det er jo en obligatorisk ting du lærer når du er barn, men akkurat den delen der hoppet jeg tydeligvis over som liten.

 

Ja, jeg skal kjøpe en spenne ........

Det er ikke så mye som irriterer meg, men akkurat en ting irriterer meg noe grassat.
Bruker ikke mye tid på badet, absolutt ikke, men jeg bruker litt tid på å få den sveisen til å bli som JEG vil.
Har en sånn verv på siden som gjør at den panneluggen aldri vil ligge normalt, den deler seg, på midten. Er så irriterende. Bruker tonn med hårspray, ferdig på badet, klar, går ut!!
Kommer akkurat utenfor døra, og swichh ett vindkast. Behøver ikke være et stort vindkast, men den klarer fint og løfte opp hele panneluggen og ødelegger den sveisen. Tar to sekunder det. Går resten av dagen med delt pannelugg, og den faller hele tiden ned i øynene. Det er altså så irriterende. Jeg liker ikke vind og jeg liker ikke verver i hue heller......

Har forresten en annen ting jeg blir irritert over også. Sure bussjåfører, men de fortjener nesten et eget innlegg syntes jeg.













 

Frk.vil ikke

1 april er det bånd tvang for alle hunder.

Akkurat der har vi ett lite problem, for vår lille hund Nora vil ikke gå i bånd. Hun vil ikke ha halsbånd heller, får helt panikk. Ruller seg rundt i redsel og legger seg under sofaen. Der kan hun bli i flere dager om hun må. Det er derfor en liten utfordring når vi skal gå på tur. Det må planlegges i forhold til hvor mange klokka er, hvor vi skal gå og om det kommer til å være mange andre der. Vi går ofte i Svartskauen og nå har jeg lært meg når på døgnet det er best og gå. Når vi kan gå alene, når skoleelevene kommer, hvor de sykler og hvilken sti vi kan gå litt forsiktig. Jeg får totalt panikk hvis vi møter noen. Ikke for det at jeg er redd for at Nora skal angripe, men redd for at jeg kanskje skal få kjeft i forhold til at det er båndtvang og at noen faktisk er redd hunder uansett størrelse. Så vi går rundt i skauen der da, på tå å hev. Snur meg hele tiden for å se om det kommer noen, har lav krål og håper det beste.

Det er vi voksne som har ansvaret


Konfirmasjonen blir det første møtet med klasseskillet.


Under meninger i Dagbladet 17. april kan du lese overskriften «Konfirmasjonen blir det første møtet med klasseskillet». Altså, jeg blir så provosert. Ikke av selve teksten kanskje, men av oss voksne. Det er ingen andre en VI VOKSNE som lager det klasseskillet. Behøver ikke å være spesifikk i forbindelse med  konfirmasjon. Det kan være i forhold til klær, bursdag, på fotballbanen, sportsutstyr, sykler. Ja alt det materielle rundt oss.
Hvem er det som kjøper alt dette til barna? Jo! Vi voksne! Fordi vi er livredde for at barna våre skal falle på utsiden. Okey! Hva så, om barnet ditt faller litt på utsiden? Er det krise? Blir ikke barna sterkere av det? Er det ikke viktigere å kjøre sin engen greie, en å dilte etter hundre andre som er tro kopier av hverandre? Hvorfor må alle følge strømmen, hvorfor er det så viktig at akkurat ditt barn går med joggesko til 2000 kroner for å være med i den kuleste gjengen. Hvem er det som skaper den kuleste gjengen? Det er de foreldrene som kjøper alt dette utstyret for tusenvis av kroner og som automatisk legger press på andre foreldre til å gjøre det samme. Det er vi voksne som skal styre barna våre, det er ikke barna som skal styre oss.
Bursdager også  for eksempel? I sønnen min sin klasse på barneskolen var det tre gutter i klassen som ikke spilte fotball. Jeg kan bare snakke for min sønn, men det siste året på barneskolen ble han aldri invitert i bursdager eller på filmkvelder. Han var liksom ikke med i fotballgjengen, og da var det liksom greit å ikke invitere han heller. Rett og slett utestenging, fordi han ikke likte å spille fotball, fordi han hadde valgt en annen gren. Og hvem er det som tillot det? Jo! Voksne! Greit hvis det er halve klassen, men man plukker ikke ut ett par stykker som ikke får være med, så kan resten få lov til å komme. Det er ikke kult å komme på skolen mandag morgen når du skjønner at alle gutta har vært på fest. Det er verre, en å komme på skolen i joggesko til 499,- spør du meg.
Noen har mer, andre har mindre, slik har det bestandig vært, og det er bare opp til oss voksne hvordan vi ønsker å håndtere det. Hvor mye en konfirmant får i pengegave på den store dagen vil alltid være ett tema, men det er vår oppgave å snakke om det hjemme. Det er vår oppgave og fortelle om økonomi og at ikke alle har det samme, det er vår oppgave og ikke lage et klasseskille.

Hele artikkelen kan du lese her http://www.dagbladet.no/kultur/konfirmasjonen-blir-det-forste-motet-med-klasseskillet/67484472

Ekstra proteiner

Står å lager middag sammen med datteren min. Jeg steker kjøttdeig, hun skjærer opp grønnsaker. Det er pasta på menyen. Alt er klart bare tomatsausen igjen. Plutselig hører jeg ett forferdelig hyl, spytting og harking. Hun har åpnet lokket på tomatsausen og i det hun skal lukte på sausen ser hun inn i ett par øyne. Ble kjøttdeig og pasta uten pastasaus kan man si...........

Vol : 2

Jeg har spist salat, jeg har gått turer, jeg har drukket 2 liter vann hver dag, spist potetgull en gang i uken istedet for syv dager, men jeg har ikke gitt 100 %. Var derfor mer en spent på hvor langt glidelåsen gikk opp denne gangen. Og jaggu, etter ett lite basketak med glidelåsen fikk jeg den helt opp. Altså!! Jeg behøver ikke å ha dårlig samvittighet for at jeg sa opp medlemskapet på treningssenteret lenger ........

Påskeaften

Da var påskeaften vell overstått, med trav, pizza, øl, venner, familie og selvfølgelig lam på kvelden. Mamma hadde gjort det så hyggelig for oss. Hun er den flinkeste jeg vet om til å legge til rette for hyggelig samvær.

Legger også med noen bilde av tingene vi fikk etter USA turen. Fikk flotte smykker med ferskvannsperler, klær, nydelig parfyme og snop fra LA. Takk mamma.

Dessuten er det verd og nevne at jeg vant hele 16 kr på påsketravet i år. Nå er det bare å nyte de to siste dagene før hverdagen er her igjen.

Påske 0 meter over havet

Asfaltpåske er aldri feil for min del. Late dager hjemme, med TV, snop og familie, men en må lufte seg litt også. Stavern skuffer aldri og i går stod vi i lang kø for å komme inn til sentrum. Utrolig mange mennesker. Det er tydelig at det ikke bare er jeg som har byferie.

Det er nesten litt magisk å gå ut på det gamle fortet hvor hele alleen er pyntet til påske. Kontrastene fra blått hav og himmel som lukter sommer til påskekyllinger i alle varianter som forteller at du skal hjem til peis, lam og stearinlys er stor.

Takk Stavern for alt du har og by på, og takk for hyggelig tur til reisefølge.

#diggerpåskeass

Klar ferdig, ferdig

Det blir ikke påske uten en tur til Sverige, og i år var intet unntak. Kjøleskap og fryser er fylt opp. Nå kan påskedagene bare komme, jeg er klar. Ønsker alle en super mega fin påske. Nyt dagene og hverandre.

Snart klart for bypåske

Om noen få timer starter påskeferien min. Selv om jobben min er noe av det beste jeg har, skal jeg ikke legge skjul på at det skal bli godt med noen feriedager. Påskeferie er en av de beste feriene syntes jeg, den markerer på en måte at våren har kommet for godt. Folk koser seg både til fjells og i byen. Familie og venner er samlet. Hver dag skal nytes til det fulle og dette er noen av mine planene for late feriedager:

Se serien «Før vi dør» på Nrk.no. Dette er en svensk spenningsserie på 10 episoder. Den handler om sterke familiebånd, en brutal maktkamp og personlige offer. Hovedpersonen er politikvinnen Hanna Svensson.

Gå lange turer med disse to luringene

Kose meg med å skrive nye innlegg til bloggen, ta nye bilder og kanskje lage en oppskrift eller to.

En tur til Stavern for å se på påskeutstillingen

Glede meg til at han finingen her kommer hjem på langfredag

Sitte å gjøre ingen ting

Men først det blir det en tur til Sverige med folka mine. Ønsker dere alle en fin tirsdag.

Takk!



Har engasjert meg, ikke mye men litt i saken om nytt sykehjem i Kverndalen i Skien sentrum.
Torsdag kveld forrige uke ble det omsider bestemt at det nye sykehjemmet faktisk skal ligge i Kverndalen. For meg var det en glad-nyhet.
Jeg tar meg den frihet i å sitere hva Hans Edvard Askjer (KrF) sa på talerstolen under bystyremøtet (utdrag fra TA fredag 17. april)


Jeg syntes det er vakkert at vi legger det nye sykehjemmet på en plass hvor barnebarn og oldebarn kan droppe innom når de er i byen. Det vil også være enklere for ektefeller og samboere som kanskje ikke kjører bil lenger, men som vil komme på besøk. En kan trille bestemor ut på en fortauskafe, mens en tar en caffe latte.


Det er beskrevet som om jeg skulle ha sagt det selv. Selv om man flytter på sykehjem, er det ikke dermed sagt at man ikke er klar i toppen og ønsker å fungere som man har gjort hjemme. Mange har hatt problemer med å komme seg ut av hjemmet. Det har kanskje vært flere dager man ikke har sett eller snakket med noen. Det og komme til et sykehjem kan være befriende i forhold til det sosiale.

En av mine besteforeldre flyttet til Skien Sykehjem, hun stor trivdes og elsket at det var liv rundt henne. Det å flytte ut til Lyngbakken var selvfølgelig fint, men by-larmen forsvant. Det var ikke like hyggelig å sitte å se ut av vinduet, trille en tur ut på fortauet for å slå av en prat med noen eller bare se på bilene som kjørte forbi.

Det nye sykehjemmet som kommer i Kverndalen vil bli  investert  i min fremtid. JEG vil sitte på fortauet og snakke med mennesker, JEG vil få barnebarn på besøk som kan følge meg på kafè, JEG vil ha asfalt rundt meg til det siste, ikke en granskog jeg aldri har vært i, eller kan gå i.

Tusen takk Skiens bystyre!

Angst for angsten


 

Har du noen gang trodd at du kommer til å dø? Du får ikke  puste, hele kroppen skjelver, hjertet smeller i brystkassen, det prikker i fingrene og du er svimmel. Du mister fullstendig kontroll, du får en ut av deg selv opplevelse. Det er ikke dine ben som går, det er ikke du som svarer ja, det er ikke du som eksisterer. Du er i en boble, men du er ikke på innsiden av boblen, du står på utsiden og skjønner ingen ting.

Panikkangst!!

Det kommer fra klar himmel, du er ikke forberedt i det hele tatt. Du går fra å være verdens lykkeligste til å bli verdens mest ulykkeligste på få sekunder. Jeg har hilst på den ikke bare en gang, men flere ganger om dagen i ett helt år.
I ett år jeg var livredd for å gå ut, livredd for å besvime, redd for å gå i butikken, redd for å gå på kafe.
Kunne sitte på bussen helt til endestoppet, apatisk, klarte ikke å bevege meg.  Var konstant livredd for at panikken skulle komme. Kom den måtte jeg bevege meg, gå frem og tilbake. Puste, klype meg litt i ansiktet for å kjenne at jeg var der.
Jeg har gått ut døra hundre ganger, snudd gått tilbake, ikke beveget meg ut på en uke. Hjemme var jeg trygg. Det var angsten for angsten som var verst.


Dette her er veldig mange år siden. Og når det slapp, har jeg aldri hatt det siden.
Det var dessverre ikke samme fokus eller åpenhet om angst da, som nå.
Turte ikke si noe til noen. Folk måtte jo tro jeg var gal? Trodde at ingen andre hadde det, var bare meg det var noe alvorlig galt med.
Men med tiden lærte jeg å håndtere det, kjente signalene når det bygget seg opp, ble tryggere og turte etter hvert og bevege meg ut.

Det var et utfordrende år. Mestre det å være redd, bo i en fremmed by hvor jeg kjente få, kjenne på ensomheten
Men allikevel lærte jeg så mye dette året, det hjalp meg faktisk til å kunne hjelpe andre senere i livet. Det er godt og kunne si, jeg forstår deg. Jeg vet akkurat hvordan du har det. 

I dag er det et helt annet fokus og åpenhet rundt angst, og det er jeg så glad for.

#snakkhøytomdet

 

 

 

Hvorfor utsetter jeg ting?

Ole Brum tittet ut av vinduet og smilte
Han hadde ingen spesiell grunn til å smile
Men det var bare det at munnen føltes mye bedre når den snudde oppover,en når den vendte nedover

 



 

Lørdag morgen. La frem rent sengetøy før jeg reiste på en liten Prosecco-fredagskveld.
Bare ta ett par glass, skravle litt. Hjem tidlig!
Tenker at det er helt på sin plass at jeg legger på nytt sengetøy når jeg kommer hjem igjen på kvelden. Det burde jeg klare liksom.

Våkner dagen etter og fryser litt. Syntes dyna er litt rar? Hvor er dyna egentlig?
Dyna har vist blitt oppgradert til hodepute i løpet av natten og over-madrassen har blitt utnevnt til dyne. Utnevnelsen har skjedd uten at over-madrassen har gitt sitt samtykke!!! Jeg har nok garantert jobbet litt for dette samtykket gjennom natten.


Note to myself: Legg ALLTID nytt sengetrekk på FØR du går ut av den døra.

 







 




 

Klær på ønskelisten

Prekæs!!!

Jeg sansær det ikke sjæl, men når jeg hører andre prekær grenlænsk, tenker jeg bare å fy fåder.
Det høræs ikke brå ut. Tenker at jeg må tå mæ sammen, må preke penære. Jeg får litt pepper på ærbe når jeg sier ævtlook, men jeg har pråta sånn lenge.
Arbeider møe på dåtamaskinen, og må tå meg sammen for å ikke skrive feil på dåta`n. Dessuten blir jeg veldig sliten i ævvane og må tå en pævse innimellom. Då erre årreit med kaffi og kåke.
Jeg dånær når jeg kan mævvle marsipån lokket.

Av og til så dævvær jæ a latter æv. Då må jeg hente et hænkle for å tørke ævvane mine. Jæ kjenner så mange snåle folk og jæ båre diggær å være sammen med de. I påska ska vi slå på grillen og danse mellom hele nætta. Skikkelig årreit.

Tror jæ stoppær her, men ønsker`æ en såbla brå dag

Fjo!!!

Billy og jeg

 

 

Jeg føler meg faktisk privilegert over å ha oppleve 80 tallet. Foreldrene våre føler helt sikkert det samme om 60 og 70 tallet, og datteren min det samme om 90 tallet.

80 tallet var jo spesielt da. En liten revolusjon i seg selv, hvor det var lov til å gå med neonfarger både i klær og sminke. Buksene langt opp i livet med tynne belter. Jeg gråt en hel julaften av lykke, fordi jeg hadde fått rosa Millet jakke.  Mitt største idol var helt klart Billy Idol. Jeg kunne ha dødd for den mannen. Lyst hår, kule briller, skinn og lær, gikk bestandig i bar overkropp. Musikken. Det var liksom lov til å bli litt gæ`ærn, riste på krøllene som luktet Jane Helen Shampoo og hyle vilt.
Jeg var på en konsert med han i Skedsmo hallen. Gledet meg i flere uker. Tok buss men mange andre innover. Vi fikk plass helt foran. Er det mulig!!! Og der kom han, ut av en mengde med røyk, bar overkropp, lang skinnfrakk og med den elvis leppa. Dåååååån??. Ble svimmel, fikk ikke puste, så bare sorte prikker og en røde kors mann. Kjente han dro meg over gjerde, kollapset på en matte. Pokker!! Hadde ikke tid til å ligge der. Fikk ett glass vann og ble løftet over igjen. Beste konserten ever. Jeg var forelsket i hundre år fremover.

 

 

Så, for en stund tilbake så jeg at Billy Idol skulle komme til en festival i Norge. Holmenkollfestivalen i Oslo. Passet perfekt. Nå skulle jeg jammen meg oppleve han på nytt, men fikk ingen folk med meg. Det var midt på sommeren og alle var opptatt. Pokker heller, jeg må finne på noe lurt. Meldte meg som frivillig til festivalen og krysset av for hvor og hvilken dag jeg ville jobbe. Jeg fikk hele festivalen gratis. Reiste innover tidlig en fredag. Fant hotellet, sjekket inn og reiste opp til kollen. Ble vist inn i frivillig-teltet, og der var det mange i samme situasjon som meg. Alene. Ble kjent med mange hyggelige mennesker, stod i baren hele kvelden og natta. Fikk med meg både Rihanna og Kiss mens jeg serverte. Lørdagen var det min tur til å dra på konsert. Tok banen opp igjen tre timer før konserten skulle begynne fikk plass helt foran. Meg og en dame til på 40 + . Hun var også alene, og etter ett par tuter med rødvin var vi godt i gang. Arenaen fylte seg opp. 80 tallet kom tilbake for fullt. Var allsang faktorer til tusen,  jeg hadde ikke stemme på flere dager. Utrolig morsomt. Og han var like snasen han (kniiiiis!!)

 

Om du lurer på om du skal melde seg som frivillig på en festival en gang? Kjør på!!! Var kjempegøy !!!

 


Billy i Kollen




PS! Bildene har jeg "lånt" fra siden hans, håper han tar kontakt og sier at jeg ikke får lov.




 

En sann fristelse

Den følelse når du har planlagt salatblad uke, mens velferdsgruppa på jobb har lagt andre planer.

#jeg#eier#ikke#selvdisiplin#diggerpåske

Sorry

Sorry Linus, jeg mente det ikke denne gangen heller.

Han står alltid og logrer når jeg skal reise. Bortsett fra når jeg skal på jobb får han som oftest være med. Denne gangen skulle jeg i butikken. Linus er med. De har laget en fin hundeparkering med kroker til å feste hunde-båndet på. Han elsker å stå der, er sikkert mye godsaker å lukte på.

Vi går fornøyde bort, jeg knyter båndet fast i kroken og går inn i butikken. Handler det jeg skal ha, snakker med kjente, betaler, går ut av butikken og rusler fornøyd hjem igjen. Slår på radioen, begynner på middagen og nynner litt for meg selv. Roter litt i skuffen, flytter på ett tygge-ben og får en følelse av at jeg har glemt noe. Kommer ikke på det i farta og fortsetter på middagen. Så slår det meg helt klart hva jeg har glemt. Å svarte!!! Bikkja, står fortsatt utenfor butikken.

Den følelsen når jeg løper tilbake for å hente han er ikke god, og det er drit flaut å komme fra parkeringsplassen og liksom ikke inne fra butikken. Det øyner ingen tvil om at jeg faktisk har glemt han.

Men han sitter der han, og han blir veldig glad for å se meg. Jeg har gått rett forbi han og hjem. Han har nok sett det og bare tenkt: "nei, ikke nå igjen"

Sorry, sorry, sorry.......ekstra godbit på vei!!!

Det er så stille

Kollapset på puta i går kveld, bråvåknet klokka 0700 i dag tidlig av at underbevisstheten min tok en litt forsinket 1 april spøk. Var sikker på at det var mandag......!!!! Stod på gulvet før jeg skjønte det selv. Hundene bråvåknet, knurret og var klare for attak. De har nok aldri opplevd meg så fort opp av senga før, og de skvatt skikkelig begge to, men nå vet jeg isåfall at de virker, som vakthunder.

Adrenalinet stod på høygir så umulig å få sove igjen, dessuten så er det helt stille i huset. Jeg er vant med det, men begge trolla bor hjemme om dagen så det er full fart. Det er bestandig lyd her tidlig på morgen. Dodøra, en som er tørst, TV som står på, en telefon som piper, latter, men i dag tidlig var det helt stille. Begge er på hver sin helgetur.

Tenkte det kanskje kunne hjelpe med en hyggelig frokost, men nope. Fortsatt stille. Får bare aktivisere meg selv stort i dag, og den første det kommer til å gå ut over er Linus. Sorry lille, men ikke nok med at jeg skremmer livskiten av deg på morgenkvisten, du må dusjes i dag også.

Han var med med på byttedagen i går på biblioteket. Vi var ute i flere timer, det straffer seg i dag med en dusj.

Ønsker dere alle en solfylt fin søndag.

carpe diem :)

Ble du lurt i går?

Helt uvitende om at han skal gjøre det værste han vet i dag.

Det er ett party på gang

Party på lørdag!!!! Oi…… som jeg gleder meg. Begynner allerede på mandag og sjekke yr.no for å planlegge hva jeg skal ha på meg. Sjekker klesskapet og finner ut at jeg absolutt ikke har noe å ha på meg. Nada!!!. Skapet bare gaper tomt mot meg, og de kjolene som jeg bare måtte ha en gang i tiden er helt uaktuelt å ha på seg. Feil farge og feil form. Er bare å komme seg ut på kjøpesenteret og raide butikkene. Unnskyld, men jeg må bruke ordet igjen, jeg hater kjøpesenter.

Kan ikke utdype det akkurat noe mer enn det, men jeg bare liker det ikke. Alt for mange mennesker og alt for mange blide kassadamer som sliter med salgsstatistikken sin. Jeg har lyst til å gå i ro og mak, prøve de klærne jeg har lyst til å prøve. Har ikke lyst til å spørre noen om de kan hente kjolen i en større størrelse. Jeg har lyst til å være i fred. Men det er mange som liker kjøpesenter, det er en sosial greie, så det handler vel ikke om kjøpesenteret men det handler om MEG.

H&M er fint. Det er litt for stort til at butikk damen løper etter deg for å yte den beste servicen de kan. Finner en kjole jeg kanskje liker, tar den i ett nummer for stor. Har sluttet å være optimist. Finner det største prøverommet helt og kler av meg. Mister kjolen på gulvet, bøyer meg ned for å ta den opp og skvetter altså så til de grader til når jeg skal reise meg opp igjen. Å inn i svarte!!!! Speil du kan se deg selv bakfra ja. Var den bleike store baken der min?? Må neste kikke meg rundt for å se om det er flere i prøverommet. Det er jo selvfølgelig ikke det. Kjenner at jeg blåser i hele kjolen, kler på meg og kommer meg ut. Vandrer litt rundt på senteret helt tom i blikket, nesten i sjokk over hva jeg akkurat så i speilet. Vurderte tidligere en burger på Mc`ern, men helt fullstendig uaktuelt, reiser hjem.

Roter litt i skuffer og skap! Finner en kjole jeg ikke har brukt på evigheter og ser meg fornøyd med det. Googler litt for å finne ut hva som er det siste innen party sminke og hår. Finner ut at jeg er alt for gammel, kjører min egen stil. Mandag overstått, tirsdag, onsdag, polet torsdag, jaiii det er fredag og endelig lørdag !!!!

Står opp tidlig og vasker huset. Er bestandig greit å være forberedt, for på søndagen er det vannrett i sofaen. Tar et glass vin mens jeg sminker meg, nynner til 80 talls pop og tar imot gjestene fin på vin. Bare kos med jentene, kommer i kjempeform og heisan broren min har glemt igjen whisky flaska si…….

Våkner dagen etter med kjolen tvinnet rundt kroppen, veska er fortsatt på skuldra, bikkjene spiser restene av kebaben på jakka mi. Det er søndag, det er snart mandag …. på tide å sjekke yr.no igjen.

Beklager bildene. Tenkte jeg skulle lage noen morsomme illustrasjons bilder, men det ble jo bare helt mislykket. Det er noe med det å se seg selv bak. Oi oi oi. .

Frk.Foccatcia på facebook

Dette er mitt innlegg nr. 40 og jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at så mange kom til å lese det jeg skriver. Dette er bare så overveldende. Alle tilbakemeldingene jeg får er helt konge. Jeg har ledd og jeg har grått. Hele registeret er med. Jeg begynte jo å skrive litt fordi jeg ville ha en hobby, tiden var der, dessuten ville jeg ha en side å henvise til når noen ville ha foccatcia oppskriften min. Det har nesten ikke blitt matoppskrifter i det hele tatt. Har hatt så mye annet på hjertet. På statistikken inne på blogg.no står det nå at 7000 har klikket inn på de 40 innleggene jeg har lagt ut. Helt fantastisk. Tusen tusen takk for at du leser og tusen takk til alle som deler.

Jeg tenkte jeg skulle skille litt mellom min egen Facebook side og Frk.Foccatcia sin side. Jeg vil derfor bare legge ut innleggene på Frk.Foccatccia siden fremover. Hvis du liker siden vil du automatisk få opp alle innleggene. Dette for å slippe å dele alt på min egen side. De som ikke ønsker å lese, slipper da å få alle delingen mine. Føler det blir mer ryddig å ha alt på ett sted. Jeg håper du vil gå inn å like siden min.

Nå er jeg klar for fredag og jobb, og som alltid har Linus ett lite snev av håp om å få bli med. I morgen er der lørdag og partytime..... det skal også morgendagens innlegg handle om. God fredag alle sammen :-)

Ja, dette vil jeg være med på

Jeg er kanskje ikke den rette til å annonsere for bruktsalg etter gårsdagens innlegg, men dette var noe som fanget min oppmerksom.

Leste i avisa at det skal være bytte dag av klær på biblioteket i Skien førstkommende lørdag. Har ikke engasjert meg så mye i dette tidligere, men jeg ble virkelig overrasket over miljøgevinsten her. Dette arrangementet ble vist utført i fjor også. 120 plagg ble bytter i Skien, men på landsbasis ble det byttet totalt 15 330 plagg. Det vil si en miljøgevinst på sparte 76 mil tonn karbondioksid, like mange tonn vannforbruk og 14 tonn kjemikaler. Wow!!! Det var heftige tall. Alle monner drar, så til lørdag kl 12.00 skal jeg så absolutt reise ned med noen klær. Finner jeg ikke noe å bytte til håper jeg uansett at mine klær kan komme til nytte for noen andre.

Disco feber

Skulle skynde meg til bussen her om dagen. Løp forbi en skobutikk. 70 % avslag stod det. Blinket ut noen hvite jogge sko på stativet. Jøss!! Er de på salg? Er ikke de i skuddet akkurat nå? Registrerte at det var min størrelse, kikket på klokka. Måtte løpe til bussen. Kom hjem, spiste middag og angret på at jeg ikke hadde tatt neste buss så jeg kunne kjøpt de skoa. Irriterte meg godt over det og bestemte meg for at jeg skulle ringe ned neste morgen for å høre om skoa fortsatt stod der. Ny dag, jeg ringte, de var der fortsatt, ikke noe problem, de kunne holdes av.

Jeg reiste rett til skobutikken etter jobb og fikk skoa i handa. Prøvde de og innså at jeg kom til å gjøre et skikkelig kupp. Gikk til kassen og skulle betale. "Er du klar over hva slags sko dette egentlig er?" spurte kassadamen litt forsiktig. Ehh!!! Nei!

Hun tok opp en lade-kabel fra esken og fortalte litt lattermild at jeg var i ferd med å kjøpe blinke-sko. Slike som sønnen min hadde gråtet seg til hvis han var 4 år. Er det av og på knapp på de tro? Ja det var det. Shit eller, jeg tar de.

Begge trolla var hjemme da jeg entrer stuen lykkelig med med nye sko. De kikket på de og var enige om at de var kule. De var kule helt til jeg tok frem ledningen og fortalte hva det var. De sa ikke så mye, men tenkte vell sitt. Han minste gikk og ladet de, og vi fikk altså helt latterkrampe. Snakk om å gjøre århundrets kupp.....

Pute Tv

Jeg hadde bare så bestemt meg for å ikke se på Paradise Hotell i år. Fikk faktisk litt kritikk i fjor for at jeg så på det. Voksne dama sitte der og se på pærræ liksom. Men jeg så det av to grunner. 1. Fordi sønnen min på 14 så på det. Er greit å følge litt med på hva som faktisk skjer i hans verden og Carl Axel som var kongen på Paradise i fjor er absolutt ikke en person jeg ønsker at sønnen min skal ha som forbilde. Er greit å ha en dialog rundt det, og det er interessant å høre hva han tenker og mener. 2. Jeg ble hekta på selve spillet. Hvem som blir forelsket i hvem er uvesentlig. Det er spillet som er morsomt å følge med på.

I år bestemte jeg meg altså for å ikke se på programmet. Det har nå vart i over 14 dager og spillet er godt i gang. Begge barna mine ser på og jeg har tatt meg selv i og spørre flere ganger om hvordan det er på hoteller i år. Jeg har skrollet fort over artikler som omhandler programmet kun for å ikke bli engasjert. En kveld satt jeg og så på NRK programmet Sofa. Der hadde hele familien på fire samlet seg for å se på Paradise Hotell. Faren i huset reiste seg og gikk, mens moren ble sittende igjen med begge døtrene. Og den som faktisk ble mest engasjert var MOREN. Oh jes!!!

Lastet ned Viafree og brukte en ettermiddag på å se alle episodene. Får blåse i kritikken i år også.......

Ny uke, ny energi

Det er lørdag kveld. Jeg har ramlet ned i sofaen med teppe, raggsokker, rødvin og sjokolade.

Alle sier at en blir så sær av å være singel for lenge. At man lager sine egne rutiner, ingen ting skal deles og en gjør akkurat som man vil. Mulig det finnes noe sant i det, men jeg føler meg ikke sær. Jeg deler hus med to mennesker til. En på 15 år og en på 22. Vi er alle tre forskjellige individer, med forskjellige personligheter. Vi gir, vi tar, vi deler og opplever ting sammen og hver for oss. Jeg liker å være sammen med andre, jeg liker og skravle, jeg liker å bry meg og jeg liker å være alene. Jeg er skrudd sammen slik, at av og til må jeg ha en time out. La alle tanker fly, drikke ett glass vin, synge høyt, fråtse i fymat og bare være i min egen lille verden. Slik henter jeg ny energi til nye dager. I helgen har jeg hatt en slik kveld. Nå er jeg super klar for en ny uke. Det er mandag og livet smiler.

Carpe diem :-)

Den utvalgte

Jeg har hatt mange jobber. Kan nevne noen:

Frisørsalong, gatekjøkken , matbutikker, flere diskoteker og barer, dagmamma, egent firma, jobbet for Løvenskiold og Canal Digital.

Jeg digger hver eneste jobb jeg har hatt. De har gitt meg mange gode og nyttige erfaringer, men det er en jobb jeg aldri følte helt jeg presterte i. Følte meg kanskje litt lost. Det kan ha noe med selve interessen for transportmidlet og gjøre.

Jeg skulle søke på skole og mottok derfor dagpenger en periode. Helt ryddig at jeg måtte ta de jobbene jeg fikk via NAV. En dag dumpet det ned et brev i postkassa.

Møt opp på NSB sine opplæringsskoler på brygga i Oslo mandag kl 0900. Selvfølgelig kunne jeg det. Ikke noe problem. Møtte opp, og ante ikke hva jeg skulle eller hva slags plan som var lagt for meg og de femti andre som også hadde møtt opp.

Hei hei, og velkommen til dette informasjonsmøte, sa mannen fra NAV. Nå er det seg slik at NSB trenger en god del nye BILLETTØRER og dere er de utvalgte.

Møt opp her i morgen tidlig, start ett tre måneder langt opplæringsprogram, eller glem dagpenger de neste to månedene. Herregud!!! Hadde de tenkt å sende meg ut for å selge billetter på togene? Tog liksom, hva slags forhold har man til tog. Du reiser fra A – B. Går av, og tenker ikke noe mer på det toget.

Tre måneders opplæring. Vi lærte de forskjellige sonene i Oslo, priser, gangetabellen, service, litt teknisk og hvordan man skulle gi signaler til konduktøren som var sjefen. Fikk skreddersydd en uniform og ble dyttet inn i toget med lua på halv tolv og ferske billetter i konduktør veska. Svetta som en mann og var dritt nervøs. Første turen jeg hadde var fra Eidsvoll til Oslo S. Ett togsett fra krigen, med dører fra tog til tog som rakk meg til halsen. Jeg måtte bøye meg ned hver gang. Men så forstørra og stresset som jeg var husket jeg jo aldri det. Slo hodet sikkert ti ganger. Var svimmel og uvel og ville bare hjem. Ikke visste jeg hvor jeg var hen heller. Eidsvoll???

Etter hvert kom jeg over på de nye togene. Kom godt i gjenge og solgte billetter som bare det. Hadde satt meg opp på tidlig turnus, så kjørte ofte tomt tog ut til Ski for å ta med alle pendlerne inn til Oslo.

Jeg kan si det slik at det var ofte pendlertoget reiste uten en billettør om bord. For jeg sovnet ofte på toget ut til Ski og havnet i Ås. Jeg hater Ås. Brukt noen timer på den perrongen der for å komme meg tilbake til start. Jeg satt også modell for Tone Lise akademiet på den tiden, så jeg hadde negler som var veldig lange. Det betydde at hvis jeg mistet en mynt på gulvet, klarte jeg ikke å ta den opp igjen. Måtte be en av medpassasjerene om å plukke den opp for meg. Jeg gikk høygravid og jobbet der også, fikk spesialsydd uniform. Så ut som en klovn.

Og tegnene jeg skulle gi til konduktøren når alt var klart og vi skulle kjøre igjen. He he, jeg skjønte ingen ting. Opp, ned, grønt, rødt.

Jeg tror de fleste konduktørene som så at de skulle jobbe med meg, tenkte: Å NEI, ikke det lange spetakkelet der nå igjen…..

Jeg jobbet der i halvannet år…….

Obs obs!!! Lyktestolpe på tur

Det er vår og det betyr at sykkelen skal opp og ut fra kjelleren. Gikk ned i kjelleren for å hente den opp, men nei, ikke noe sykkel. Søren også. Har jeg satt den en annen plass. En sykkel liksom, jeg burde jo ha sett den? Gikk ned en gang til. Borte vekk. Tenke, tenke…. hvor syklet jeg siste turen i høst? Jo, den syklet jeg tydeligvis bak huset, for der stod den. Inntil husveggen. Jøss!!! Det har jeg ikke fått med meg at den har stått ute i hele vinter. Ja ja! Den har stått utenfor Lundetangen i 14 dager også den, ulåst. Uten å bli stjålet. Leita litt da også før jeg kom på hvor den var.

Endelig funnet sykkelen. Triller den til verandaen for å sjekke forholda. Alt så OK ut, må bare ha litt luft i dekkene. Det fikses lett.

Jeg var like tidlig i ute med å ta opp sykkelen i fjor også:

Egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg er så ivrig på å få den klar til våren. Jeg er jo livredd for å sykle.

Jeg vet ikke helt hva det er for noe, men kanskje en kombinasjon av fart og at jeg er 180 cm høy. Fallhøyden er stor. Jeg føler meg litt ustø oppe på det sete, niholder i styret. Blir sliten, får vondt i nakken.

Og hvordan skal man få snudd på hodet og se til høyre og venstre etter biler når jeg må ha fokuset rett frem? Fortauskanter, mennesker og biler. Det er mange hinder. Resultatet blir at hver gang jeg må se om det kommer bil eller annet stopper jeg sykkelen helt. Går av, ser til alle kanter så klar for å sykle igjen. Er veldig slitsomt egentlig, stopper mer enn jeg sykler.

Hjelm?? Jeg ser ut som en lyktestolpe på sykkel tur.

Ja ja, nå er i så fall sykkel klar for vår, og den er klar for påsken. Syklet i påsken i fjor også jeg. Hjem fra påsketrav. Rart hvor uredd og verdensmester en blir etter ett par kalde. Hele venstresiden min var vel så å si blå. Broren min syklet ved siden av meg og støttet meg med en hånd på skuldra. Han fungerte som et levende støttehjul. Selv om bildene er screena fra en filmsnutt og er av dårlig kvalitet skjønner du sikkert hva jeg mener. (det ser ut som vi ikke ler, men vi har totalt latterkrampe )

Treffer du en lyktestolpe på sykkel tur i nærmeste fremtid, behøver du ikke å få dårlig samvittighet hvis du ikke hilser. Jeg blir i grunn bare veldig glad, er så slitsomt å måtte stoppe sykkelen for å vinke. Men jeg ser deg og jeg forsøker absolutt ikke å flørte med deg. Blunkingen er bare min måte å hilse på uten å ta hendene fra styret........

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Lene Renate

Lene Renate

43, Skien

Hei. Velkommen inn til meg. Min lille hverdagsblogg, litt om barn, litt om mat, litt om meg, ja rett og slett litt om alt. God lesing.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits